Phnom Penh

Phnom Penh har overraska oss positivt. Etter å ha lest og hørt litt av hvert, hadde vi ikke de høyeste tanker og forventninger om hovedstaden. Våre lavere forventninger ga oss sikkert derfor en positiv opplevelse. Byen er stor nok, men ikke fullt så kaotisk og masete som forespeila. Det er fint å gå rundt her, og byen har både moderne og slitne områder som enhver annen storby. Vi fant oss fort et sted å bo i nærheten av buss-terminalen vi ankom og skal reise fra. I følge de fleste bookingstedene på nettet, er det ikke mye å velge mellom når det gjelder billige steder å bo, men hvis man ser bort fra dette og bare møter opp på et av de mange gjestehusene som ikke er på nett, kan man få en ok pris og et greit sted å bo i Phnom Penh. Ellers har byen mange templer, markeder, et kongelig palass, det infame Toul Sleng-museet etter S-21 fengselet, og litt utenfor byen har man The Killing Fields. Vi har fått med oss noe av dette og lært en del om Kambodsja og landets mørkere sider og historie, men også sett en by med en befolkning i utvikling og på vei opp og fram.

Egg på pinne er vanlig "gatemat" her i Kambodsja. De stikker hull i eggene, suger ut innholdet og pisker det med litt krydder før de dytter det tilbake i egget igjen. Så stikkes en tynn pinne tvers igjennom egget og det hele blir grilla til det er ferdig. Det ser litt merkelig ut, men smaker som grilla kylling. Vi fikk disse eggene av en Kambodsjansk jente som vi møtte da vi skulle ta bussen fra Sihanoukville til Phnom Penh. Hu jobba på et hotell drevet av en nordmann(!) i Sihanoukville :)

Utsikt fra en balkong på gjestehuset vårt (Ly Hor Guesthouse) i Phnom Penh. Et stort kjøpesenter rett fram, og det sentrale markedet 150m skarpt t.h. Buss-stasjonen vi kom fra ligger også bare noen hundre meter unna.

Wat Phnom er et buddhistisk tempel bygget i 1373, og er med sine 27 meter det høyeste religiøse monumentet i Phnom Penh. "Phnom" betyr "fjell".

På en varm dag i byen var det godt med en Leo ved bredden av Tonle Sap-elva. Denne elva møter Mekong-elva litt nedenfor her vi sitter i Phnom Penh.

Mot elva tvers overfor det kongelige palasset står denne store oppsatsen med bilde av kongen. Dagen bildet er tatt, 29.oktober, var det 11år siden han ble kronet.

En del av det kongelige palasset i Phnom Penh. Det er et stort inngjerdet område med mange bygninger.

En munk sitter og spiller på telefonen sin :) 

Et par damer slapper av i skyggen av en statue i en park i Phnom Penh.

Uavhengighetsmonumentet i Phnom Penh ble bygget i 1958 for frigjøringen fra Frankrike i 1953. Ved nasjonale feiringer blir det tent en flamme i skåla som står midt i monumentet. Dette gjøres ofte av en kongelig eller en annen offisiell person av høy rang.

Her er vi på vei i en Tuk Tuk til The Killing Fields som ligger ca.15km utenfor Phnom Penh. Sjåføren tok en "snarvei", så vi humpa avgårde det siste stykket. Det virka som han var overraska over at det var så humpete, så det var kanskje en stund siden sist gang han kjørte noen ut hit. Vi tok en annen vei tilbake :)

Memorial Stupa inne på Choeung Ek Genocidal Centre (The Killing Fields). Denne ble reist i 1988 for å minnes de 17000 menneskene som ble drept her mellom 1975 og 1979 da Pol Pot og Røde Khmer herja i landet.

Inni stupaen ligger hodeskaller og bein til over 8000 av ofrene kategorisert og fordelt over 17 etg glass-hyller. Disse er gravd opp fra massegravene i området. Det er fortsatt en del av massegravene som ikke er rørt av forskjellige grunner.

Røde Khmer brukte mange metoder og typer verktøy når de drepte folk her. Noen ble skutt, men dette ble for dyrt i lengden. derfor brukte de stort sett jordbruksredskaper som økser, macheter, bambus-stokker, hakker o.l. De brukte til og med noen skarpe deler av en sukkerpalme-stamme til å skjære over halsen på folk. Vi så denne palmen her, og kantene kjentes ut som bølgete sagblader.

