Saigon

Reisa fra Seoul til Saigon (Ho Chi Minh City) var spennende på mange måter. Først var det vårt evige problem med overvekt. Vi har litt mer enn vi har lov til i både bagen og sekkene våre, så det er alltid spennende å se hvordan det går når vi sjekker inn. Det har gått bra hver gang hittil, men man vet aldri... Av erfaring vet vi at noen selskaper er veldig nøye med vekt på bagasje. Neste spenningsmoment var mellomlandinga i Hanoi. Vi hadde i utgangspunktet 2,5t der og skulle rekke å skaffe visum, hente bagasjen, komme oss til innenlandsterminalen og sjekke inn på nytt. Hadde lest en del historier om folk som hadde stått 1-2t i kø for å få visum, noe som hadde passa veldig dårlig for oss.. Heldigvis landa vi nesten 30 min før tida, og visum+immigration tok bare 30 min til sammen. Resten gikk også meget glatt, så vi satt en stund ved gaten og slappa av før flyet gikk til HCMC. Det siste vi hadde grua oss litt til var møte med taxi-sjåførene der. Vår erfaring fra tidligere besøk er at de er masete og på oss som klegg. Sånn var det ikke nå. Vi hadde lest om pris på taxi til sentrum og fikk en pris vi var fornøyd med ved å kjøpe en forhåndsbetalt tur til hotellet vårt. Det kosta ca.10kr mer enn vi kanskje kunne fått ved å bruke meteret. Risikoen da hadde vært at de kjører omveier for å tjene mer (noe som er normalt), og turen hadde blitt dyrere og lengre for oss. Vi hadde reist i 14t, og var veldig fornøyde med å komme raskt, enkelt og billigst mulig fram. (Skulle helst tatt buss, men de slutta å gå 30 min før vi landa). Totalt sett veldig fornøyde med reisedagen som hadde mange muligheter til å bli veldig dårlig :) Rart å være tilbake i byen for begge to...

 Vi rakk å spise frokost første dagen (som serveres i nabo-hotellet!), og kom tilbake til vårt eget rom før det bøtta ned ute. Hvis vi skulle tro værmeldinga var det sånn det skulle være hele tiden her: regn, torden, sol og overskya. Litt av hvert... Vi venta til det verste regnet ga seg før vi gikk ut. Resten av dagen var det vekslende yr og opphold. Vi gikk litt rundt i byen for å friske opp litt gamle minner og orientere oss. Det er 9 og 3 år siden vi var her sist... Dette er det sentrale postkontoret i Saigon. En meget fin bygning. Da vi var der, var det et brudepar som tok brudebildene sine med postkontoret i bakgrunnen.

På andre siden av gata for postkontoret, står denne kirken: Notre Dame. Ikke like stor som den i Paris, men fin denne også.

Typisk gatebilde i Saigon. Vi er enige om at dette må være den mest bråkete byen vi har vært i (til nå). Det er 10 mill innbyggere her. 6 mill scootere som kjører og tuter døgnet rundt. I tillegg har vi biler, busser og lastebiler som bidrar med enda høyere tuting. Det virker som om de styrer basert på lyd (som et slags ekko-lokalisering e.l.). De regner ikke med at noen ser de, så de tuter for å melde fra at "her er jeg". Så da er det bare å tenke seg noen millioner mennesker som signaliserer til en hver tid, døgnet rundt. Ellers er det en fin by. Spennende å gå rundt og se og lukte på alt som er rundt oss. På bildet ser vi folk som sitter midt i et kryss og slapper av og kanskje selger litt mat innimellom. Det sykler en Rickshaw forbi. De nevnte scooterne er til stede. Legg også merke til strøm-ledningene som er hengt "pent og pyntelig" fra stolpe til stolpe og samles til en dugelig spaghetti-porsjon der de møtes. Ville ikke vært den som skulle lete etter feil i nettet her :) Langs fortauene sitter de å selger fersk fisk, grønnsaker, nøtter, frukt og ferskt kjøtt. Luktene forandrer seg kontinuerlig fra gate til gate. Vi lurer litt på hvor bra kjøtt og fisk holder seg en dag ute i 35-40 grader, men det funker tydeligvis for de som kjøper det. Ett sted gikk vi forbi et sted som solgte grønnsaker. En hund gikk rundt og rundt oppi en kurv med salat eller kål og la seg til slutt godt til rette der. Sikkert mykt og godt :)

