North Shore, Oahu

Etter en drøy uke i Waikiki, var det på tide å bevege seg litt rundt på øya. I diverse anledninger, og fordi det var kult, leide vi oss en Mustang kabriolet så vi kunne kjøre med litt stil. Det ble mer strand, kayak-padling, litt snorkling og fine solnedganger her også.

Gliset vårt på turen rundt Oahu - en Ford Mustang kabriolet. Helt rå å kjøre!

Posering ved Mustangen på et utsiktspunkt litt nord for Waikiki. Ser Diamond Head i bakgrunn. En politidame var så hyggelig å spurte om vi ville ha et bilde av oss sammen. Protect and SERVE...

Utsikt langs veien nordover fra Waikiki. Her fløy det både hangglidere og paraglidere over oss. Kan se en av de på bildet her.

Nu'uanu Pali Lookout. Ser ut over helen Kailua og Kane'ohe bukta (der vi holdt til) på østkysten av Oahu.

Spiste 3-retters buffé på restauranten på Paradise Bay Resort. Det ble en slags bursdagsmiddag for gamlefar. Var fortsatt 20.mars her, men hjemme i Norge var klokka slagen over fødselstidspunktet, så da var det gyldig tid å feire på ;-) Dette er hovedrett-tallerkenen min, bestående av bl.a. kylling, fisk, ris, lilla potetstappe(!) og div grønnsaker. Meget godt alt sammen!

Etter middagen var det flamme-show. Først viste han oss hvordan man fikk fyr med 2 tre-pinner, så nå kan vi melde oss på Robinson og bli bål-mestere. Det så lekende lett ut når han fikk fyr på et minutt eller så... Hele showet var imponerende i hvert fall.

Kayak-tur fra Paradise Bay Resort til sandbanken ute i Kane'ohe Bay. Den ble dobbelt så lang som vi hadde tenkt pga litt feil-navigering på hjemturen.. Merka det i armer og skuldre dagen etter :-/

Vi festa kayaken til en annen båt på sandbanken og plaska i det grunne 28 graders vannet en god stund før vi starta på den ekstra lange hjem-turen.

Byodo-In tempelet i Valley of the Temples. Inni tempelet sitter det en 3meter høy og 2tonn tung budda dekket i blad-gull. Tempelet er en replika av et tempel i Japan og ble bygget her for å feire 100-års jubileet etter de første japanske immigrantene til Hawaii i 1968.

Karpe-dam ved Valley of the Temples. Var noen kraftige rugger der...

Ingunn på stranda i Turtle Bay på North Shore.

Stranda i Turtle Bay, North Shore. Tilbragte 2 dager her med sol og snorkling.

Det ble en del snorkling i Turtle Bay. Var rolig og fint vann der, og en del små fisker.

Hawaii's nasjonalfisk - Humuhumunukunukuãpua'a. Enkelt og greit navn... Var mange av disse i Turtle Bay.

Vi så flere Humpback Whales fra stranda ved hostellet vårt i Waimea, North Shore, mens vi venta på solnedgangen.

Solnedgang fra stranda ved Three Tables rett ved hostellet vårt i Waimea, North Shore. Kan ikke huske å ha sett en så stor sol før...

Kamerat Edderkopp satt og venta under bagasjelokket på Mustangen vår da Ingunn skulle hente noe der ved hostellet i Waimea. Hu var litt skjelven da hu kom inn igjen..

Det var alt vi hadde fra Oahu. Etter North Shore kjørte vi ned til Waikiki igjen via noen omveier for å se litt mer av øya. Disse omveiene var ikke så mye å skryte av, så da ble det ikke noe bilder heller. Da vi venta på bussen til flyplassen, kom det en kar som ville verve oss til å hjelpe han å få Hawaii fri fra USA. Han hadde holdt på i 13 år sa han, og sitti en del av de i fengsel. Tanken hans er grei nok, men planen hans ser ut til å fungere dårlig, siden det er bare han alene som driver dette korstoget. Han var meget snakkesalig, men ga seg da han fikk et pizza-stykke av oss. Mulig det var det han var ute etter hele tiden...

Nå er vi på Big Island, og er godt i gang med utforskinga her. Tilbake i en normal bil (Mazda 2) og kjører på videre. Moro med fin bil så lenge det varte :) Kommer eget innlegg fra Big Island om en ukes tid regner vi med.

