Langkawi

Ny øy og mer avslapping. Det tok oss en dag å reise fra Lanta til Langkawi selv om vi bestilte en pakke med bil og båt fra et selskap på Ko Lanta. Det virka som om det var første uka på jobb for alle involverte, men de har mest sannsynlig holdt på sånn i mange år. Og det var utrolig mange involverte! Istedenfor å kjøre rett til ferja til Langkawi, måtte vi bytte bil 3 ganger. Dette gjorde så vi missa en båt og måtte vente 2t på den neste. Det er vel sånn det skal være her... TTT. Uheldige hendelser på sånne turer gjør som regel at man kommer i snakk med sine medpassasjerer, og det skjedde også denne gangen. Nok en gang et engelsk par. Dermed ble det en hyggelig slutt på turen og et par nye venner med samme interesser som oss :) Klokka ble kveld, så vi sjekka inn, gikk en tur ut og spiste middag og tok kvelden i hytta vår.

En av minibussene vi tok fra Lanta til Langkawi. Det ble litt trangt, men heldigvis har vi ikke de lengste beina :)

Langkawi. Vi kom inn der det er merket med en båt til Kuah (under ørnen sør-øst på øya). Det er ikke noe kollektiv-transport å snakke om her, så det ble taxi. Heldigvis var vi fem stykker som skulle i samme retning (delt skjebne på turen fra Lanta), så det ble litt billigere. Vi bor helt sør på øya, nesten nede ved båt-merket ved Tengah Beach. Det er her og oppover gjennom Cenang de fleste turistene bor og holder til. De lengste og fineste strendene og alle tax-free butikkene ligger her.

Stedet vi bor på (Tstar Cottage) består av to lange rekker av 4-manns boliger. Her er vår. De på bunnen har ikke a/c, men må klare seg med vifte. Et valg som går på pris og hva man tåler av varme... Tstar er et slags "grønt" sted der man betaler et minimum og alt tilleggsutstyr må betales ekstra for. F.eks myggnetting til senga som er et must, koster ekstra pr dag. Det samme gjelder kjøleskap, rengjøring, bytte av sengetøy og håndkler osv. Litt som lavpris-fly. Klarer man seg med lite, blir det billig. Vi har klart oss med å leie myggnetting bare. Uten det hadde vi ikke vært folk etter noen dager her. Det er ikke mer mygg enn andre steder, men et par mygg surrende rundt hodet på natta er to for mye hvis man skal få sove.

Det er ikke bare mygg her vi bor... Det er mange små kunstige dammer som inneholder fisk og frosker. De grønne froskene bor stort sett i dammene, mens de brune dukker opp i vindus-rillene på terrassen vår om kvelden (til fruens store fortvilelse). En kveld hoppa en av de ned og landa med et smell på bordet vårt. Jeg satt der aleine (heldigvis) og skvatt litt, men etter dette har Ingunn vært meget skeptisk til å sitte ute etter at våre små "venner" dukker opp hver kveld. Jeg syns de er litt kule. Bare se på holdninga til de brune froskene. Ser ut som de har plenty av sjel og vet hvordan de skal posere for kamera :)

I tillegg til insekter og frosker, har vi en gjeng med apekatter som holder til i området. Her har de kommet på besøk mens jeg smører frokost en morgen. De er ikke alltid like nærgående, men vi ser de hver dag. Det står skilt over alt her om at man ikke må legge fra seg noe ute pga denne nysgjerrige gjengen. Et tips det sikkert er lurt å følge...

Ingunn på Tengah Beach som ligger ca.4min gange fra oss. Her er det veldig få mennesker og masse fin sand å boltre seg på. Vannscooteren er veldig sjelden i bruk, så det er stille og rolig der. Det har vært litt deilig vind mens vi har vært her, men denne har en tendens til å bre sand over oss når vi ligger å griller. Det hører vel med på en sandstrand... :)

Dette er Cenang Beach som ligger langs øyas turist-sentrum. Den er lenger og mye tettere befolka enn Tengah Beach, og det er mye mer aktiviteter både på land og i vannet. I bakgrunnen kan man se et fly gå inn for landing på flyplassen som ligger litt bortafor.

Også her på Langkawi leide vi oss en scooter for en dag for å ta en titt rundt på øya. Vi starta med en tur hit til Skycab - en gondol som tok oss til en høyde med fin utsikt over øya og havet rundt. Det var en meget bratt stigning opp og ned igjen ved denne fjellveggen. Det beste var at gondolen tok ekstra fart ut fra stasjonen på denne toppen da vi skulle ned igjen, så man fikk litt berg-og dalbane følelse :)

Utsikt fra toppen av Skycab (gondolen). Som kartet tidligere i innlegget viser, ligger denne toppen sør-vest på øya, og dette er utsikt østover.

Skybridge ligger en liten gåtur ned fra toppen av gondolen. For oss er dette et slags landemerke for Langkawi. "Alle" drar hit og tar bilder - derfor er det dette og de hvite strendene vi forbinder med denne øya. Begge deler er verdt turen hit.