Byen har flere innendørs marked. Dette er det Russiske markedet. Det ligger litt utenfor det tetteste turistområdet, og er dermed mye roligere å gå rundt i. I tillegg var det etter vår erfaring billigere og hyggeligere å handle der. Det ble et par nye joggesko (på tide å komme i form igjen snart..) og et par nye regnjakker. Skulle kjøpt et par sko til, men der vi fant sko vi ville ha, var eieren aldri til stede. Vi kom tilbake 3-4 ganger over 3 dager uten hell. Dermed måtte vi inn i de mer kaotiske markedene i sentrum...

Vi "måtte" en tur til Cu Chi for å se og oppleve tunnelene der. Turen tok snaue to timer hver vei, og da var det bare å la seg underholde av alt man så langs veien. Scootere og mopeder brukes til alt som man ser. Lastebil er jålete... Bare å lesse på scooteren til den kneler eller hekte på en henger og fylle den til scooteren kneler... Det er intet mindre enn imponerende hva de får til med en liten scooter her i landet. Senest i dag så vi en som hadde med seg sine to hunder (kan ikke noe om hunder, men de var store - ikke noe veske-hunder) sittende der beina vanligvis skal være på scooteren. De sto med hodet hver sin vei. Trenger tydeligvis ikke stasjonsvogn selv om man vil frakte med seg et par store hunder :)

Framme i Cu Chi ble vi vist en propaganda-film fra krigen her. Det var veldig interessant å se og høre om krigen fra deres synspunkt. Vi er jo vant til å høre den amerikanske versjonen. På bildet er en modell av hvordan tunnelene er bygd og organisert. Det er til sammen over 250km tunneler i området. Her bodde folk i opptil årevis om gangen. Barn ble født her og det kunne gå flere år før de så sola. Øverst har de forskjellige bunkerser som gjør nytten som oppholdsrom, sykehus, kjøkken, møterom, verksted o.l. De øverste tunnelene lå ca.3 meter under bakken. Neste "etasje" lå 5-6 meter under bakken, mens det tredje nivået lå 9-10 meter nede. De lagde ekstra luftekanaler for å få nok luft ned. I tillegg hadde de "nød-utganger" til elver som man kan se til høyre på modellen. Tunnelene lå alltid så høyt at de ikke ble oversvømt i regntiden. Alle tunnelene ble gravd ut for hånd med små hjemmelagde spader og jorda ble frakta ut med flettede kurver. Det tok ca. 18 år å bygge alle disse tunnelene.

Her er en av inngangene til en tunnel.

Her står jeg oppi en annen tunnel-inngang. Sånne steder smatt de nedi og satt luka på plass over seg med blader eller annen kamuflasje oppå så den ble helt usynlig. Ingen handikap-dør der i gården...

Et av høydepunktene på turen til Cu Chi er å gå gjennom en del av tunnelene der. Dagens "turist-utgave" er laget litt større enn originalene. De er nesten 1 meter høye mot opprinnelig rundt 50 cm. Vi kunne gå maks 100 meter fordelt på tre nivåer. 3,6 og 9 meter under bakken som forklart tidligere.

Her er jeg i den trangeste delen av tunnelen. Her måtte jeg ned på alle fire noen meter etter å ha gått med 90 graders bøy i knærne siden starten. Rimelig slitsomt og varmt :) De som ikke ville gå hele veien, kunne gå opp ved flere anledninger i løpet av de 100 meterne. Tror de fleste i gruppa vår gikk opp ved første mulighet (etter 20 meter).

Etter 100 meter i tunnelene, kom jeg opp i denne bunkersen.

Vi fikk se forskjellige typer feller som ble brukt mot amerikanerne i jungelen rundt her. Vietnameserne var utrolig oppfinnsomme og smarte når det kom til å få mye ut av lite. Mange av fellene var også brukt til å fange dyr før mennesker ble en like stor prioritet.

