onsdag 16. mars 2016

Chongqing til Yichang

Etter litt fram og tilbake ang hvor vi ville etter Fenghuang, endte vi i Chongqing. Vi fikk god hjelp av vår snille vertinne på hostellet vårt i Fenghuang til å søke etter tog og busser, og til slutt skrev hu en lapp på kinesisk til vedkommende i billettluka på stasjonen. Det var utrolig fint å kunne kommunisere på engelsk og få hjelp til alt vi lurte på. Det bodde en 19år gammel student der også. Han hjalp til på hostellet og var veldig ivrig til å praktisere det lille han kunne av engelsk da vi lagde dumplings sammen. Det var en veldig hyggelig kveld med de som jobba der og noen andre gjester. Kina har ikke vært bare fryd og gammen hittil. Det er mye knuffing og kø-sniking, bryske avvisninger når vi spør "feil" folk om ting de ikke skjønner, folk som harker opp hele lungeinnholdet og spytter både ute og inne, utrolig høylytte folk på gata, toget, bussen, markedet, butikken, naborommet osv... Åpenlys stirring har vi vent oss mer til, og oppdaget at de stirrer på sine landsmenn like mye. Det er bare sånn det er :) 


Chongqing hadde ikke så mye å by på for oss. De fleste drar hit for å starte et cruise på Yangtze elva, men det ble for dyrt for oss i forhold til hva vi føler det er verdt. Vi leste om denne gata eller bydelen som kalles Ciqikou Ancient Town. Vi var her tilfeldigvis på en søndag og det var vi ikke alene om... 

Noen av bygningene skal være flerehundre år gamle, men mange er grundig restaurert og fjonga opp for turistene. Det er stort sett bare mat og suvenirer å få kjøpt, men underholdende å gå en tur der. Det er et øredøvende leven fra alle folka og selgerne som prøver å overdøve hverandre. 

Et eksempel på noe av det mer apetittelige man kunne kjøpe. 

Jeg kjøpte en slags seig kake laget av ris-deig. Den var fylt av noe brunt sukkeraktig og smakte godt. Veldig rar konsistens :)

Baolun tempel lå i en avstikker fra den travle gata. Den eldste bygningen  (tror det er denne) var over 1000år gammel. 

Ny bydel i Chongqing. Her står de lokale drillpikene og øver. Dette er et vanlig syn i alle byer vi har vært. Folk samler seg og driver med forskjellig trening, synger, spiller eller andre ting som vi vanligvis gjør innendørs hjemme i Norge.

Huangjueping Graffiti Street. I denne gata var alle blokker og bygg malt og tegna på i livlige mønstre. 

I samme gata satt disse karene og spilte kort. Det var flere grupper rundt disse som hadde spill gående. Også et vanlig syn på gata, i parker og i husene til folk der man ser rett inn fra gata.

Dagens triumf! Vi dro til bussterminalen, stelte oss i kø og fikk kjøpe billetter til det stedet vi ville dra. Dette er ikke noe vi tar for gitt. Vi hade fått resepsjonisten på hostellet vårt til å skrive at vi ville ha to billetter til Fengjie med første mulige buss, på kinesisk. Det gjør ting litt enklere. Da er det bare å skyve lappen inn i luka og håpe at personen der begynner å skrive på maskinen sin og kreve penger. Ofte sier de på kinesisk hvor mye det koster, selv om vi akkurat har gjort en stum handel ved hjelp av en lapp. Etter litt skulderheising fra vår side, skriver de summen på en lapp eller vrir skjermen så vi får se summen der. Betalinga er tross alt det enkleste. Da betyr det at vi kommer oss videre :)

 Her er billetten min. De ser stort sett lignende ut alle sammen. Her ser dere sikkert lett hvor vi skal og hvor bussen går fra på terminalen:) Det er egentlig ikke så vanskelig når man har noen grunn-opplysninger. Vi har betalt 153¥ for bussen som går 13.30 fra gate B11, og jeg har sete 25. Når man vel finner rett gate kan man vise fram billetten for å finne ut hvilken buss man skal med. Mankan også sammenligne tegnene på billetten med det som står i vinduet på bussen hvis man føler seg trygg på at man har rett gruppe tegn å sammenligne med fra billetten, eller fra et kart på telefonen. Da er det bare å tolke evt forskjeller mellom vanlig kinesisk og forenklet kinesisk som også brukes ofte... Det ordner seg stort sett:)