Langs veien i Australia og New Zealand

Nå sitter vi i Honolulu og ser litt tilbake på tiden vår i Australia og New Zealand. Vi har tatt en del bilder langs veien, bl.a. av spesielle bilskilt og veiskilt, og morsomme postkasser. Vi rakk å kjøre drøye 8000km i NZ før vi dro videre, så det ble ikke like langt som i Australia. Det var jo ikke venta heller siden det er et mye mindre land. Uansett fins det mange kreative sjeler i begge land. Det er mye vanligere med personlige bilskilter her enn i Norge, og folk på landsbygda har en tendens til å ha de kuleste postkassene... Her er uansett noe av det vi har sett.

Religiøs eier?

Hva slags kjøretøy er dette??

Ikke noe mening for sjåføren, men som norsk er det jo litt artig :)

Noen som tolker denne?? Fruen så det med en gang. Gubben var litt treigere... :-/

Mange hadde skilter som dette, med reklame for firma o.l.

Over til postkasser :)

Det var stor variasjon i størrelsen på postkassene. Noen kunne sikkert gå flere måneder før de trengte å ta inn posten hvis man kun tenker på plassen...

Skummel kasse. Sikkert like spennende hver gang for postmannen...

Denne var litt hyggeligere...

Puffer-fish :)

Egen postkasse for grise-bladene til far?

Et helt nabolag med morsomme postkasser i NZ

Gamle mikroer var også en populær variant som postkasse i NZ

Øl-fat brukt som postkasser (og andre ting) var visst et stort problem for bryggeriene. De hadde egne folk som var ute å lette etter øl-fat på avveie. På Tasmania var det mange slike øl-fat-postkasser

Det var mange steder i NZ med dette skiltet, men det skal mye til å se en vill Kiwi hvis man ikke smyger stille rundt i skogen om natta. Eller om man skulle være uheldig å kjøre på en. Vi så heldigvis ingen døde langs veien, så det er nok ikke så vanlig.

Emu så vi mye av langs veien i Australia

Kenguru også - både levende og døde. Dette skiltet sto på Tasmania. Litt annerledes enn det på fastlandet.

Det var mange steder man kunne se Pingviner. Vi så de et par, tre steder. Ingen av gangene på veien.

Se opp for mus i Shark Bay, Australia

Skilpadde i gatene i Australia. Så ingen denne gangen, men så det forrige gang jeg (Ove) var her. Best å ta det rolig, for disse løper ikke akkurat unna bilen når den kommer...

Tasmanian Devil, Tasmania. Samme som med Kiwien i NZ. Natt-dyr og sjelden å se i det ville for en vanlig turist. Vi så de kun i en park.

Sikkert ikke så spesielt, men Batman er alltid bra. Her har han en gate i Melbourne, Australia

Måtte bare ta bilde av dette skiltet. Hvor mange steder finnes et Nowhere else... Bare i Tasmania kanskje??

Humbug Point, Tasmania

Vi hadde mange ørner som fløy over oss både i Australia og NZ. Mange satt i veien og spiste på diverse kadavere, og fløy motvillig vekk når vi kom kjørende. Denne så vi i Mary River, Australia

Tuatara i Kiwi House and Museum, NZ

Fugler på den hvite og finkornede stranda i Rarawa, NZ

En av veldig mange typer høne i NZ. Dette er en Weka i campen vår i Cowshed Bay, NZ

Dette er en annen type høne vi så mye av på nord-øya i NZ. Denne var i campen vår i Maitai Bay på Karikari Peninsula, NZ.

Dette var alt fra den delen av verden. Vi har hatt en utrolig reise i både Australia og NZ. Det er fortsatt mye vi ikke har sett og gjort der, men vi er meget fornøyde med det vi faktisk har sett og gjort. Ville ikke gjort noe annerledes. Fantastisk mye variert og fin natur, snille mennesker og spennende opplevelser. Skal ikke påstå at det har vært en dans på roser hele tiden. Det finnes insekter i disse landene som kan drive en fra vettet. Australia har sine fluer (som ikke biter), og NZ har sine sandfluer som faktisk biter! Har en del merker spesielt rundt anklene som vitner om dette. Har våkna mange netter og klødd som besatt. Maur er det også en del av. Har hatt et par invasjoner i bilene, men vi vant til slutt. Det samme gjelder mygg. De har kommet seg inn i vår "hermetisk" lukka bil, så vi har vært litt bekymra for om det er en slags supermygg. Det var ikke bare en og annen, men 10-20stk om gangen. Etter å ha rensa bilen og søla til interiøret med blod, gikk det 10min før det var 20 nye der selv om alt som lukkes kunne var lukket. Mystisk...