Vi fikk smake Tapioca - en potetlignende rot fra Cassava-planten. Den var en veldig viktig matkilde under krigen. Rota kan høstes hver andre måned, men trenger ti måneder for å nå full størrelse. Vi dyppa den i en miks av sukker og peanøtter, noe som ga mer smak enn de sikkert hadde den gang...

Her er sandaler laget av bildekk-gummi. De ble brukt av Viet Cong under krigen. Sandalene kunne brukes begge veier. Dvs de var perfekte for å villede fienden ved at de ble brukt bak-fram. Dermed så det ut som de gikk motsatt vei enn de egentlig gjorde. Det tok 1 time å lage en sandal.

Tilbake i Saigon. Typisk gate med det nye Bitexco Financial Tower i bakgrunnen.

Enden av en park i Saigon. Rett bak til venstre for Ingunn er det kjente Ben Thanh-markedet. I denne lille, smale parken blir støyen fra biler og scootere betydelig lavere :)

Bitexco Financial Tower sett fra nære der vi bor.

Vi møtte en "nabo" fra Norge på hotellet vårt i dag. Vi var på vei ut og sto i heisen og snakka sammen da vietnameseren som sto der sammen med oss spurte på norsk om vi var fra Norge! Vi ble rimelig paffe og overraska. Vi hadde ikke akkurat regna med å møte en norsktalende vietnameser i heisen på hotellet, selv om vi jo kjenner ganske mange av de hjemme... Han var fra Lørenskog viste det seg. Artig møte :)

I morgen skal vi tidlig avgårde med buss ut til den lille kystbyen Mui Ne. Blir spennende å se hvordan standarden på buss er her. Vi forhørte oss litt rundt om priser og endte opp med å få prisen ned i godt under det halve av hva det kunne blitt hvis vi hadde tatt det første tilbudet vi fikk. Hva vi får for pengene gjenstår å se, men det er et stort og anbefalt selskap så det blir nok bra :)

Cheongju & Songnisan NP

Det nærmer seg slutten på oppholdet vårt her i Sør-Korea, men vi har vært et par fine steder de siste dagene. Etter å ha flydd tilbake til Busan fra Jeju, tok vi en buss til Cheongju. Planen var å ta en ny buss rett opp til Songnisan, men siden vi plutselig hadde fått to dager ekstra fant vi ut at vi ville tilbringe de i Cheongju. Byen er middels stor (rundt 600000 innbyggere) og  er en helt grei by. Vi gikk innom turistinformasjonen for å få hjelp til å finne et sted å bo (alltid et bra sted å starte). Nok en gang snakka de ikke engelsk, men ringte en som gjorde det. Etter litt frem og tilbake med telefonen, hadde vi plutselig et rom i nærheten til prisen vi ville betale. Samtidig som jeg snakka med den ene dama i telefonen, hadde nemlig to andre hivi seg rundt og ordna rommet :) Det er ikke hjelpsomheten det står på her... Vi sjekka inn, men gikk tilbake til infoen etterpå for å snakke direkte med hu som kunne engelsk for mer info. Vi fikk et morsomt råd da vi spurte om når vi måtte sjekke ut av hotellet: Vi kunne stort sett sjekke ut når vi ville siden vi var utlendinger som ikke snakka språket. Da eieren av hotellet heller ikke snakka engelsk mente info-dama at vi burde utnytte dette og at det ikke var noe problem hvis vi ble noen timer utover den vanlige utsjekkingstiden. Det var bare å trekke på skuldrene og spille uforstående mente hu :) Tidenes turist-info! Det virka uansett som om vi var de eneste gjestene på hotellet...

Vi havna i nok et slott. Virker som det er en populær hotell-stil her i landet :) Helt greit for oss. Vi liker det også :) Var forresten strøkent inni, med store og fine rom, og heisen var tapetsert med ku-skinn innvendig - gulv til tak :)

Cheongju er en moderne by med innslag av eldre stil som denne lyktestolpen.

