Phnom Penh

Phnom Penh har overraska oss positivt. Etter å ha lest og hørt litt av hvert, hadde vi ikke de høyeste tanker og forventninger om hovedstaden. Våre lavere forventninger ga oss sikkert derfor en positiv opplevelse. Byen er stor nok, men ikke fullt så kaotisk og masete som forespeila. Det er fint å gå rundt her, og byen har både moderne og slitne områder som enhver annen storby. Vi fant oss fort et sted å bo i nærheten av buss-terminalen vi ankom og skal reise fra. I følge de fleste bookingstedene på nettet, er det ikke mye å velge mellom når det gjelder billige steder å bo, men hvis man ser bort fra dette og bare møter opp på et av de mange gjestehusene som ikke er på nett, kan man få en ok pris og et greit sted å bo i Phnom Penh. Ellers har byen mange templer, markeder, et kongelig palass, det infame Toul Sleng-museet etter S-21 fengselet, og litt utenfor byen har man The Killing Fields. Vi har fått med oss noe av dette og lært en del om Kambodsja og landets mørkere sider og historie, men også sett en by med en befolkning i utvikling og på vei opp og fram.

Egg på pinne er vanlig "gatemat" her i Kambodsja. De stikker hull i eggene, suger ut innholdet og pisker det med litt krydder før de dytter det tilbake i egget igjen. Så stikkes en tynn pinne tvers igjennom egget og det hele blir grilla til det er ferdig. Det ser litt merkelig ut, men smaker som grilla kylling. Vi fikk disse eggene av en Kambodsjansk jente som vi møtte da vi skulle ta bussen fra Sihanoukville til Phnom Penh. Hu jobba på et hotell drevet av en nordmann(!) i Sihanoukville :)

Utsikt fra en balkong på gjestehuset vårt (Ly Hor Guesthouse) i Phnom Penh. Et stort kjøpesenter rett fram, og det sentrale markedet 150m skarpt t.h. Buss-stasjonen vi kom fra ligger også bare noen hundre meter unna.

Wat Phnom er et buddhistisk tempel bygget i 1373, og er med sine 27 meter det høyeste religiøse monumentet i Phnom Penh. "Phnom" betyr "fjell".

På en varm dag i byen var det godt med en Leo ved bredden av Tonle Sap-elva. Denne elva møter Mekong-elva litt nedenfor her vi sitter i Phnom Penh.

Mot elva tvers overfor det kongelige palasset står denne store oppsatsen med bilde av kongen. Dagen bildet er tatt, 29.oktober, var det 11år siden han ble kronet.

En del av det kongelige palasset i Phnom Penh. Det er et stort inngjerdet område med mange bygninger.

En munk sitter og spiller på telefonen sin :) 

Et par damer slapper av i skyggen av en statue i en park i Phnom Penh.

Uavhengighetsmonumentet i Phnom Penh ble bygget i 1958 for frigjøringen fra Frankrike i 1953. Ved nasjonale feiringer blir det tent en flamme i skåla som står midt i monumentet. Dette gjøres ofte av en kongelig eller en annen offisiell person av høy rang.

Her er vi på vei i en Tuk Tuk til The Killing Fields som ligger ca.15km utenfor Phnom Penh. Sjåføren tok en "snarvei", så vi humpa avgårde det siste stykket. Det virka som han var overraska over at det var så humpete, så det var kanskje en stund siden sist gang han kjørte noen ut hit. Vi tok en annen vei tilbake :)

Memorial Stupa inne på Choeung Ek Genocidal Centre (The Killing Fields). Denne ble reist i 1988 for å minnes de 17000 menneskene som ble drept her mellom 1975 og 1979 da Pol Pot og Røde Khmer herja i landet.

Inni stupaen ligger hodeskaller og bein til over 8000 av ofrene kategorisert og fordelt over 17 etg glass-hyller. Disse er gravd opp fra massegravene i området. Det er fortsatt en del av massegravene som ikke er rørt av forskjellige grunner.

