Langkawi

Ny øy og mer avslapping. Det tok oss en dag å reise fra Lanta til Langkawi selv om vi bestilte en pakke med bil og båt fra et selskap på Ko Lanta. Det virka som om det var første uka på jobb for alle involverte, men de har mest sannsynlig holdt på sånn i mange år. Og det var utrolig mange involverte! Istedenfor å kjøre rett til ferja til Langkawi, måtte vi bytte bil 3 ganger. Dette gjorde så vi missa en båt og måtte vente 2t på den neste. Det er vel sånn det skal være her... TTT. Uheldige hendelser på sånne turer gjør som regel at man kommer i snakk med sine medpassasjerer, og det skjedde også denne gangen. Nok en gang et engelsk par. Dermed ble det en hyggelig slutt på turen og et par nye venner med samme interesser som oss :) Klokka ble kveld, så vi sjekka inn, gikk en tur ut og spiste middag og tok kvelden i hytta vår.

En av minibussene vi tok fra Lanta til Langkawi. Det ble litt trangt, men heldigvis har vi ikke de lengste beina :)

Langkawi. Vi kom inn der det er merket med en båt til Kuah (under ørnen sør-øst på øya). Det er ikke noe kollektiv-transport å snakke om her, så det ble taxi. Heldigvis var vi fem stykker som skulle i samme retning (delt skjebne på turen fra Lanta), så det ble litt billigere. Vi bor helt sør på øya, nesten nede ved båt-merket ved Tengah Beach. Det er her og oppover gjennom Cenang de fleste turistene bor og holder til. De lengste og fineste strendene og alle tax-free butikkene ligger her.

Stedet vi bor på (Tstar Cottage) består av to lange rekker av 4-manns boliger. Her er vår. De på bunnen har ikke a/c, men må klare seg med vifte. Et valg som går på pris og hva man tåler av varme... Tstar er et slags "grønt" sted der man betaler et minimum og alt tilleggsutstyr må betales ekstra for. F.eks myggnetting til senga som er et must, koster ekstra pr dag. Det samme gjelder kjøleskap, rengjøring, bytte av sengetøy og håndkler osv. Litt som lavpris-fly. Klarer man seg med lite, blir det billig. Vi har klart oss med å leie myggnetting bare. Uten det hadde vi ikke vært folk etter noen dager her. Det er ikke mer mygg enn andre steder, men et par mygg surrende rundt hodet på natta er to for mye hvis man skal få sove.

Det er ikke bare mygg her vi bor... Det er mange små kunstige dammer som inneholder fisk og frosker. De grønne froskene bor stort sett i dammene, mens de brune dukker opp i vindus-rillene på terrassen vår om kvelden (til fruens store fortvilelse). En kveld hoppa en av de ned og landa med et smell på bordet vårt. Jeg satt der aleine (heldigvis) og skvatt litt, men etter dette har Ingunn vært meget skeptisk til å sitte ute etter at våre små "venner" dukker opp hver kveld. Jeg syns de er litt kule. Bare se på holdninga til de brune froskene. Ser ut som de har plenty av sjel og vet hvordan de skal posere for kamera :)

I tillegg til insekter og frosker, har vi en gjeng med apekatter som holder til i området. Her har de kommet på besøk mens jeg smører frokost en morgen. De er ikke alltid like nærgående, men vi ser de hver dag. Det står skilt over alt her om at man ikke må legge fra seg noe ute pga denne nysgjerrige gjengen. Et tips det sikkert er lurt å følge...

Ingunn på Tengah Beach som ligger ca.4min gange fra oss. Her er det veldig få mennesker og masse fin sand å boltre seg på. Vannscooteren er veldig sjelden i bruk, så det er stille og rolig der. Det har vært litt deilig vind mens vi har vært her, men denne har en tendens til å bre sand over oss når vi ligger å griller. Det hører vel med på en sandstrand... :)

Dette er Cenang Beach som ligger langs øyas turist-sentrum. Den er lenger og mye tettere befolka enn Tengah Beach, og det er mye mer aktiviteter både på land og i vannet. I bakgrunnen kan man se et fly gå inn for landing på flyplassen som ligger litt bortafor.