Dette er en jukselapp vi har ordna i tilfeller da vi ikke har fått hele "bestillinga" oversatt. Denne er brukt nesten daglig. I Fengjie brukte vi den pluss begge telefonene og google oversetter for å finne ut når båten skulle gå dagen etter til Yichang. Etter at vertinna vår der vi bodde hadde tatt oss med flere steder (ingen snakka ett ord engelsk), fant vi ut at denne båten ikke gikk lenger. Det var ikke bare enkelt å forklare eller forstå selv med alle hjelpemidlene. Neste prosjekt ble å finne ut når bussen gikk i stedenfor. Det ble enklere (og viste seg å være feil da vi møtte opp morgenen etter. Bussen gikk 30min tidligere, men vi var tidlig ute og kom med). Selve innsjekkinga på gjestehuset der var også morsom. Vertinna skulle forklare noe og dura i vei på kinesisk. Da vi bare heiste på skuldre og gjorde alle tegn til at vi ikke forsto, begynte hu å skrive på kinesisk på en lapp istedenfor som om vi skulle forstå det lettere. Vi fortsatte å slå ut med armene og heise skuldrene, og hu begynte å skrive på en ny linje på lappen. Rimelig håpløst, men komisk. Sånn er det ofte. Vi har begynt å svare folk på norsk da de bare fortsetter på kinesisk. Spiller liten rolle hva noen av oss sier :) 

 Et av våre siste bad så slik ut. Vi har stort sett vestlig do, men har hatt et par av disse "sitte på huk doene" også. Her var det så trangt at vi knapt klarte å huke oss ned. Skulle man dusje, måtte man være forsiktig så man ikke tråkka nedi hullet. Vi droppa dusjen her fordi rommet og vannet var is-kaldt. Vi har dusja i lignende forhold andre steder her i Kina.

 Det har blitt noen timer på buss og tog allerede, og Kina har fantastisk mye fin natur å by på. Spesielt landsbygda og fjellområdene. Selv om rumpa er nummen og ryggen verker pga dårlige seter, ørene er svette og hodet surrete av all kaklinga til folk og tv'n på bussen, og føttene sveller i skoa der føttene er klemt mellom sekkene vi har på gulvet mellom beina fordi vi ikke tør legge de i bagasjerommet, er det fortsatt ganske givende å kjøre buss pga utsikten langs veiene :)

Yangtze elva ved Yichang. Sola stikker gjennom den vante disen vi har hatt over oss siden vi kom fra Hong Kong. 

En vår-yr Ingunn blant blomstrende trær ved Yangtze elva i Yichang.

Vi gjorde et siste forsøk på å få noe ut av turen vår i området rundt Yangtze elva - vi dro til den store demningen som dere ser på bildet... Den heter The Three Gorges Dam og ligger en drøy time med buss fra Yichang der vi bor.  Vi har litt ulik info om denne demningen, men den påstås å være værdens lengste med sine 2,3km. Vi kan ikke si at den var et mektig syn, for vi skimta bare deler av den. Som bildet viser var det lettere tåkete - samme været som vi har hatt hittil i Kina. Det ble dette bildet og en brødskive mens vi nøt utsikten, før vi tok bussen tilbake igjen.

Sånn ser den visstnok ut :) Bildet ser ok ut på mobil, men dårlig på større skjermer. Orka ikke bruke mer tid på å finne et større. Alt i alt var det kanskje like greit at vi ikke brukte 7000kr på et cruise i tåka på Yangtze elva. Det er dyrt nok i utgangspunktet om man faktisk ser noe fra båten, men i dette været blir det veldig bortkasta. 

Det mest fornuftige vi har gjort her i Yichang har vært å hamstre litt mat og snacks til fjellturen vår som vi beveger oss mot i morra. Vi har også fått ut litt penger etter å ha prøvd 9 forskjellige minibanker her i byen før vi "vant". De siste dagene har gitt oss mange skuffelser og i overkant mye bryderi og motgang, så vi håper på en opptur på flere måter når vi skal på tur i nasjonalparken der de har de berømte "Avatar-fjellene". Kina tærer hardt på tålmodigheten og viljen, så man trenger å oppleve litt ekstra "WOW!-steder" for å heve moralen. 