Røde Khmer brukte mange metoder og typer verktøy når de drepte folk her. Noen ble skutt, men dette ble for dyrt i lengden. derfor brukte de stort sett jordbruksredskaper som økser, macheter, bambus-stokker, hakker o.l. De brukte til og med noen skarpe deler av en sukkerpalme-stamme til å skjære over halsen på folk. Vi så denne palmen her, og kantene kjentes ut som bølgete sagblader.

Rester av bein og kjever med tenner som har blitt funnet i bakken på området. 

Det kommer stadig til syne bein, tenner og klær som presses opp av bakken. Spesielt i regnsesongen. På bildet ser man et eksempel på dette.

 Treet på bildet kalles "The Killing Tree". Dette ble brukt på små barn. Barna ble holdt i føttene og svingt inn i treet til hodet knuste. Deretter ble de kasta rett i massegraven som ligger rett ved siden av der det er satt opp en slags hytte nå. I denne graven ble det funnet over 100 kvinner og barn. På tre-stammen fant de rester av hår, blod og hjernemasse.

Til venstre henger uniformene til kvinnelige og mannlige medlemmer av Røde Khmer. Til høyre er et utvalg av verktøy som ble brukt til drapene her på Killing Fields. Dette er utstilt i museet på området.

Etter Killing Fields dro vi til S-21 (Sikkerhetsfengsel nr.21) som nå kalles Toul Sleng Museum. Dette er en skole som Røde Khmer gjorde om til fengsel for såkalte motstandere av regimet. Her ble folk torturert, ofte til døden, for å fremkalle tilståelser av forbrytelser som aldri var begått. Folk tilsto ofte bare for å slippe mer tortur. På bildet ser man et treningsapparat fra skoletiden som ble brukt til galge av Røde Khmer. Folk ble bakbundet og heist opp med tau festa rundt håndleddene. En meget smertefull stilling. Når de ble tatt ned igjen ble de halvveis drukna i krukker med stinkende vann (også med på bildet under galgen). Dette kunne fortsette en god stund. De hvite klossene på bildet er gravene til de siste 14 som døde her i S-21 før Røde Khmer ble nedkjempet av Vietnamesiske styrker i 1979.

Portrett av Saloth Sar alias Pol Pot (Bror nummer en) malt av en innsatt. Maleren var blant de 7 overlevende i S-21 pga sin dyktighet som maler. 

Bilder av ofrene/innsatte i S-21. Fra 1975 til 1979 var det 14-20000 fanger her totalt. Det burde finnes mer nøyaktige tall, for Røde Khmer holdt nøyaktige registre over fangene. De ble til og med målt og veid ved ankomst. Listene ble nøye fulgt opp hele veien for de som ble kjørt til Killing Fields og drept der også for å forsikre seg om at ingen rømte eller slapp unna. Det var uansett mange som endte sine dager under tortur her i S-21. 

De som ble drept på Killing Fields fikk ofte bind for øynene og var bakbundet da de møtte døden og ble dytta ned i en massegrav.

En av bygningene i S-21. Hele familier ble ofte drept under påskudd av at "hvis man skal fjerne gresset, må man ta med røttene også". Pol Pot var redd for at eventuelt gjenlevende slektninger skulle ta hevn for ugjerningene som var gjort mot familiemedlemmer. Han sa også "Det er bedre å drepe en uskyldig enn å la en skyldig unnslippe". Målet til Pol Pot var å nullstille landet og starte på nytt fra år 0. Alle intellektuelle, religiøse og utenlandske personer skulle utryddes. Han ville ha en nasjon av bønder som skulle gjøre landet selvforsynt. Penger ble også avskaffet, da ingen hadde bruk for de i dette samfunnet av bønder som skulle dele likt på alt som ble dyrket. Problemet her også var at det ikke ble dyrket nok, så mange sultet i hjel og arbeidet seg i hjel. Mye mat ble også solgt ut av landet for å skaffe mer våpen til Røde Khmer, noe som ikke hjalp på matmangelen i landet. Under de drøyt.4 årene som Røde Khmer herjet, ble ca.1/4 av befolkninga drept. Vi har sett tall mellom 1,7-3mill mennesker  drept av en befolkning på ca.8mill mennesker. Det er et enormt tap.