Også her på Langkawi leide vi oss en scooter for en dag for å ta en titt rundt på øya. Vi starta med en tur hit til Skycab - en gondol som tok oss til en høyde med fin utsikt over øya og havet rundt. Det var en meget bratt stigning opp og ned igjen ved denne fjellveggen. Det beste var at gondolen tok ekstra fart ut fra stasjonen på denne toppen da vi skulle ned igjen, så man fikk litt berg-og dalbane følelse :)

Utsikt fra toppen av Skycab (gondolen). Som kartet tidligere i innlegget viser, ligger denne toppen sør-vest på øya, og dette er utsikt østover.

Skybridge ligger en liten gåtur ned fra toppen av gondolen. For oss er dette et slags landemerke for Langkawi. "Alle" drar hit og tar bilder - derfor er det dette og de hvite strendene vi forbinder med denne øya. Begge deler er verdt turen hit.

For å gå ned hit til Skybridge, måtte vi fylle ut et skjema der vi tok det fulle ansvaret for oss selv på den farlige turen på 230 meter ned til brua. Spaserturen ned var en vanlig sti og en del trapper omgitt av trær. Ingen ville tenkt på at dette kunne være farlig hvis det ikke hadde vært for dette hysteriet med skjemaet og de muntlige advarslene. Fikk litt følelsen av å være i USA... Overdreven "sikkerhet" for å ikke kunne bli saksøkt sikkert. Det var uansett ingen fare for liv og helse for vår del. Vi klarte oss fint både ned og opp igjen :)

Ingunn på Skybridge. Det var noen glas-felter her og der på brua, men de var såpass slitte at man nesten ikke så gjennom de. Ellers hadde det vært en kul effekt å se rett ned i juvet under brua.

Etter gondol-turen, gikk vi på et 3D-museum. Vet ikke hvorfor det kalles museum, men morsomt var det. I alle rom var det forskjellige bilder der man kunne posere og ta kule bilder.

Dette var mye farligere enn Skybridge :)

Panda på 3D-museet.

Stilig???

Enda en nesten-ulykke...

Etter 3D-museet satte vi kursen nordover til denne såkalte svarte stranda. Det var ikke akkurat sammenlignbart med de svarte strendene vi så på Hawaii, men et fint nok sted å ta et par bilder. 

Fra en topp til en annen. Her står vi nesten på øyas høyeste punkt -  Gunung Raya. Toppen ga ikke like bra utsikt som dette (uten å betale), så vi var der, men tok bildene langs veien ned igjen. Toppen ligger 881 m.o.h. Byen vi ser nedenfor er Kuah, der vi ankom med båt.

Dette er et annet bilde som går igjen når man søker på Langkawi. Denne ørnen står på havna i Kuah.

På vei tilbake til scooteren vår fra ørnen på havna, så vi denne Varanen svømme rundt i en dam. Det var flere av de så vi da vi gikk videre. Denne var vel rundt en meter lang. På bildet stikker tunga ganske langt og rett ut på leiting etter mat.

Her er maten vår - en kyllingburger på gata i Cenang. Den smakte fortreffelig og kosta hele 6kr. Har vært der noen ganger i løpet av oppholdet :)

Noen av de mange gaterestaurantene i Cenang. Her spiste vi stekte nudler med kylling en kveld. Ikke fullt så godt som burger'n på forrige bildet. Varierende standard på maten her, men kan vel ikke klage for mye med det prisnivået vi sikter på... Det finnes mange steder man kan bruke betydelig mer penger på mat her i byen hvis man vil. Vi spiste noe indisk mat første kvelden som var fantastisk, men for dyr for å spise der flere ganger dessverre. Vi prioriterer stort sett å bruke penger på andre ting enn dyr mat.