Vi sitter uansett igjen med gode minner. Det er helt klart det vi har hatt mest av. Ikke la dere skremme av insektene, men reis til disse landene hvis dere får muligheten!

Nord for Auckland

Det hender det tar litt tid mellom innleggene, men nå kommer det desto mer bilder. Vi har vært i Auckland og kjørt oppover på østsiden til tuppen (nesten) av nord-øya. Cape Reinga er der hovedveien slutter, men det nordligste punktet ligger visst noen km lenger nord på et meget utilgjengelig sted. Vi snudde i alle fall ved fyret og er nå på vei nedover vestsiden mot Auckland igjen der vi skal fly fra om 8 dager. Vi lar bildene tale for det vi har sett og gjort i det siste...

Utsikt over Auckland fra Mt Eden. Mt Eden er en av veldig mange vulkaner som ligger rundt Auckland. På bildet ser vi både Auckland Harbour Bridge og Sky Tower.

Det er utrolig mange fine strender i dette landet. Dette er Langs Beach. Her lå vi så og si alene noen timer og bada og sola oss :)

Uretiti Beach. Campa her i 4 netter. Ble litt overraska da vi gikk en tur nedover stranda første dagen og folk plutselig ikke hadde klær på seg. Da vi leste om stedet senere, sto det klart og tydelig at dette var en "klær valgfritt-strand". Vi beholdt klærne på og lot de naturelle vifte med sitt... Det var som bildet viser mer enn nok plass til alle, enten man ville ligge alene eller tett på andre.

Her er landets stolthet - en Kiwi :) Disse fuglene er natt-dyr og veldig sky. Vi har ikke sett noen i det fri, så vi gikk til et Kiwi-senter der de har snudd døgnet til de to Kiwiene de hadde der, så turister kan se de på dagtid. I "huset" sitt (ikke den lille boksen) har de gjort det sånn at det skal være mest mulig naturlig for de. Dagene varierer med antall timer lys og mørke og temperatur gjennom året. Det regner til og med inni der et par ganger i uka. Var uansett utrolig morsomt å se disse rare fuglene gå rundt å lete etter mat. Plutselig kræsja de i hverandre og skvatt 30-40cm opp i lufta før de løp i hver sin retning. Der roa de seg igjen og fortsatte å lete etter mat igjen. Vi var der 2 dager på rad. Den første dagen nekta de å komme ut av boksen sin, så vi fikk komme inn igjen dagen etter og var mye heldigere da. Anbefaler alle som besøker NZ å besøke et sted de har Kiwier!

Bildene blir ikke de beste pga dårlig belysning av naturlige grunner. Det var selvfølgelig ikke lov å bruke blitz heller. Den første dagen vi var der, hadde noen brukt blitz, og de mistenkte det var derfor Kiwiene gjemte seg i boksene sine resten av dagen. Denne typen Kiwi var en North Island Brown Kiwi og var av den mindre typen. Det finnes både mindre og større arter. Disse veide 2,5-4kg (hann/hunn).

Nok en foss: Whangarei Falls. Denne blir omtalt i guideboka som fossenes Paris Hilton; "ikke den mest imponerende, men kanskje den mest fotograferte". Den var 26 meter høy og fin nok syns vi :)

Jeg (Ove) dro på oppdagelsesferd i Organ Cave, en av Abbey Caves som ligger utenfor Whangarei. Disse grottene er relativt urørte. Det er ingen som kontrollerer besøkende her, så man går inn på eget ansvar. Jeg hadde grotta for meg selv den drøye timen jeg var inni den. En utrolig opplevelse! Dette er inngangen til grotta.

Dette er en tegning av hvordan grotta går innover i fjellet. Den var ca. 260 meter lang som man ser, og fremkommeligheten var varierende. Det eneste som var konstant var mørket.

Jeg hadde som man ser hodelykt på meg og kamera i en zip-lock pose i hånda. Måtte innimellom gå i vann opp til livet, så da var det bare å prøve å holde balansen og ikke skli på glatte steiner. Det var ikke alltid like lett, for det var så fantastisk mye fint å se på hele veien. Og alt jeg så var det lykta lyste opp. En spennende følelse å gå langt inn i grottene helt alene og høre rennende vann fra små fosser, drypp fra taket og bare min egen pust...

