Pai

Turen fra Chiang Rai til Pai ble litt lenger enn vi hadde regna med før vi kom hit. Det viste seg at vi måtte til Chiang Mai først og ta en minibuss derfra til Pai. Det var ikke noe problem, men tok bare noen timer ekstra i stedet for en direktebuss. Reisen i seg selv gikk uten problemer, og etter 762 svinger (i følge lokale t-skjorter) på den 3t lange siste etappen fra Chiang Mai til Pai, ankom vi den lille byen med ca.2000 innbyggere og muligens like mange turister ser det ut som i gatene her. Vi fant raskt et sted å bo - et av byens eldste viste det seg. Så var det ut å ordne med tur til neste dag.

En av "gågatene" i Pai. På kvelden kom alle disse bodene ut og det ble færre biler i gatene. Mopeder fortsatte å kjøre selvfølgelig. De regnes jo som fotgjengere i Asia. Bodene solgte det vanlige. Alt fra frukt og mat til klær og lodd.

Kvelden vi ankom Pai, gikk vi en runde og snakka med forskjellige tur-arrangører. Vi fikk bestilt en 2-dagers tur til en pris vi var fornøyde med, og neste morgen var vi på vei opp i de jungelkledde fjellene nord for Pai. Vi kjørte 1t40min sittende på lasteplanet på en pick-up. Det første stykket hadde vi seter (som på bildet). Den siste halvdelen satt vi eller sto på planet. 

Veien var av varierende kvalitet, så det var mer behagelig å stå enn å sitte når det humpa som verst. På bildet ser vi et lite stykke fin vei. Den turen vi gikk, kunne man ikke gå i regntiden pga ufremkommelige veier. Det tviler vi ikke på etter å ha kjørt der. Nå var det tørt, men det var store sprekker i veien der vannet har dratt med seg jord og leire. 

Vi gikk ca.1,5t før vi ankom denne fossen der vi spiste lunsj. Den bestod av stekt ris med grønnsaker servert i poser, og appelsiner/klementiner til dessert (vet ikke helt hva det er de har her, men det smaker som en blanding mellom appelsiner og klementiner).

Turen etter lunsj fortsatte i relativt tett jungel. Vi møtte ingen mennesker utenom i landsbyene vi var innom. Området vi gikk i første dagen, var det kun selskapet vi gikk med som brukte.

Vi så mange banan-palmer, men bananene som vokste på de var uspiselige for mennesker. På bildet ser man hvorfor. De var fulle av store frø. Apene likte de visst nok.

Dette er en litt mer anvendelig plante. Man koker bladene sammen med litt sitron og får shampoo. De lukta godt også :)

Dette er Wa Pai, landsbyen vi bodde i på turen. Her bodde det ca.130 mennesker med sine griser, høner, hunder og katter.

Det nærmeste huset var spise-og oppholdsrommet vårt. Maten ble laget og servert der, og noen av vertene våre sov der. Vi sov i det borterste huset. Griser og høner gikk fritt under og rundt husene.

Her har vi husdyra i skjønn forening.

Middagen vår tilberedes. Først plukka hu rein risen for synlig bøss. Deretter ble den skylla flere ganger før den ble kokt. 

Mens maten vår ble laget, fikk vi servert te, kaffe og litt snacks her mellom husene. Te og kaffe ble så klart drukket av bambus-kopper som var mer eller mindre tette i bunnen... :) Han til venstre for Ingunn var tysk, de andre 4 var spanske.

Middagen ble servert og spist på gulvet, som skikken er her. Mange gode retter med grønnsaker, ris og kjøtt. Til høyre i bildet synes så vidt kanten av ild-stedet der maten lages. Rommet ble tidvis tett røyklagt når det ble lagt på litt fuktig ved. 

Her er vi klare for natta. Vi har 4 tepper under oss og 5 tepper over oss, og vi sov i alle klær vi hadde med oss. Det var med andre ord kaldt på natta, men vi frøs ikke der vi lå tett sammen for ekstra varme :)

Den lokale mobben. Barna som var 6 år eller eldre var borte på skole da vi var her, men de yngre syns det var spennende med turister på besøk. Skolen ligger et stykke unna, så barna uke-pendler. På bildet underholdes barna av en av spanjolene som trikser med gå-staven sin.

På tur ut av landsbyen neste dag, kom vi forbi en stor morter som vi fikk teste litt. Det var tungt arbeid å tråkke stokken opp og ned samtidig som man må sikte for å treffe det man skal knuse. Den er ikke idiot-sikker, så det går an å bomme på trauet. Det tok en times tid med aktiv tråkking å knuse det som ligger i skåla på bildet. 