For å gå ned hit til Skybridge, måtte vi fylle ut et skjema der vi tok det fulle ansvaret for oss selv på den farlige turen på 230 meter ned til brua. Spaserturen ned var en vanlig sti og en del trapper omgitt av trær. Ingen ville tenkt på at dette kunne være farlig hvis det ikke hadde vært for dette hysteriet med skjemaet og de muntlige advarslene. Fikk litt følelsen av å være i USA... Overdreven "sikkerhet" for å ikke kunne bli saksøkt sikkert. Det var uansett ingen fare for liv og helse for vår del. Vi klarte oss fint både ned og opp igjen :)

Ingunn på Skybridge. Det var noen glas-felter her og der på brua, men de var såpass slitte at man nesten ikke så gjennom de. Ellers hadde det vært en kul effekt å se rett ned i juvet under brua.

Etter gondol-turen, gikk vi på et 3D-museum. Vet ikke hvorfor det kalles museum, men morsomt var det. I alle rom var det forskjellige bilder der man kunne posere og ta kule bilder.

Dette var mye farligere enn Skybridge :)

Panda på 3D-museet.

Stilig???

Enda en nesten-ulykke...

Etter 3D-museet satte vi kursen nordover til denne såkalte svarte stranda. Det var ikke akkurat sammenlignbart med de svarte strendene vi så på Hawaii, men et fint nok sted å ta et par bilder. 

Fra en topp til en annen. Her står vi nesten på øyas høyeste punkt -  Gunung Raya. Toppen ga ikke like bra utsikt som dette (uten å betale), så vi var der, men tok bildene langs veien ned igjen. Toppen ligger 881 m.o.h. Byen vi ser nedenfor er Kuah, der vi ankom med båt.

Dette er et annet bilde som går igjen når man søker på Langkawi. Denne ørnen står på havna i Kuah.

På vei tilbake til scooteren vår fra ørnen på havna, så vi denne Varanen svømme rundt i en dam. Det var flere av de så vi da vi gikk videre. Denne var vel rundt en meter lang. På bildet stikker tunga ganske langt og rett ut på leiting etter mat.

Her er maten vår - en kyllingburger på gata i Cenang. Den smakte fortreffelig og kosta hele 6kr. Har vært der noen ganger i løpet av oppholdet :)

Noen av de mange gaterestaurantene i Cenang. Her spiste vi stekte nudler med kylling en kveld. Ikke fullt så godt som burger'n på forrige bildet. Varierende standard på maten her, men kan vel ikke klage for mye med det prisnivået vi sikter på... Det finnes mange steder man kan bruke betydelig mer penger på mat her i byen hvis man vil. Vi spiste noe indisk mat første kvelden som var fantastisk, men for dyr for å spise der flere ganger dessverre. Vi prioriterer stort sett å bruke penger på andre ting enn dyr mat.

Siden Langkawi av en eller annen grunn er skattefri på mange områder, har vi hatt følelsen av å gjøre det meste av shoppingen på en flyplass. Det er mange butikker som er fulle av billig sprit, øl, tobakk, parfyme og sjokolade. Akkurat som på en flyplass, men mye av det er billigere. De siste månedene har snacks-inntaket gått betraktelig ned, men vi gikk på en liten ferie-smell her... Det har blitt en del sjokolade pga prisen på skikkelig sjokolade. Siden Japan har det ikke vært mulig å kjøpe skikkelig sjokolade til en folkelig pris, dermed har det blitt lite av det (ikke helt feil det heller...). Her på øya har de M&M's, Cadbury, Marabou, Ritter Sport, Lindt, Mars og det meste av større internasjonale merker (men ingen Freia). Problemet og kanskje litt redning for oss er at vi ikke har a/c eller kjøleskap. Når det ikke blir mye kaldere enn 27 grader i løpet av natta, sliter sjokoladen litt med å holde formen. Dermed kan man ikke hamstre, men må kjøpe og spise samme kveld. Vi har oppbevart en Marabou Daim-sjokolade midt i bagen vår i noen dager, og den holdt seg greit. Men når man åpner noe, må det spises i løpet av kort tid. Vi snakker minutter og ikke timer... Man må knekke/bøye bitene fra hverandre med en gang ellers går det ikke. De siste bitene er vanskelige å gripe tak i pga myk konsistens etter ca.20min. Men vi har god trening når det gjelder sjokoladespising, så vi har klart utfordringene daglig :) Øya i seg selv har avslappende lite å by på for oss. Det fins nok å gjøre for de som vil bruke mye penger, men det er også fint å slappe av på stranda eller i skyggen på terrassen, eller bare rusle rundt i byen på kvelden. Et par dager før vi skulle dra, møtte vi en kar som vi hadde snakka med da vi var i Bangkok. Han bodde tilfeldigvis på samme sted som oss her. Jeg kom hjem fra stranda og han kom humpende på krykker på vei ut til lunsj. Han hadde tryna på scooter og brekt beinet, men var ellers ok. Verden er og blir liten... Det ble en hyggelig middag med han samme kveld fordi han skulle reise hjem dagen etter. Vi blir stadig forundra over tilfeldighetene når det gjelder å møte folk flere ganger på forskjellige steder.