Vi dro på en liten utflukt til et gammelt fort litt utenfor byen. Det minnet mer om en by-mur, men blir altså kalt et fort. Samme for oss. Vi fulgte denne muren rundt hele veien. Den var 4,2km og gikk litt oppi høyden på åser som lå rundt et område der det ligger en dam, en del hus og noen restauranter der som lever av turister og tur-gåere. Fortet heter Sandang Sanseong, og det var en fint tur.

Rundturen på Sangdang Sanseong ga flere fine utsiktsmuligheter.

Denne fine sommerfuglen satt midt i veien på turen vår rundt muren på Sangdang Sanseong.

På vei hjem fra turen på fortet, hoppa vi av bussen ved denne Gull-paviljongen i Cheongju.

1,5t på bussen tok oss til Songnisan. Vi rusla gjennom den lille byen og fant et sted å bo. Nok en gang er vi de eneste gjestene ser det ut til :) Vi sjekka inn (leverte penger og fikk nøkkel - ingen navn eller annen info nødvendig). De snakker ikke engelsk her heller... Etterpå gikk vi en runde i byen og kom over denne lille kunstige fossen/fontena.

Dagen etter var det dags for en lengre og mer anstrengende tur igjen. Vår tur i Songnisan nasjonalpark starta med et besøk i her i Beopjusa tempel. Buddhaen er 33 meter høy og verdens største i sitt slag (hva nå det betyr). Det er mye av "verdens største" sånne figurer... Den var uansett imponerende nok og fin å se på. Ved siden av står Palsangjeon Hall.

Her er et kart over turmuligheter i Songnisan nasjonalpark. Vi bodde i byen som også er på kartet her og gikk opp til Munjangdae Mountain. Derfra gikk vi til Sinseondae Rock før vi gikk ned til byen igjen. En runde på ca.15-16km med høydeforskjell på 650m.

Turen starta rolig, men etter hvert kom den uungåelige stigninga med sine mange trapper. Noen ganger av stein...

...andre ganger av tre... (nesten oppe på Munjangdae Mountain).

...og av metall (opp det siste stykket helt på toppen av Munjangdae Mountain.

Utsikt fra toppen av Munjandae Mountain (1054m.o.h.).

Mer utsikt fra toppen. Kan se den lille byen langt der nede.

Nok en gang møtte vi gjestfrie og veldig hyggelige mennesker. Vi satt og tygde på våre loff-skiver med sjokopålegg (normal tur-mat for en nordmann som ikke får tak i skikkelig brød). Plutselig sto det en kar foran oss med denne pakka som inneholdt 2stk Kimbap. Han gikk tilbake til bordet sitt og satt seg med de andre han var på tur med. (Ser de på bordet ved siden av oss). Vi takka så godt vi kunne. Noe som virker litt fånyttes når de ikke skjønner så mye engelsk. Vi begynte å spise og så sto han der igjen med en pose oppskåret ananas til oss! Mulig de syntes synd på oss siden vi satt der med loffskivene våre. Koreanere er meget seriøse på tur-maten sin. De har stort sett en haug med forskjellige retter. Disse hadde også med seg (minst) en flaske med noe lokal drikke som tydeligvis også er obligatorisk på tur. Vi fikk tilbudet om den også, men har smakt den før og var ikke frista til en ny smak... Dette ble et høydepunkt på dagens tur. Blir like overveldet og glade hver gang vi møter på sånn gjestmildhet :) Og det har blitt noen ganger her i landet, spesielt.

Kanskje noen som husker denne skapningen fra Seoraksan NP? Her var det også mange av de på hele turen vår :)

Toppen av Munjangdae Mountain sett litt fra avstand da vi gikk videre.

Det var fullt av slike store steiner "strødd" langs løypa vi gikk. Spesielt ned fra Sinseondae Rock.

Vi gikk en liten avstikker og fant denne sprekken i fjellet som ledet inn til et tempel.

Ingunn på tur gjennom fjell-sprekken til Gwaneumam tempel.

Selve Gwaneumam tempelet var helt nybygd, men dette lille alteret eller relikvieskrinet var mer spennende syns vi.

En av mange broer vi kryssa på veien ned fra fjellet. Mesteparten av turen gikk i skogen.

Fin natur på veien ned fra fjellet.

Et insekt av noe slag i Songnisan NP. Har brukt en del zoom her, men det var ganske stort også...