Vi hadde så vidt kommet ut av landsbyen vår før vi måtte krysse denne elva. Sola hadde allerede gjort oss varme, men vannet var lammende kaldt på føttene. Frisk start :)

Vi så mange slike hull med tett spindelvev rundt. Her var vi heldige å fikk se en av byggmesterne. En kjær venn ettersom den spiser mygg bl.a.

Vi nærmer oss lunsj-tid og Pa Sang Village. Dette var en mye mindre landsby enn den vi overnatta i. Folka her var kristne, og man kan se kirken deres høyest oppe til venstre i bildet.

Her spiste vi lunsj. En slags thai-nudler med tofu, og ananas og vannmelon til dessert. Etterpå tok alle en siesta på gulvet til vi skulle gå videre.

Enda en nyttig vekst. Skreller man denne brune saken...

...finner man en skrubb som kan brukes til å vaske seg med. Vi har testa og den funker utmerket!

Her er vi på tur hjem igjen til Pai. Denne gangen kjørte vi hele veien uten seter, men veien var ikke så dårlig som på turen inn.

Vel hjemme i Pai kjøpte vi oss litt mat + denne desserten - Mango sticky rice. Mango er alltid godt, og den klissete risen smakte litt som risengrynsgrøt. Det ble øst litt kokos-saus over og på toppen ligger en slags puffa ris. Smakte helt nydelig! 10kr for herligheten.

Neste dag leide vi scooter for å se litt av områdene rundt Pai. Her er vi på vei ned en bratt bakke fra et utsiktspunkt. Vi møtte et par voksne damer som gikk opp denne bakken og fikk en lokal gutt til å kjøre scooteren sin opp da de ikke turte å kjøre opp selv. Så skummelt bratt var det ikke, men...

Nedafor utsiktspunktet lå det en kinesisk landsby. Kinesere rømte hit i midten av 1900-tallet for å unnslippe kommunismen i Kina. Landsbyen i seg selv var ikke så veldig spennende, men dette pariserhjulet var litt spesielt... Det var ikke veldig høyt, men tror det hadde vært spennende nok å sitte på toppen og håpe at man kommer hel ned igjen.

Vi dro til et par fosser, men hadde ikke de største forventningene siden det er tørr-sesong her. Dette er Mo Paeng Waterfall. Sikkert mer imponerende i regn-sesongen.

Ved fossen ble vi advart med dette skiltet. Opp til hver enkelt å tolke hva man skal være forsiktig med.

Ingunn tar en liten pause fra sola ved et tempel med mange forskjellige Buddha og andre figurer. Gliset vårt for dagen står parkert foran lysthuset. En fargerik liten kraftpakke på 125cc som trengtes i bakkene rundt Pai.

Neste foss var Pam Bok Waterfall. Heller ingen kraftig foss, men området rundt var mer spennende og gjorde det hele mer interessant. 

Her sitter jeg oppi en hylle i fjellet rett ved Pam Bok fossen. Det var noen halvåpne grotter man kunne krype gjennom for å komme ut dit.

Pai Canyon. Ikke akkurat noen Grand Canyon selv om noen liker å kalle den Thailands svar på akkurat den, men et fint område med flere slike smale veier med bratte stup ned i dalene på begge sider. Utsiktene til fjella rundt er også fantastisk. 

Som man ser var det blå himmel og sola var nådeløs her. Store kontraster på dag og natt oppi fjellheimen rundt Pai.

Pai Canyon.

Pai Canyon.

Her er vi på den japanske brua, også kalt Memorial Bridge. Den ble første gang ferdigstilt i 1912, men senere fiksa opp flere ganger. Nå er den bare en attraksjon, og det står en ny bru rett ved siden av som brukes av biler og andre kjøretøy. 

Dagens siste stopp var ved denne hvite Buddhaen oppi en fjellside 4km uttafor Pai. Man ser den fra byen og mange steder i området rundt også. 

Her nyter Ingunn utsikten fra trappa ved den hvite Buddhaen. Husene i klynge til høyre i bildet er Pai sentrum. Pai ligger i en gryte og har fjell på alle kanter. Alltid en fin bakgrunn hvor man enn ser.

Det var 4 netter i Pai og jungelen nord for byen. Absolutt verdt turen opp hit. En koselig liten by med nok å se og gjøre i noen dager, eller et sted der man lett kan gjøre ingen ting noen dager også. Nå har vi akkurat ankommet Chiang Mai, som er siste stopp i nord før turen går langt sørover om noen dager.