Håper dere setter pris på innlegget, for det har tatt noen timers knoting på mobilen pga vi får ikke tilgang til google på pc'n i dette lukkede og sensurerte landet. Vel bekomme :)



torsdag 10. mars 2016

Li River, Xingping & Yangshuo

Vi hadde først planlagt et cruise ned Li River fra Guilin til Yangshuo, men da vi så prisen på det fant vi et alternativ. Vi ble med på en gruppetur med buss til stedet der det virkelig fine landskapet langs elva begynner, og tok en såkalt bambus-flåte derfra. Bambus-flåta var selvfølgelig laget av plast-rør, men turen var like fin for det :) På denne måten fikk vi se det fine landskapet og teste disse flåtene for en brøkdel av prisen av et cruise.

Etter en drøy time i buss ankom vi Yangdi der "bambus"-flåtene gikk fra. Vi ble fordelt i grupper på 4 personer pr flåte. Vi hadde møtt et amerikansk par som vi ville dele flåte med, men ble satt sammen med et kinesisk par så vi ikke skulle "rote oss bort" som guiden sa. Vi skjønte ikke helt hvordan vi skulle rote oss bort på en flåte-tur, men greit nok. 

Her er vi på tur med flåta. Det var 2 tre-krakker å sitte på, så alle hadde fin utsikt. Det var uansett best å sitte foran (som vi gjorde) siden vi da hadde klar sikt rett fram også.

Landskapet langs Li River var som dette hele veien. Mer eller mindre hele provinsen har disse karst-toppene, men det fineste område er her langs elva.

Litt disig vær, men fortsatt fantastisk utsikt på turen ned Li River.


Der vi ble satt i land etter en drøy time på elva, ble vi kjørt videre med små busser av golfbil-typen. Nesten framme i Xingping stoppa vi ved dette stedet. Bildet på 20 Yuan-seddelen er tatt her. Jeg gjorde et forsøk på å vise det her. Mangler litt vann i elva, men ellers ok likhet :)

Xingping. En liten by langs Li River. En meget rolig og behagelig by. Stille på dagen og nærmest dø på kvelden. Vi gikk en tur gjennom de smale gatene og kunne se rett inn til folk. De satt stort sett å spilte kort i alle husa.

Et utsiktspunkt nære der vi bodde i Xingping.

Utsikt fra paviljongen på toppen av Laozhai Hill (ca.380moh). Xingping og elva ligger 230m ned. Trapper hele veien opp fra byen. 

Utsikten andre veien (Xingping ligger bak meg) fra toppen av fjellet noen meter over paviljongen. 

Vi sov en natt i Xingping og tok bussen videre til Yangshuo neste dag. Her har vi gått fra buss-terminalen til West Street der hotellet vårt lå i en sidegate.

En gammel fisker på brygga i Yangshuo. Han bruker fuglen som sitter ved siden av til å fiske for seg. Han knyter et tau rundt halsen på fuglen og sender den ned i vannet etter fisk. Fuglen svelger en fisk og kommer opp igjen. Pga tauet rundt halsen blir fisken sittende i halsen på fisken, så fiskeren kan klemme den opp igjen. Ikke den mest dyrevennlige måten å fiske på... Vi så ikke dette bli gjort nå, men jeg har sett det før her i byen.  

Ingunn ved Li River i Yangshuo.

Dumplings til lunsj. Dampede boller med kjøttdeig inni.

Yangshuo Park. Vi gikk til parken for å gå opp til utsiktspunktet på toppen av karst-fjellet der.

Etter noen minutter og en del trapper var vi oppe. Fin utsikt til alle kanter av Yangshuo.

Her kan man skimte elva nedenfor byen. Det bygges i stor stil her som alle andre steder vi har sett hittil.

I Yangshuo Park satt folk på alle bord og spilte kort. Vi var der på en tirsdag ettermiddag, men det var fullt av folk i alle aldre der. Mulig det var noe spesielt siden det var kvinnedagen...men hadde ikke trodd det var en fridag i et land der folk sjelden har fri til noe som helst.

Yangshuo.

Honning-biter. Virka som honningen var tørka så den kunne bli delt opp i biter. Vi kjøpte en pose, og det smakte som sukkerbiter med honningsmak. Nydelig!