Her ser dere vannet i bunnen og de fine formene og fargene på vegger og tak. Dette endret seg hele veien, inkludert da jeg snudde og gikk ut igjen og så alt fra en annen vinkel. Beina ble litt numne etter å ha gått en stund og vassa i det kalde vannet, men det var ikke plagsomt pga alt det fine jeg så hele tiden.

Lar bildet tale for seg...

Her er den egentlige grunnen til at jeg gikk inn i grotta. Glowworms (glødende larver). Disse finnes i en del grotter rundt i landet, men de fleste steder må man betale en formue for å se de. Her var det gratis, og jeg fikk alt for meg selv. I tillegg fikk jeg se resten av det fine som grotta hadde å tilby. Vet ikke hvordan alle de andre ser ut, men denne var fantastisk og står nok ikke noe tilbake for de andre. Jeg har vært i en annen grotte i Waitomo forrige gang jeg var i NZ, der de også hadde Glowworms. Det var en helt annen opplevelse med rappelleringer og disse gløde-larvene som hovedfokus. Det var mindre fokus på selve grotta der. Begge kan anbefales!

Poor Knights Islands. Jeg dykka to dykk i dette området, men undervannskameraet (Gopro) frøys før første dykket, så det ble ingen bilder under vann. Øyene var fine over vannflaten også, så jeg tok en del bilder der istedenfor :)

Dette er verdens største vanngrotte. Vet ikke helt hvordan dette bestemmes, men det var det jeg ble fortalt... Båten vi ser i bildet er relativt stor... Legg merke til fargen på vannet! Denne grotten ligger i en av Poor Knights Islands utenfor kysten av Tutukaka.

Dette er inni den store grotta. Fantastiske farger på veggene!

Woolleys Bay. Da Ove dykka på Poor Knights Islands, var Ingunn på oppdagelsesferd i området rundt Tutukaka. Mange fine strender og fint landskap...

Tutukaka Lighthouse. Kan se Poor Knight Islands i bakgrunn (der er Ove å dykker).

Utsikt over området rundt Tutukaka fra Tutukaka Lighthouse. Ingunn holder seg opptatt mens gubben dykker...

Stranda ved campen vår i Otamure Bay.

En diger ku eller okse sto midt i veien da vi skulle ut fra Otamure Bay. Den flytta seg ikke, så vi kjørte meget forsiktig rundt den... Vet ikke hvem som hadde vinni hvis det hadde blitt uenigheter om vikeplikten - beistet eller vår Rav4...

Veien ut mot Russel. Kjørte Twin Coast Highway hele veien nordover fra Auckland, noe som ga mange fine natur-opplevelser.

For den som ikke har lagt merke til det og syns dette er et litt merkelig bilde å legge ut, kan jeg peke på biltypen, hvor den er leid og reg.nr. Samme bil, leid fra samme selskap og registrert likt som den vi har (eller ett nummer før). Fargen er også forskjellig, men hva er oddsen for å treffe på akkurat denne bilen?? Vi syns det var artig. Dette var i Russel, en liten by i Bay of Islands. Denne bilen stilte seg i køen bak oss da vi skulle ta ferja over til Paihia. Da la de også merke til vår bil og vi slo av en liten prat sånn bil-søsken i mellom :)

Dette er New Zealands eldste tre-kirke. Den står i Russel i Bay of Islands.

Paihia, Bay of Islands. Var innom her for å kjøpe en T-skjorte til min bror. Vi dykka her for 6 år siden, og han angra på at han ikke kjøpte skjorta da, så jeg sa jeg skulle sjekke om den fortsatt var her. Det var den ikke. Men da jeg forklarte for eieren grunnen til at jeg var her, ga han meg en meget god pris (stamkunde-pris) på dykk på Rainbow Warrior. Kan ikke klage på servicen :)

Dykkinga på Rainbow Warrior var ikke før noen dager senere, så vi dro til skogs og campa her i Puketi Forest. Gikk en tur langs Waipapa River Track og kom over en del perler som dette stedet. Var ikke den mest brukte stien så det ut som, og vi måtte krysse elva 5 ganger hver vei på turen som tok 4,5t totalt. Vanskelig terreng og fantastisk natur gjorde oss meget gode og slitne. Neste dag gjorde vi ingenting.. :)

Utsikt over Matauri Bay og Cavalli Islands. Bildet er tatt av Ingunn som kom dit litt etter meg. Jeg var å dykka på Rainbow Warrior som ligger 26 meter under vann mellom øyene der ute.