Siden Langkawi av en eller annen grunn er skattefri på mange områder, har vi hatt følelsen av å gjøre det meste av shoppingen på en flyplass. Det er mange butikker som er fulle av billig sprit, øl, tobakk, parfyme og sjokolade. Akkurat som på en flyplass, men mye av det er billigere. De siste månedene har snacks-inntaket gått betraktelig ned, men vi gikk på en liten ferie-smell her... Det har blitt en del sjokolade pga prisen på skikkelig sjokolade. Siden Japan har det ikke vært mulig å kjøpe skikkelig sjokolade til en folkelig pris, dermed har det blitt lite av det (ikke helt feil det heller...). Her på øya har de M&M's, Cadbury, Marabou, Ritter Sport, Lindt, Mars og det meste av større internasjonale merker (men ingen Freia). Problemet og kanskje litt redning for oss er at vi ikke har a/c eller kjøleskap. Når det ikke blir mye kaldere enn 27 grader i løpet av natta, sliter sjokoladen litt med å holde formen. Dermed kan man ikke hamstre, men må kjøpe og spise samme kveld. Vi har oppbevart en Marabou Daim-sjokolade midt i bagen vår i noen dager, og den holdt seg greit. Men når man åpner noe, må det spises i løpet av kort tid. Vi snakker minutter og ikke timer... Man må knekke/bøye bitene fra hverandre med en gang ellers går det ikke. De siste bitene er vanskelige å gripe tak i pga myk konsistens etter ca.20min. Men vi har god trening når det gjelder sjokoladespising, så vi har klart utfordringene daglig :) Øya i seg selv har avslappende lite å by på for oss. Det fins nok å gjøre for de som vil bruke mye penger, men det er også fint å slappe av på stranda eller i skyggen på terrassen, eller bare rusle rundt i byen på kvelden. Et par dager før vi skulle dra, møtte vi en kar som vi hadde snakka med da vi var i Bangkok. Han bodde tilfeldigvis på samme sted som oss her. Jeg kom hjem fra stranda og han kom humpende på krykker på vei ut til lunsj. Han hadde tryna på scooter og brekt beinet, men var ellers ok. Verden er og blir liten... Det ble en hyggelig middag med han samme kveld fordi han skulle reise hjem dagen etter. Vi blir stadig forundra over tilfeldighetene når det gjelder å møte folk flere ganger på forskjellige steder.

Gjensyn i Karon & late dager på Ko Lanta

Reisen fra Chiang Mai gikk som en drøm. 21 timer på buss bare forsvant i lesing, lydbok, film, mat, soving og noen stopper her og der. Vår erfaring er at lange bussturer eller flyturer ofte virker kortere enn de mellomlange reisene. Man er veldig forberedt på de ekstra lange turene, mens på de mer vanlige 3-6 timers turene tenker man ikke på det på forhånd. Dermed kan man fort begynne å synes de virker langtekkelige etter bare noen timer. Det kan jo også ha å gjøre med at de lengste turene ofte har de mest behagelige setene, mens man på kortere turer kan få problemer med å sitte behagelig etter et par timer. Noen ganger blir man stiv i ryggen. Andre ganger er det rumpa som klager på for harde seter... Men denne reisen gikk altså meget bra. Vi følte oss faktisk uthvilte da vi ankom bussterminalen i Phuket etter de første 21 timene på buss. Reisen var ikke over der. Vi måtte ta en buss inn til sentrum, der vi fant den siste bussen som tok oss til Karon Beach der vi skulle møte våre venner, og bo i noen dager. Da vi slapp fra oss bagasjen på rommet vårt i Karon, hadde vi reist i 24,5t fra der vi bodde i Chiang Mai. Nå var det på tide å finne våre venner i "byen" :)

Ingunn på bussen vår fra nord til sør i Thailand. Her var det gode seter, do og servering av div snacks og vann underveis. Vi hadde to forskjellige verter i løpet av turen som informerte og serverte. Doen var heller ikke så verst å bruke. Når vi nærma oss Phuket, ble veiene mer svingete og man ble kasta veggimellom i den lille båsen. Da var det bare å spenne beina i den ene veggen og ryggen i den motsatte så man enten fikk sitte der man skulle eller klare å kle på seg uten å skade seg :)

Her er middagen vi fikk på bussturen. Alle fikk utdelt en kupong som ga oss ris med 2 slags valgfri tilbehør fra en større disk. Det var en positiv overraskelse å få mat. Gode (sparsomme) nordmenn som vi er, hadde vi smurt en dugelig matpakke bestående av X antall brødskiver med Nutella som skulle holde oss fra å sulte dette døgnet på reisefot. Morgenen etter fikk vi enda en kupong som ga oss frokost. Vi satt i grupper på 6-8 pers pr bord og fikk en haug forskjellige retter stabla foran oss som vi forsynte oss fra. Mye godt og mye som ikke var fullt så fristende til frokost... 