Her er noe som ikke smakte like godt. Jeg trodde det var en tørka, hel appelsin, men fant akkurat nå ut at det er tørka Persimmon. Vi har sett frukten før, men ikke visst hva den heter. Jeg tok noen biter og det smakte som tørr, grønn, umoden banan med litt muggen undertone. Fornemmelsen man fikk i munnen var verre enn smaken. Da har man i hvert fall prøvd... Frukten under heter Golden Orange (gylden appelsin). De smakte mye bedre, men er mest steiner og skinn. Skallet uttapå er veldig tynt og ment å skulle spises, mens inni er det et slags massivt appelsinskinn i midten. Vanskelig å beskrive... 

En lokal spesialitet: Øl-fisk. Egentlig ment for to personer, men siden ikke fruen ville ha ble det mer på meg. Fisken er rett fra Li elva, stekt hel i panna før den deles opp og kokes i øl (helst Liquan-øl som brygges i Guilin). Sausen reduseres til rett konsistens og det tilsettes grønnsaker (rød og grønn chili, selleri, tomat, ingefær og hvitløk). Det ble mye bein-plukking, men det smakte nydelig. Jeg plukka ut den røde chilien for ikke å drepe smakssansene mine totalt. Da ble det akkurat passe sterkt. Da jeg hadde spist halvparten var jeg akkurat passe mett, men man kan jo ikke legge igjen mat så man kan si jeg var meget god og mett da vi gikk derfra. Det smakte ikke noe øl av fisken, men vi drakk Liquan ved siden av :)

På kvelden var det mer liv og røre i gatene rundt West Street, som er gå-gata i Yangshuo. Det er veldig turistifisert, så det er stort sett butikker med juggel, div lokale søtsaker og restauranter. Ok å ta en runde, men tidvis for masete pga musikken og folk som prøver å tiltrekke seg kunder ved å snakke i mikrofon og overgå musikken i nabo-butikken. 

På denne turen fra Guilin til Yangshuo var flåte-turen og Xingping favorittene. Yangshuo er også en koselig by og verdt noen timer. Ellers er det en del ting man kan gjøre rundt disse byene, men alt koster relativt mye. Vi har sett mye av det samme de har å tilby andre steder på turen vår, så da er det lettere å hoppe over de dyre ekstra-utfluktene. Etter natta i Yangshuo tok vi bussen tilbake til Guilin for å ordne transport videre. Det ble et større prosjekt enn vi hadde håpet på, men vi fikk kjøpt oss tog-billetter videre. Denne gangen med koseligere ekspeditør og mye mindre kø. I dag fant vi ut at vi kunne tatt et annet tog til et annet sted som ligger i nærheten og som vi egentlig skal til senere. Dette toget hadde gått mye raskere og hadde vært mye bedre for oss, men sånn er det. Når man ikke snakker mandarin og de ikke snakker engelsk er det vanskelig å se alternativene man kanskje har. Det var tilfeldig at jeg fant det nye alternativet på nettet i dag, og ikke sikkert at det stemmer heller... Vanskelig å leite fram alle alternativene man ikke vet finnes når det er begrensa søkemuligheter på nettet. Men vi skal nok komme oss rundt i landet. Må bare beregne litt ekstra tid og kanskje noen omveier :)

mandag 7. mars 2016

Guilin

Vår første by i fastlands-Kina ble Guilin. Det tok oss 2 T-baner, 2 tog og en taxi før vi kunne sjekke inn på hostellet fårt i Guilin. På denne turen ble vi dratt inn til kontroll i tollen på grensa fra Hong Kong til Shenzhen, vi sto evigheter i feil kø for å kjøpe togbilletter og ble skjellt ut av noen gamle kinesere for å dytte oss frem i køen på samme måte som de selv gjør. Alt i alt gikk det vel så bra som det kunne ha gått :) Vi hadde en plan om hvordan vi skulle komme oss fram, og den funka nesten. Toget vi ville reise med var fullt, så vi måtte improvisere litt i en ellers stressa situasjon i luka på togstasjonen, men vi kom fram. Det er svært dårlig engelsk-nivå i service-bransjen her, så dette kan bli spennende de neste 2,5 månedene... Her er i hvert fall våre bilder fra Guilin.

Informasjonstavla på togstasjonen i Guangshou. Her er det greit å vite tognummeret og tiden man skal dra. Hvor togene går eller statusen (hvis det er det de mener med "state"), er en annen sak. Og nei, skrifta rullerte ikke mellom kinesisk og engelsk som det er vanlig at den gjør andre steder i verden (Sør-Korea f.eks).