Forskjellige celler satt opp i det som tidligere var klasserom i skolen før det ble gjort om til Sikkerhetsfengsel nr.21. Noen av cellene var ikke mer enn en skulderbredd brede. 

Vi gikk noen mil rundt i Phnom Penh og fikk se både fine og mindre fine sider av byen. 

Ingunn i en markedsgate på vei ut mot elva.

Dagene i Phnom Penh har vært fine og lærerike, selv om det vi har lært stort sett har vært om dystre og tragiske tider. Det er en del av landets historie og hører med ved et besøk her. I morgen tar vi bussen nordover igjen til Battambang - nest siste by for oss i Kambodsja.  

Sihanoukville & Koh Rong Sanloem

Etter mange uker i innlandet var det et etterlengta gjensyn med havet for oss. Sihanoukville er en turistifisert strandby der gatene er fulle av barer, restauranter, gjestehus og reisebyråer. Vi var innom en natt før og en natt etter vårt opphold på øya Koh Rong Sanloem og syns byen var helt ok.

Golden Lion Traffic Circle i Sihanoukville. Disse løvene står i en rundkjøring midt i turistsentrumet i byen. Tydeligvis populære klatrestativ for lokalbefolkninga...

Første gjensyn med havet og en iskald halvliter i en god stol var ikke feil. 

Begge bildene er av Serendipity Beach i Sihanoukville, tatt fra båtbrygga. Hele veien langs stranda er fylt av barer og restauranter og er livlige om kvelden, men rimelig døde om morgenen...

Båtbrygga der båten vår ut til Koh Rong Sanloem gikk fra.

Ingunn går i land på Koh Rong Sanloem. Endelig litt øy-liv igjen :)

Bungalowen vår på Saracen Beach. Enkel og grei med strå-tak og vegger. Vi hadde eget bad, vifte og myggnetting over senga, men ikke stort mer. Det holdt for oss. Det ble litt fuktig da det regna 3 av 4 netter og regnet dryppa igjennom noen steder i taket og blåste inn gjennom myggnettingen øverst på veggen. Mest spennende var det den ene natta da vi lå under lakenet for å holde oss tørre for noe regn som blåste inn gjennom nettingen og plutselig hørte et enormt brak. Vi trodde taket hadde rast sammen og lå der med armene til beskyttelse over hodene våre. Det viste seg at døra hadde blåst inn, så regnet fossa inn av den :) Vi fikk lukka døra, og like etter slutta det å regne og blåse. Det varte som regel ikke så lenge heldigvis. På dagene skinte sola og alt var fint :)

Utsikten fra bungalowen vår. Dette betalte vi 20$ pr natt for, noe som var blant det billigste på denne øya. Alt var en del dyrere her enn på fastlandet. Vi hadde heller ikke internett de dagene vi var her. Noe som i grunn var ganske avslappende og deilig .)

Her lærer jeg å lage tyrkisk brød på restauranten ved bungalowen til noen venner av oss lenger nede på stranda. Læreren var mannen med lagt hår og skjegg ved siden av meg. Brødene smakte nydelig!

Vi er herved advart om at det ikke selges vann den neste 1,5km. Vi fant dette skiltet litt artig da det minna oss litt om Australia der det var litt mer grunnlag for å advare mot lange strekker uten tilgang på vann :) Da snakka vi om 100-vis av km... Denne strekningen gikk vi hver dag for å komme til Lazy Beach som lå på andre siden av øya, og var finere enn den vi hadde foran bungalowen vår... Det er ikke bare gresset som er grønnere på andre siden som ordtaket sier, men stranda er finere også... ;)

Lazy beach.

