Kampot

Kampot ble ikke helt som forventa. Ærlig talt hadde vi ikke så store forventninger, men de få planene vi hadde ble utsatt pga et 24 timers sykehusopphold. Vi ankom på ettermiddagen i luksus-van fra Phnom Penh etter et bytte der fra Sen Monorom. Vi var bare 5-6 personer i bilen som var utstyrt med store, myke seter for alle. Det var plass til 4-5 personer til, men setene forble tomme hele veien... Dette var en ny måte å reise på her :) Kosta ikke noe ekstra i følge prisene vi så i Lonely Planet, men man kan helt sikkert få billigere transport på denne strekningen. Vi fant et gjestehus og tok en tur rundt i byen og kikka litt. Fin by med mye fransk arkitektur og en elv som renner gjennom.

Det første vi så etter å ha gått av bussen i Kampot, var denne rundkjøringa med en stor Durian.

Elva som renner gjennom Kampot.

Kampot har mye fransk arkitektur. Her er noen eksempler og noen tuk tuk-er også...

Slike søppelkasser var det mange steder i Kampot. Vrengte bildekk stifta sammen.

Dag to skulle vi egentlig på utflukt, men Ingunn følte seg ikke bra. Hodepine, vondt i nakken, kvalm, feber og generelt elendig. Hu ble bare verre og verre, så vi bestemte oss for å oppsøke lege. Vi fikk anbefalt dette sykehuset av de vi bodde hos, og de ordna med en tuk tuk som kjørte oss dit. Da tuk tuk-en kom for å hente oss, lå Ingunn på gulvet ute på terrassen til gjestehuset. Hittil hadde kvalmen holdt seg innabords, men da vi hjalp henne opp tømte magen seg utover terrassen. Både eierne og tuk tuk-sjåføren var tålmodige og forståelsesfulle og lot ting gå sin gang. Vi kom oss til slutt inn i tuk tuk-en, utrusta med en bøtte i tilfelle det skulle være mer igjen som ville ut i løpet av turen. Vi ankom Sonja Kill Memorial Hospital etter 15-20min.

Vi fikk sjekka inn ganske fort. Innen 10min satt vi på et rom og tok blodtrykk og temperatur osv. Ingunn klarte ikke å sitte i stolen lenger og la seg ned på gulvet. Da ble det litt mer fart på sakene, og de kom med en rullestol og kjørte oss inn på rommet på bildet som var akutt-rom 2. Her fortsatte prøvetaginga med blodtrykk, puls, O2-opptak, div blodprøver for å teste om det kunne være Malaria eller Dengue-feber, og intravenøs tilførsel av væske. Vi svarte på en haug med spørsmål om alt mulig og umulig, og det kom og gikk mange forskjellige leger som tok en titt og diskuterte med hverandre hva det kunne være. Etter et par timer kunne de utelukke Malaria og Dengue-feber. De misstenkte da en virusinfeksjon eller Tyfoid og begynte å gi antibiotika mot det. Pga lavt blodtrykk ville de ha henne der til observasjon over natta, så vi fikk et privat rom etter 3-4t i dette rommet. Legene var veldig hyggelige og snakka brukbar engelsk. Vi snakka med en pensjonert sveitsisk lege også som jobba her som frivillig. Han var fin å snakke med fordi han bedre kunne svare på spørsmålene våre. Da vi kom til vårt private rom, fikk vi middag begge to. Ingunn følte seg allerede mye bedre og fikk i seg litt av maten. Vi hadde TV, eget bad, kjøleskap, A/C og jeg fikk en stol som kunne legge ryggen delvis  ned og dermed brukes til seng for en natt. Slettes ikke dårlig! Resten av kvelden, natta og morgenen etter kom en sykesøster inn hver andre time for å måle temp og blodtrykk og skifte poser med intravenøs væske. Det ble ikke den beste søvnen, men gikk helt greit. Neste morgen fikk vi frokost og en gjeng med leger kom inn for å høre hvordan formen var. De hadde diskutert seg i mellom og mente det var greit å sjekke ut hvis Ingunn følte seg klar for det selv. Vi ble til lunsj før vi dro hjem til gjestehuset igjen. Følte at vi hadde fått god og profesjonell behandling og Ingunn var betydelig bedre. Bare litt slapp og sliten. Vi var veldig spente på regninga for denne "opplevelsen", men det ble ikke så aller verst - 210$. 

Vi ringte samme tuk tuk-sjåfør da vi skulle hjem igjen. Sykehuset lå ganske øde til, så det var ingen som tilfeldigvis kjørte forbi der. Tilbake på gjestehuset kom faren til han som dreiv stedet med te til oss. Litt etter kom han med et fat med ris-suppe, omelett og kokt ris. Lett mat til den syke :) Vi hadde akkurat spist lunsj, men takka hjertelig og tok i mot. Spiste litt og litt utover ettermiddagen og kvelden. Utrolig snilt av han! Virka som han var bekymra for Ingunn da hu dro til sykehuset, og nå ville han gjerne hjelpe til å få henne på beina igjen med litt mat :)

Inngangspartiet til Bokor nasjonalpark lå like bortenfor sykehuset. Vi leide en moped og tok turen hit dagen etter utskrivelsen. Formen var bra, og vi var klare for å se litt mer av området rundt Kampot enn bare et sykehus...

Lok Yeay Mao Monument i Bokor NP.

Bokor NP ligger rundt og på en topp som på det høyeste ligger ca.1000m.o.h. Dette var et sted som franskmennene dro for å unnslippe den verste varmen, da det er betydelig friskere luft her oppe og lavere temperaturer. Nå ligger det en del tomme hus som dette rundt omkring, men de har også bygget nytt hotell med casino og golfbane oppi her.

Inni et av de gamle husene i Bokor NP.

Dette er Bokor Palace (hotell og casino) som ble åpnet i 1925. Det har stått tomt i mange år nå. Kvelden før vi dro opp hit, så vi en film som var spilt inn her (City of Ghosts). 

Jeg på vei inn i Bokor Palace.

Den gamle katolske kirken på toppen av Bokor NP.

Etter besøket her oppe kjørte vi tilbake til byen igjen. Tok oss en times tid på mopeden. Vi prøvde å finne en minibank som ville gi oss penger, men uten hell. Vi hadde plutselig litt mindre penger igjen etter sykehusoppholdet, men vi hadde så vi klarte oss litt til. Vi skulle uansett bare ta bussen videre til Sihanoukville denne ettermiddagen, og satsa på å "finne penger" der. Vi sjekka ut og betalte gjestehuset før vi litt senere ble plukka opp og kjørt til bussen inne i byen. Da vi gikk på bussen begynte det å regne, så det var en meget godt beregna avgang :)