Ingunn på vei til tog nr 2 - fra Guangshou til Guilin. Nye og moderne hurtigtog. Veldig like de vi tok i Japan. I følge displayet i kupéen var vi oppe i 243km/t stadig vekk. En behagelig å effektiv måte å reise på når man først har klart å skaffe billett.

Dette er de gamle Banyan tvilling-broene (de står bak hverandre fra denne vinkelen) over Rong Lake. Den delen av Guilin vi bodde i er omgitt av små innsjøer og Li elven. Utrolig fint å spasere rundt disse små innsjøene og langs elva.

Det var søndag og vi møtte på noen som dreiv med dette ballspillet. Vi syns det så morsomt ut, så jeg spurte hvor vi kunne få tak i disse rare hanskene som skøt ut små baller. Før jeg visste ordet av det var jeg i gang og spilte/lekte med de. Litt vanskelig til å begynne med, men jeg følte jeg fikk taket på det etter litt øvelse. Da jeg ga meg og så hvordan de gjorde det, følte jeg meg ikke fullt så kjekk. De spilte med 2 baller på en gang, og de skvatt fortere fram og tilbake enn jeg trodde var mulig. Trenger nok litt mer øvelse...

Her står vi på en av tvilling-broene over Rong Lake. Bak oss ser vi toppen av en annen bro (ser ut som en triumf-bue). Vi bodde rett ved den broa.

Ingunn på Central Square i Guilin.

Dette er delvis inn i en grotte på vei opp på en av de mange toppene som omgir Guilin. Toppen heter Folded Brocade Hill, og grotta heter Wind Cave. Grotta gikk tvers i gjennom denne toppen, så vi kunne fortsette turen videre opp mot toppen på andre siden.

Vi ble tvinga til å ta imot røkelses-pinner som vi kunne tenne ved Budhaen her i Wind Cave. Da har vi gjort det også...

Utsikt fra toppen av Bright Moon Peak på Folded Brocade Hill. Dette landskapet er grunnen til at vi (og alle andre) kommer til Guilin og området rundt. Helt uvirkelig å se disse toppene stikke opp så langt man kan se. Det var ikke den beste utsikten da vi var der, men dette er vanlig på våren. Vi tar det vi får og nyter det :)

Utsikt fra samme toppen, men dette er ned mot sentrum av Guilin. Li elva renner forbi på venstresiden i bildet (øst for byen).

Her står vi fortsatt på samme topp. Toppen til venstre bak oss heter Crane Peak. Denne gikk vi også opp på og fikk en litt annen vinkel på utsikten.

Enda en tunnel/grotte. Denne heter Crane Cave og går gjennom Crane Peak.

Panorama fra Crane Peak, ca.115meter over elva og byen under oss.

Søndag er tydeligvis fiskedag for gamle-kara i Guilin. Her sitter de langs Li elva.

En liten avstikker av Li elva inn mot byen. Toppen heter Wavesubduing Hill. Man kunne gå opp der også, men vi droppa det. Den var ikke like høy, og alt koster en del penger her i byen, så vi klarte oss fint med de to toppene vi alt hadde vært på.

Etter et mer eller mindre moped-fritt opphold i Hong Kong var det tilbake til normalen igjen her i Guilin. Forskjellen var at her var "alle" elektriske. Dvs lydløse og dermed mye mer behagelig å leve med. Litt skummelt er det også, fordi de oppfører seg som fotgjengere og bruker fortauene like mye som veiene. 

Sun & Moon Twin Pagodas. I tillegg til alle kalksteins-toppene rundt byen, er disse pagodaene et trekkplaster for Guilin. Den gule (Sol-pagodaen) er verdens høyeste kobber-pagoda med sine 41 meter. Den er også en av svært få pagodaer i verden som har heis inni for den som vil opp. Mellom de to pagodaene går det en tunnel under vannet.

Vi ble bare en hel dag i Guilin før vi dro videre til Xingping og Yangshou, men kommer tilbake en liten tur på veien nordover igjen. Det er en behagelig by å være i, men vi føler vi fikk sett det vi ville på en dag. Det fins mye mer å gjøre hvis man tar forskjellige turer ut av byen, men det er ikke helt årstiden for alle disse utfluktene pga disen og tåken som kan legge en demper på utsikten. Det blir uansett mye fint å se de neste ukene ellers i Kina!