Nede i byen igjen sitter selgerne og venter. Her gikk det mest i tørka sopp og røtter og tørka???

Det var det siste vi hadde fra Sør-Korea. Skal tilbringe en ettermiddag i Seoul igjen i morra før vi flyr til Vietnam dagen etter. Gleder oss til nok et spennende land!

Jeju Island

Så er vi på en øy igjen. En relativt stor øy med ca. 600000 innbyggere, så vi får ikke helt øy-følelsen her heller. Men øya har mye å by på. Vi hadde planlagt litt strandliv og en topp-tur på øyas og landets høyeste fjell og kanskje et par dykk, men været og andre praktiske omstendigheter ville det annerledes. Dermed la vi nye planer og dette er hva vi har sett og gjort på øya:

Vi var litt usikre på om vi hadde kommet rett da vi gikk forbi her, men fant ut at adressen stemte. Det er her vi skal bo :) Det ser heldigvis bedre ut på innsiden. Det er et gjestehus som drives av en meget hyggelig og hjelpsom dame. Hu snakker ikke mest engelsk, men vi får ordna det vi trenger og regner med hu gjør det samme :) Hu vaska til og med klærne våre gratis!, og steiker egg til oss til frokost hver dag :) Vi så for oss masse bygge-støy her, men det har egentlig ikke vært noe i det hele tatt. En skal vel ikke skue hunden på håra osv...

Vi har juksa litt med bildet nok en gang og tatt bilde av en plakat. Kan ikke kjøre helikopter hver gang :) Dette er Seongsan Ilchulbong - et krater på østsiden av øya. Vi gikk opp på kanten på den ene siden så vi kunne se nedi. Som bildet viser hadde vi ikke det beste været... Regndråpene er ekte :)

Her er vi i starten av turen opp til kanten av krateret.

På innsiden av krateret. Det er trapper mesteparten av veien opp, og tar bare 15-20min å "bestige". Turen opp gikk greit, men så fort vi kom på innsiden ble vinden mye sterkere og paraplyen ble litt mer ugrei å ha med å gjøre... Den holdt oss stort sett bare tørr på hodet og skuldrene :)

Inni krateret på Seongsan Ilchulbong.

Ingunn i Manjanggul Lava Tube. Denne lava-tunnelen var 7,4 km lang, men bare 1km var åpen for publikum. Vi gikk i en liten lava-tube på Hawaii også, men denne her var mye større og helt annerledes på alle måter. Her kunne man se hvordan lavaen hadde rent og lagt seg på gulvet, langs veggene og hvordan den hadde laget forskjellige mønster i taket. Tunnelen var 23 meter bred på det bredeste og 30 meter høy på det høyeste.

Her kan man se "hyllene" som lavaen laget da den fløt gjennom her. Lava-tunneler oppstår når rennende lava kjølner og størkner i overflaten mens det fortsetter og renne inni. Etter hvert som flommen avtar, synker nivået av lava og til slutt har man en tom tunnel som denne. Det synkende nivået av lava gjør at veggene får slike hyller som dette eller bare striper av forskjellige slag i veggene. Hvordan de ser ut kommer an på sammensetning og farta på lavaen. Resultatet blir et gedigent kunstverk som denne tunnelen. Helt utrolig hva denne naturen vår får til...

Mer linjer i veggen.

Dette er en såkalt "Lava-flåte". Slike blir til når steiner som blir dratt med i lava-strømmen setter seg fast og lava legger seg rundt og gir de mønster på samme måte som veggene rundt. Denne er tilfeldigvis formet som Jeju Island og har av en eller annen grunn fått navnet Turtle Rock.

Dette er en Lava kolonne. Den 7,6 meter høy og den største kjente lava-kolonnen i verden. Slike blir dannet ved at lava renner ned fra taket og stivner etter hvert i en kolonne eller "haug"som denne.

Tilbake i byen igjen. Her står vi på Yongyeon Cloud Bridge og ser nedover elva. På andre siden av broa er havet på nordsiden av øya.

Yongduam (Dragon Head Rock). Det er ikke alle disse steinene som ligner like mye på det de har fått navn etter. Dette er et greit eksempel. Man ser et dragehode hvis man virkelig vil...