Ingunn på vei ut i 30 graders vannet på Lazy Beach. Det var vel aldri mer enn 10 mennesker på stranda her på en gang.

det lå også en restaurant på denne stranda, og de hadde en veldig deilig og avslappet atmosfære... Her er Ingunn sammen med de to australske søstrene vi ble kjent med i Laos + en tysk jente som de møtte på vei hit.

Solnedgang på Lazy Beach. Etterpå spiste vi på restauranten for å vente på mørket. Vi hadde hørt at vi kunne se selvlysende plankton i vannet her, men månen var for sterk så det ble ikke noe særlig av dette... Vi trengte fortsatt lommelykt for å gå stien gjennom skogen tilbake til bungalowen vår. På denne stien var det tidvis et yrende dyreliv. I løpet av de gangene vi gikk fram og tilbake der, så vi apekatter, Hornbills, store ekorn, en 2 meter lang slange, firfisler, store 1000-bein og edderkopper. 

Det ble endelig et par dykk på meg også. Den første dagen jeg skulle dykke, var båten ødelagt så det ble forskyvi. Det var helt greit for meg. Jeg var aleine med instruktør og guide Tom fra Irland. Han begynte å dykke da jeg ble født, så han hadde holdt på en stund. Han var også pensjonert elitesoldat fra Irland og hadde mye spennende å fortelle om både den tiden, og om livet her i Kambodsja. En lærerik dag i tillegg til 2 fine dykk. På bildet her er en slags stor snegle som jeg aldri har sett maken til tidligere. Legg merke til de lange snabel-lignende tingen som stikker ut foran. Den "snuste" seg fram med den mens den skled sakte frem over sandbunnen. Snegla var på størrelse med en stor knyttneve. Å se nye ting under vann er det som gjør dykking spennende for meg, og det er stort sett alltid noe nytt å se når man kommer til nye steder.

Copperband Butterflyfish.

Blå Anemone.

Det var mange fiskestimer av forskjellige slag. Dykkinga rundt øyene her var relativt grunn. Vi hold oss mellom 5-13 meter, noe som ga oss lang tid under vann. Begge dykkene varte 84 minutter hver. Vi hadde fortsatt mye luft igjen, men normale dykk var 60 minutter, så Tom syns det var greit å avslutte etter 84. Jeg er enig i det. Ble ikke akkurat kald heller da vannet som nevnt er 30 grader. Både på overflata og 13 meter nede :) Det er sånn det skal være i min verden!

Fiskene tar siesta under...

Mellom dykkene gikk vi i land i M'pay Bai som ligger nord på Koh Rong Sanloem. Jeg spiste og gikk en tur og så på stedet. Det tok meg ca.15 minutter å rusle rolig gjennom det som var av gater. Jeg møtte en gammel australier som hadde vært i Norge for 40 år siden. Han ramsa opp byer og fjell både i Norge, Sverige og Finland som han også hadde besøkt. Etter rundturen hans i Europa hadde han haika rundt i Afrika og gått opp Mt Kilimanjaro. Her ramsa han opp alle campene på veien opp. Jeg har prøvd meg på Mt Kilimanjaro, men hadde ikke klart å nevne noen navn på disse stedene. Jeg kjente likevel igjen navnene etter hvert som han nevnte de, men ble utrolig imponert over hukommelsen hans! Det var tross alt 40 år siden han hadde vært der, og bare 8 år siden jeg var der... Skulle gjerne snakka mer med han, men måtte avgårde for å dykke igjen :)