Vel framme i Karon fikk vi napp hos det andre stedet vi spurte om ledig rom. Vi kom en dag tidligere enn planlagt og hadde derfor ingen booking for den første natta. Etter innsjekking, gikk vi ut for å finne våre venner. Vi visste hvor de bodde, og var heldige å finne de i restauranten på hotellet deres. Det var rart å se kjentfolk her, så langt hjemmefra, men det var et veldig gledelig gjensyn. Det var også et første møte med deres 11mndr gamle sønn, som knapt nok var en kul på mammas mage da vi dro hjemmefra. Vi hadde lagt inn en "bestilling" (bønn) om noen norske varer vi savna før de reiste, og bønnen vår ble hørt. Bildet viser skatten som de hadde med seg og generøst donerte til et overlykkelig par (oss). De hadde også frakta med seg en ny hårklipper til meg som jeg i hui og hast hadde fått min bror til å kjøpe og levere til de. Den gamle streika like før de skulle reise til Thailand, så det passa bra. Har sett litt etter klippere her, men det er dårlig utvalg og uviss kvalitet, så en ny fra Norge var det beste. 

En meget fornøyd frue etter sin første bit av brødskiva med Nugatti etter over 17mndr uten. Det smakte bedre enn vi huska og var ren nytelse på boks :) Det var også godt å få av seg en del skjegg og hår med den nye klipperen :)

Her er Ingunn sammen med Cecilie og Øyvind på Temple Market i Karon. Området var som navnet tilsier et tempel som ble gjort om til et marked på kveldene. Innimellom salgsboder støtte vi stadig vekk på Buddha-statuer og tempel-bygninger. Vi merka at det var et selgers marked, der det var vanskelig eller umulig å forhandle noe særlig på prisene ettersom turistene her tydeligvis kjøpte uansett. Dermed var det ingen desperate selgere - bare betydelig høyere priser enn vi har sett andre steder i landet. 

Cecilie og Ingunn spiser is til dessert etter en solid lunsj på hotellet de bodde på. Cecilie og Øyvind spanderte, og boms som vi er takka vi selvfølgelig ja :) Lenge siden vi hadde spist så godt! I bakgrunnen er Tobias på "utflukt" mens vi er opptatt av is og bilder. (Bestemor passa på, så ingen fare).

Her er gjengen fra Diplom samla på stranda siste kvelden i Karon. Hvis noen ser litt rare ut, er det fordi dette er tredje eller fjerde bilde med blitz og vi er mer eller mindre blinde... Det var uansett en hyggelig avskjed etter noen fine dager sammen her. Savner dere allerede...

Neste dag ble vi henta på gjestehuset vårt og kjørt til havna i Phuket. Derfra tok vi båt mot vår neste destinasjon - Ko Lanta. Første etappe gikk til Ko Phi Phi med en liten tur bortom Maya Bay, bedre kjent som The Beach, som er bak meg på bildet. Dette var det nærmeste vi kom, men greit nok. Var ikke plass til flere båter der inne uansett så det ut som... Den ser ikke akkurat ut som i filmen uansett... Uansett en liten bonus at båten kjørte bortom for at vi skulle få se den.

På Phi Phi bytta vi båt for andre og siste del av turen. Her er Ingunn på vei fra havna på Ko Lanta til stedet vi skulle bo her på øya. Det ble en varm fornøyelse og gå de ca.2,5 kilometerne i stekende sol midt på dagen med full oppakning, men valget var bevisst pga vår allergi mot taxi-og tuk tuk sjåfører... Vi har ikke vondt av litt trim :)

Her er vi "hjemme" i hytta vår på Rann Chalet Beach Side. Det er ca.100m å gå til stranda fra døra vår. Akkurat sånn vi vil ha det :)

Hytta er ikke stor, men fungerte fint. Det eneste problemet var de små dørene. Dørene ligger 20cm over terrassen på den ene siden og badet på andre siden. Man må derfor ta et skritt opp samtidig som man må huke seg ned for ikke å skalle i dørkarmen oppe. Ikke alltid like lett å huske på, så det har blitt litt banning og ømme hoder innimellom. Tror ikke det blir noen varige mén av det... 