Rester av bein og kjever med tenner som har blitt funnet i bakken på området. 

Det kommer stadig til syne bein, tenner og klær som presses opp av bakken. Spesielt i regnsesongen. På bildet ser man et eksempel på dette.

 Treet på bildet kalles "The Killing Tree". Dette ble brukt på små barn. Barna ble holdt i føttene og svingt inn i treet til hodet knuste. Deretter ble de kasta rett i massegraven som ligger rett ved siden av der det er satt opp en slags hytte nå. I denne graven ble det funnet over 100 kvinner og barn. På tre-stammen fant de rester av hår, blod og hjernemasse.

Til venstre henger uniformene til kvinnelige og mannlige medlemmer av Røde Khmer. Til høyre er et utvalg av verktøy som ble brukt til drapene her på Killing Fields. Dette er utstilt i museet på området.

Etter Killing Fields dro vi til S-21 (Sikkerhetsfengsel nr.21) som nå kalles Toul Sleng Museum. Dette er en skole som Røde Khmer gjorde om til fengsel for såkalte motstandere av regimet. Her ble folk torturert, ofte til døden, for å fremkalle tilståelser av forbrytelser som aldri var begått. Folk tilsto ofte bare for å slippe mer tortur. På bildet ser man et treningsapparat fra skoletiden som ble brukt til galge av Røde Khmer. Folk ble bakbundet og heist opp med tau festa rundt håndleddene. En meget smertefull stilling. Når de ble tatt ned igjen ble de halvveis drukna i krukker med stinkende vann (også med på bildet under galgen). Dette kunne fortsette en god stund. De hvite klossene på bildet er gravene til de siste 14 som døde her i S-21 før Røde Khmer ble nedkjempet av Vietnamesiske styrker i 1979.

Portrett av Saloth Sar alias Pol Pot (Bror nummer en) malt av en innsatt. Maleren var blant de 7 overlevende i S-21 pga sin dyktighet som maler. 

Bilder av ofrene/innsatte i S-21. Fra 1975 til 1979 var det 14-20000 fanger her totalt. Det burde finnes mer nøyaktige tall, for Røde Khmer holdt nøyaktige registre over fangene. De ble til og med målt og veid ved ankomst. Listene ble nøye fulgt opp hele veien for de som ble kjørt til Killing Fields og drept der også for å forsikre seg om at ingen rømte eller slapp unna. Det var uansett mange som endte sine dager under tortur her i S-21. 

De som ble drept på Killing Fields fikk ofte bind for øynene og var bakbundet da de møtte døden og ble dytta ned i en massegrav.

En av bygningene i S-21. Hele familier ble ofte drept under påskudd av at "hvis man skal fjerne gresset, må man ta med røttene også". Pol Pot var redd for at eventuelt gjenlevende slektninger skulle ta hevn for ugjerningene som var gjort mot familiemedlemmer. Han sa også "Det er bedre å drepe en uskyldig enn å la en skyldig unnslippe". Målet til Pol Pot var å nullstille landet og starte på nytt fra år 0. Alle intellektuelle, religiøse og utenlandske personer skulle utryddes. Han ville ha en nasjon av bønder som skulle gjøre landet selvforsynt. Penger ble også avskaffet, da ingen hadde bruk for de i dette samfunnet av bønder som skulle dele likt på alt som ble dyrket. Problemet her også var at det ikke ble dyrket nok, så mange sultet i hjel og arbeidet seg i hjel. Mye mat ble også solgt ut av landet for å skaffe mer våpen til Røde Khmer, noe som ikke hjalp på matmangelen i landet. Under de drøyt.4 årene som Røde Khmer herjet, ble ca.1/4 av befolkninga drept. Vi har sett tall mellom 1,7-3mill mennesker  drept av en befolkning på ca.8mill mennesker. Det er et enormt tap.

Forskjellige celler satt opp i det som tidligere var klasserom i skolen før det ble gjort om til Sikkerhetsfengsel nr.21. Noen av cellene var ikke mer enn en skulderbredd brede. 

Vi gikk noen mil rundt i Phnom Penh og fikk se både fine og mindre fine sider av byen. 

Ingunn i en markedsgate på vei ut mot elva.

Dagene i Phnom Penh har vært fine og lærerike, selv om det vi har lært stort sett har vært om dystre og tragiske tider. Det er en del av landets historie og hører med ved et besøk her. I morgen tar vi bussen nordover igjen til Battambang - nest siste by for oss i Kambodsja.