Vi tilbragte 4 netter og 5 dager på øya. Det eneste kjøretøyet de hadde her var en "highland tractor" som de frakta folk og bagasje og annet som var for tungt å bære tvers over øya. Utrolig deilig å være på en slik øy. Vi hadde strøm i bungalowen fra et aggregat mellom kl.18-23 og noen ganger et par timer på morgenen. Det var helt greit. Man klarer seg med lite og tilpasser seg til det man har. Vil absolutt anbefale noen dager her for de som er i området. Siste dagen fikk vi oppbevare bagasjen i dykkesjappa mens vi lå på stranda. Vi tok båten tilbake til Sihanoukville kl.16. Da vi etter litt motortrøbbel kom avgårde begynte det å regne, så det var perfekt timing :) Båten var åpen på begge sider, så de som satt langs sidene ble mer eller mindre våte. Vi satt i midten og hadde det egentlig veldig fint :) Turen til øya tok oss 45min, men tilbake til fastlandet stoppa vi innom to andre steder og brukte dermed 2t15min. Det kan ha vært pga det dårlige været også... Vi har uansett hatt noen meget deilige dager med hav, strand, snorkling og dykking. Nå er det tid for storby igjen og hovedstaden Phnom Penh er neste.

Kampot

Kampot ble ikke helt som forventa. Ærlig talt hadde vi ikke så store forventninger, men de få planene vi hadde ble utsatt pga et 24 timers sykehusopphold. Vi ankom på ettermiddagen i luksus-van fra Phnom Penh etter et bytte der fra Sen Monorom. Vi var bare 5-6 personer i bilen som var utstyrt med store, myke seter for alle. Det var plass til 4-5 personer til, men setene forble tomme hele veien... Dette var en ny måte å reise på her :) Kosta ikke noe ekstra i følge prisene vi så i Lonely Planet, men man kan helt sikkert få billigere transport på denne strekningen. Vi fant et gjestehus og tok en tur rundt i byen og kikka litt. Fin by med mye fransk arkitektur og en elv som renner gjennom.

Det første vi så etter å ha gått av bussen i Kampot, var denne rundkjøringa med en stor Durian.

Elva som renner gjennom Kampot.

Kampot har mye fransk arkitektur. Her er noen eksempler og noen tuk tuk-er også...

Slike søppelkasser var det mange steder i Kampot. Vrengte bildekk stifta sammen.

Dag to skulle vi egentlig på utflukt, men Ingunn følte seg ikke bra. Hodepine, vondt i nakken, kvalm, feber og generelt elendig. Hu ble bare verre og verre, så vi bestemte oss for å oppsøke lege. Vi fikk anbefalt dette sykehuset av de vi bodde hos, og de ordna med en tuk tuk som kjørte oss dit. Da tuk tuk-en kom for å hente oss, lå Ingunn på gulvet ute på terrassen til gjestehuset. Hittil hadde kvalmen holdt seg innabords, men da vi hjalp henne opp tømte magen seg utover terrassen. Både eierne og tuk tuk-sjåføren var tålmodige og forståelsesfulle og lot ting gå sin gang. Vi kom oss til slutt inn i tuk tuk-en, utrusta med en bøtte i tilfelle det skulle være mer igjen som ville ut i løpet av turen. Vi ankom Sonja Kill Memorial Hospital etter 15-20min.