Baugen på Greenpeace skipet Rainbow Warrior som ble senket av franske etteretningsagenter 10.juli 1985 (dagen etter min yngste bror ble født!). De ville hindre Greenpeace i å demonstrere mot atom-testing i stillehavet, og mente dette var mye bedre... Skipet ble senket i havna i Auckland, men i 1987 ble det hevet og slept opp hit der det ble senket igjen for at dykkere og fisker skulle få glede av det et mer tilgjengelig sted. Ble ikke så mange bilder,men filmet en del inni. Skal legge ut disse filmene når jeg får strøm og tid nok til å klippe litt... Var et kult dykk, og kan anbefales de som er interesserte i sånt.

Minnesmerke etter Rainbow Warrior. Står på en topp i Matauri Bay.

Utsikt fra en vei de kaller "Million Dollar View Road" litt nord for Matauri Bay, Skjønner hvor navnet kommer fra...

Jeg er på vei opp på toppen av St Pauls Rock i Whangaroa.

Utsikten fra toppen av St Pauls Rock i Whangaroa. Kjørte mesteparten av veien opp, så det var bare en bratt 20min tur opp til toppen av steinen. Har 360 graders utsikt derfra.

Maitai Bay på Karikari-halvøya. Bodde her i 2 netter på vei nordover.

Actiontime! Herr og fru har leid seg boogie boards for å teste føret i sand-dynene i Te Paki. 17km fra Cape Reinga helt nord på nord-øya.

Ingunn suser ned den 100 meter lange bakken. Gikk relativt fort ned, men litt treigere da vi måtte gå opp igjen for egen maskin... dagens trim :)

Jeg prøvde meg stående et par ganger. Den siste gangen endte det med panna først i sanda nede på sletta da glien og farta avtok litt bråere enn forventa :) Hadde heldigvis på Goproen, så det fins på film :) Filmene kommer senere...

Her gjør fruen et forsøk på stående surfing i en litt mindre bakke. Ingen ble skadet denne gangen heller :)

Noen var litt mer sandete enn andre da vi var ferdige. Kan være fordi noen bremsa med panna ved en anledning... Begge overlevde og hadde det utrolig morsomt! Må prøves!

Det blir en del tid til lesing når man camper uten strøm og alle andre distraksjoner. Det perfekte liv for reisende pensjonister :) Dette er i campen vår helt nord i Tapotupotu Bay, et par km unna Cape Reinga.

Her er kilden til hørselskaden vår - Sirissene spiller så høyt noen ganger at det er øredøvende. Denne har finni ut at bilen vår gir en ekstra nær publikumsfølelse når det er for langt til nærmeste busk (der de vanligvis sitter og er usynlige). Dette er også i campen vår i Tapotupotu Bay.

Fyret på Cape Reinga. Dette er så langt nord vi kom i NZ. Som nevt ligger det nordligste punktet 4km lenger nord, men er vanskelig å komme til. Her ved Cape Reinga møtes Tasman-havet og Stillehavet.

Ingunn ved Cape Reinga fyr.

Stranda i Rarawa. Ikke langt unna ligger et stort område med verdens fineste sand. Denne sanda var så fin som noe annet vi har kjent. Nesten som å gå i hvetemel! Bodde på en camp her en natt.

Forsøk på å vise hvitfargen i sanda i Rarawa.

Ingunn skriver postkort hjem til vår kjære niese i bilen i Rarawa.

New Zealand har veldig mange rare hønelignende fugler. Disse ville kalkuner langs veien ut fra Rarawa Beach er ikke de mest ukjente, men vi er ikke vant til å se de langs veien i Norge...

90 Mile Beach. Stranda er lang, men skryter på seg noen miles... Den er "bare" 90 km lang og ikke 90 miles. Vi hadde ikke det beste været, så utsikten ble der etter.

Dette var det vi hadde samlet opp denne gangen. Vet ikke når neste kommer, men det kan hende det skrives fra Hawaii...

Takk for oppmerksomheten!