Fruen nyter strandlivet. Vi var ikke like alene på stranda som bildet viser, men det er langt fra noen trengsel der. Det virker som den største andelen av turister her er svensker etter hva vi hører rundt oss. De har til og med en egen svensk skole/førskole her. Ellers er det en del nordmenn og finner her også.

Her nyter vi solnedgangen fra restauranten på hotellet vårt. Har spist med dårligere utsikt enn dette :)

De fleste av dagene her på øya har gått med til soling, bading og generell latskap, men én dag leide vi en Scoopy og kjørte rundt øya. Ko Lanta er drøye 2mil lang og ca.5km bred. Veien går ikke helt rundt, så det ble noen mil for å se sør-enden på begge sider via en vei tvers over på midten av øya. Litt kuppert er det også, så det var greit å ha 125cc å gå på. 

En huske på et utsiktspunkt halvveis ned på øya. Til opplysning kommer de fleste båtene inn helt nord på øya, og vi bodde som sagt ca.2,5km sør for havna. Den største "byen", Saladan, ligger ved havna i nord, men det ligger mange hoteller og flere små tettsteder langs veien nedover på vest-siden av øya.

Utsikt på vest-siden av øya.

Her er vi på vei til Khlong Jaak Waterfall, ganske langt sør.

Vi parkerte og gikk ca.20min før vi kom til denne spektakulære fossen. Vi forventa ikke så mye siden det er tørr-sesong, så virkeligheten sto til forventningene :)

Heldigvis var det en grotte å se på også på turen til fossen. Dette er en av flere Tiger Caves. Vet ikke hvorfor den kalles dette, eller hvorfor det er flere grotter med samme navn, men det står så på kartet...

Inni grotta. 

Denne apen satt i veikanten helt sør på øya. Det var ganske mange av de her nede.

Gamlebyen på Ko Lanta. En gate med gamle tre-hus langs havet på sør-øst siden av øya. Sort sett restauranter og turistbutikker.

Old Town sett fra den lange brygga som stikker ut fra byen.

Nesten helt sør på øst-siden av øya.

Ingunn i Saladan, byen der båtene kommer inn nord på øya. Vi har akkurat spist en meget god Quesedilla-pizza på en restaurant der. For andre gang :)

Solnedgang sett fra stranda ved Saladan.

4 dager i Karon og en uke på Ko Lanta har flydd avgårde. Det har vært deilig å slappe av og gjøre minimalt disse dagene. I tillegg var det utrolig koselig å se og snakke med gamle venner igjen. På Ko Lanta har det blitt vår daglige trim å ta mange turer til 7-eleven for å kjøpe kald drikke siden vi ikke har kjøleskap eller aircondition. Vi har fått litt dilla på en is-kaffe de har der som koster 5kr for 6,5dl. Blir gjerne et par slike om dagen... I tillegg har det blitt noen ekstra turer for å finne brukbart brød. De selger det på 7-eleven, men det blir for utsolgt ettersom de tar inn bare noen få brød med noe som ligner korn-innhold. Ellers er det plenty av loff som ingen kjøper hvis de ikke "må". Frustrerende prioriteringer på vareutvalget her... Et par ganger har vi vært innom mange butikker i et par km radius for å finne brød - uten hell. Sånn er livet :) Jakt på "skikkelig" brød og is-kaffe! Til vår fortvilelse holder ikke 1kg Nugatti evig. Det ser ikke ut til at det overlever Lanta en gang... Sånn går det når frokost, brunsj og lunsj består av brød med Nugatti... selv med et sparsommelig lag med pålegg på hver skive :( Jaja... det var godt så lenge det varte :) 

Transport videre er booka, og i morra drar vi videre med minibuss og båt til Langkawi i Malaysia.