Vi fikk sjekka inn ganske fort. Innen 10min satt vi på et rom og tok blodtrykk og temperatur osv. Ingunn klarte ikke å sitte i stolen lenger og la seg ned på gulvet. Da ble det litt mer fart på sakene, og de kom med en rullestol og kjørte oss inn på rommet på bildet som var akutt-rom 2. Her fortsatte prøvetaginga med blodtrykk, puls, O2-opptak, div blodprøver for å teste om det kunne være Malaria eller Dengue-feber, og intravenøs tilførsel av væske. Vi svarte på en haug med spørsmål om alt mulig og umulig, og det kom og gikk mange forskjellige leger som tok en titt og diskuterte med hverandre hva det kunne være. Etter et par timer kunne de utelukke Malaria og Dengue-feber. De misstenkte da en virusinfeksjon eller Tyfoid og begynte å gi antibiotika mot det. Pga lavt blodtrykk ville de ha henne der til observasjon over natta, så vi fikk et privat rom etter 3-4t i dette rommet. Legene var veldig hyggelige og snakka brukbar engelsk. Vi snakka med en pensjonert sveitsisk lege også som jobba her som frivillig. Han var fin å snakke med fordi han bedre kunne svare på spørsmålene våre. Da vi kom til vårt private rom, fikk vi middag begge to. Ingunn følte seg allerede mye bedre og fikk i seg litt av maten. Vi hadde TV, eget bad, kjøleskap, A/C og jeg fikk en stol som kunne legge ryggen delvis  ned og dermed brukes til seng for en natt. Slettes ikke dårlig! Resten av kvelden, natta og morgenen etter kom en sykesøster inn hver andre time for å måle temp og blodtrykk og skifte poser med intravenøs væske. Det ble ikke den beste søvnen, men gikk helt greit. Neste morgen fikk vi frokost og en gjeng med leger kom inn for å høre hvordan formen var. De hadde diskutert seg i mellom og mente det var greit å sjekke ut hvis Ingunn følte seg klar for det selv. Vi ble til lunsj før vi dro hjem til gjestehuset igjen. Følte at vi hadde fått god og profesjonell behandling og Ingunn var betydelig bedre. Bare litt slapp og sliten. Vi var veldig spente på regninga for denne "opplevelsen", men det ble ikke så aller verst - 210$. 

Vi ringte samme tuk tuk-sjåfør da vi skulle hjem igjen. Sykehuset lå ganske øde til, så det var ingen som tilfeldigvis kjørte forbi der. Tilbake på gjestehuset kom faren til han som dreiv stedet med te til oss. Litt etter kom han med et fat med ris-suppe, omelett og kokt ris. Lett mat til den syke :) Vi hadde akkurat spist lunsj, men takka hjertelig og tok i mot. Spiste litt og litt utover ettermiddagen og kvelden. Utrolig snilt av han! Virka som han var bekymra for Ingunn da hu dro til sykehuset, og nå ville han gjerne hjelpe til å få henne på beina igjen med litt mat :)

Inngangspartiet til Bokor nasjonalpark lå like bortenfor sykehuset. Vi leide en moped og tok turen hit dagen etter utskrivelsen. Formen var bra, og vi var klare for å se litt mer av området rundt Kampot enn bare et sykehus...

Lok Yeay Mao Monument i Bokor NP.

Bokor NP ligger rundt og på en topp som på det høyeste ligger ca.1000m.o.h. Dette var et sted som franskmennene dro for å unnslippe den verste varmen, da det er betydelig friskere luft her oppe og lavere temperaturer. Nå ligger det en del tomme hus som dette rundt omkring, men de har også bygget nytt hotell med casino og golfbane oppi her.

Inni et av de gamle husene i Bokor NP.

Dette er Bokor Palace (hotell og casino) som ble åpnet i 1925. Det har stått tomt i mange år nå. Kvelden før vi dro opp hit, så vi en film som var spilt inn her (City of Ghosts). 

Jeg på vei inn i Bokor Palace.

Den gamle katolske kirken på toppen av Bokor NP.

Etter besøket her oppe kjørte vi tilbake til byen igjen. Tok oss en times tid på mopeden. Vi prøvde å finne en minibank som ville gi oss penger, men uten hell. Vi hadde plutselig litt mindre penger igjen etter sykehusoppholdet, men vi hadde så vi klarte oss litt til. Vi skulle uansett bare ta bussen videre til Sihanoukville denne ettermiddagen, og satsa på å "finne penger" der. Vi sjekka ut og betalte gjestehuset før vi litt senere ble plukka opp og kjørt til bussen inne i byen. Da vi gikk på bussen begynte det å regne, så det var en meget godt beregna avgang :)