Slike stein-figurer har de overalt her. De kalles Bestefar-steiner og skal visst beskytte mot mye forskjellig hvis du har de stående hjemme i hagen e.l.

Vi tok en tur til den største byen på sørsiden av øya. Vi skulle egentlig hoppe av et annet sted på veien, men vi havna på feil buss. Vi pekte på en by på kartet da vi kjøpte buss-billetten. Vi ante at det kunne være feil buss, men bussen gikk med en gang, så det var ikke tid til å finne ut av det. Pekte på kartet og spurte sjåføren også, og han sa det var riktig buss, så da var det vel det tenkte vi... Vi kjørte forbi destinasjonen vår ganske langt unna, så da ble vi like gjerne med til andre enden av øya... Det er ikke alle som er like interesserte i å hjelpe eller forstå, og da sier de bare "OK" eller "Yes" når vi spør, og så blir det som det blir for oss :) Uansett... Vi gikk innom et marked i Seogwipo, og her har de et stort utvalg av Kimchi og andre syltede grønnsaker. Fargerikt og helt sikkert sterke saker!

Jeongbang Falls i Seogwipa. Da vi hoppa av bussen i denne byen var vi litt lost. Karta vi har fått tak i her er alle meget dårlige, så vi gikk litt på måfå. Vi fant etter hvert et slags turistkontor og gikk inn. Dama/jenta som satt der ga oss et litt skrekkslagent smil og så seg usikkert rundt på de andre i rommet. Ingen meldte seg frivillig, så hu heiv seg på telefonen og ringte noen som snakka engelsk. Etter litt frem og tilbake med røret mellom oss og hu, skulle det komme en dame som snakka engelsk. Det var egentlig ikke livsnødvendig, men her var det altså super service! Plutselig hadde vi to konsulenter som snakka greit engelsk og ville hjelpe oss på alle måter. Det viste seg at målet vårt (denne fossen) var like nedi gata så det ville ikke vært noe problem for oss å gå dit. Da vi skulle gå, var det en del nøling og noen reiste seg og gikk ut sammen med oss, så vi ble litt usikre på hva som skjedde. Det viste seg at de skulle kjøre oss dit vi skulle :) Som sagt - grenseløs service!

Hule lava-steiner i Jeju Stone Culture Park. Det var hit vi egentlig var på vei til å begynne med da vi havna på feil buss :)

Denne stein-parken var full av stein i forskjellige former. Veldig mange av de var gammelt verktøy eller figurer laget for beskyttelse eller andre formål. I tillegg var det naturlig stein med fine eller morsomme former som på forrige bidet. Disse skålene er morte-skåler som ble brukt til å knuse korn o.l. i før i tiden.

Stein-figurer av mennesker og skilpadder.

Mer stein-figurer...

I stein-parken hadde de laget en landsby med tradisjonelle gamle stein-hus. Dette var det eneste mennesket vi så der. Vet ikke om hu bodde der eller bare satt der for show... Var ingen andre enn oss der... Man vet aldri. Der ingen skulle tru at nokon kunne bu osv :)

Her var det en hel gjeng av Bestefar-steiner.

Disse ble kalt de 500 generalene. De hadde en historie, men husker ikke hele :) Det var stort sett store steiner med en liten "hode-stein" oppå. Mange morsomme figurer...

He rer en stein som avgir en skygge som ser ut som en bestemor som holder et barn på fanget. Hvordan oppdager de sånne ting???

Dette var alt vi hadde denne gangen. I morra er det tidlig opp og fly tilbake til fastlandet. Vi har plutselig fått to dager ekstra her i landet pga at flyet vårt til Vietnam ble endra til to dager senere. De sa det var pga sykdom. Vet ikke helt hvordan det fungerer her, men kanskje det var planlagt sykdom den 23. og 24. juni... Hvis det gjelder MERS, så er det vel ikke noe mer eller mindre sykdom disse dagene enn den 22. eller 25. juni som vi fikk tilbud om å bytte til? Ikke helt fornøyde med det, men det kunne vært verre :) Skal nok finne på noe å bruke de ekstra dagene her til.