Chongqing til Yichang

Etter litt fram og tilbake ang hvor vi ville etter Fenghuang, endte vi i Chongqing. Vi fikk god hjelp av vår snille vertinne på hostellet vårt i Fenghuang til å søke etter tog og busser, og til slutt skrev hu en lapp på kinesisk til vedkommende i billettluka på stasjonen. Det var utrolig fint å kunne kommunisere på engelsk og få hjelp til alt vi lurte på. Det bodde en 19år gammel student der også. Han hjalp til på hostellet og var veldig ivrig til å praktisere det lille han kunne av engelsk da vi lagde dumplings sammen. Det var en veldig hyggelig kveld med de som jobba der og noen andre gjester. Kina har ikke vært bare fryd og gammen hittil. Det er mye knuffing og kø-sniking, bryske avvisninger når vi spør "feil" folk om ting de ikke skjønner, folk som harker opp hele lungeinnholdet og spytter både ute og inne, utrolig høylytte folk på gata, toget, bussen, markedet, butikken, naborommet osv... Åpenlys stirring har vi vent oss mer til, og oppdaget at de stirrer på sine landsmenn like mye. Det er bare sånn det er :) 

Chongqing hadde ikke så mye å by på for oss. De fleste drar hit for å starte et cruise på Yangtze elva, men det ble for dyrt for oss i forhold til hva vi føler det er verdt. Vi leste om denne gata eller bydelen som kalles Ciqikou Ancient Town. Vi var her tilfeldigvis på en søndag og det var vi ikke alene om... 

Noen av bygningene skal være flerehundre år gamle, men mange er grundig restaurert og fjonga opp for turistene. Det er stort sett bare mat og suvenirer å få kjøpt, men underholdende å gå en tur der. Det er et øredøvende leven fra alle folka og selgerne som prøver å overdøve hverandre. 

Et eksempel på noe av det mer apetittelige man kunne kjøpe. 

Jeg kjøpte en slags seig kake laget av ris-deig. Den var fylt av noe brunt sukkeraktig og smakte godt. Veldig rar konsistens :)

Baolun tempel lå i en avstikker fra den travle gata. Den eldste bygningen  (tror det er denne) var over 1000år gammel. 

Ny bydel i Chongqing. Her står de lokale drillpikene og øver. Dette er et vanlig syn i alle byer vi har vært. Folk samler seg og driver med forskjellig trening, synger, spiller eller andre ting som vi vanligvis gjør innendørs hjemme i Norge.

Huangjueping Graffiti Street. I denne gata var alle blokker og bygg malt og tegna på i livlige mønstre. 

I samme gata satt disse karene og spilte kort. Det var flere grupper rundt disse som hadde spill gående. Også et vanlig syn på gata, i parker og i husene til folk der man ser rett inn fra gata.

Dagens triumf! Vi dro til bussterminalen, stelte oss i kø og fikk kjøpe billetter til det stedet vi ville dra. Dette er ikke noe vi tar for gitt. Vi hade fått resepsjonisten på hostellet vårt til å skrive at vi ville ha to billetter til Fengjie med første mulige buss, på kinesisk. Det gjør ting litt enklere. Da er det bare å skyve lappen inn i luka og håpe at personen der begynner å skrive på maskinen sin og kreve penger. Ofte sier de på kinesisk hvor mye det koster, selv om vi akkurat har gjort en stum handel ved hjelp av en lapp. Etter litt skulderheising fra vår side, skriver de summen på en lapp eller vrir skjermen så vi får se summen der. Betalinga er tross alt det enkleste. Da betyr det at vi kommer oss videre :)

 Her er billetten min. De ser stort sett lignende ut alle sammen. Her ser dere sikkert lett hvor vi skal og hvor bussen går fra på terminalen:) Det er egentlig ikke så vanskelig når man har noen grunn-opplysninger. Vi har betalt 153¥ for bussen som går 13.30 fra gate B11, og jeg har sete 25. Når man vel finner rett gate kan man vise fram billetten for å finne ut hvilken buss man skal med. Mankan også sammenligne tegnene på billetten med det som står i vinduet på bussen hvis man føler seg trygg på at man har rett gruppe tegn å sammenligne med fra billetten, eller fra et kart på telefonen. Da er det bare å tolke evt forskjeller mellom vanlig kinesisk og forenklet kinesisk som også brukes ofte... Det ordner seg stort sett:)

Dette er en jukselapp vi har ordna i tilfeller da vi ikke har fått hele "bestillinga" oversatt. Denne er brukt nesten daglig. I Fengjie brukte vi den pluss begge telefonene og google oversetter for å finne ut når båten skulle gå dagen etter til Yichang. Etter at vertinna vår der vi bodde hadde tatt oss med flere steder (ingen snakka ett ord engelsk), fant vi ut at denne båten ikke gikk lenger. Det var ikke bare enkelt å forklare eller forstå selv med alle hjelpemidlene. Neste prosjekt ble å finne ut når bussen gikk i stedenfor. Det ble enklere (og viste seg å være feil da vi møtte opp morgenen etter. Bussen gikk 30min tidligere, men vi var tidlig ute og kom med). Selve innsjekkinga på gjestehuset der var også morsom. Vertinna skulle forklare noe og dura i vei på kinesisk. Da vi bare heiste på skuldre og gjorde alle tegn til at vi ikke forsto, begynte hu å skrive på kinesisk på en lapp istedenfor som om vi skulle forstå det lettere. Vi fortsatte å slå ut med armene og heise skuldrene, og hu begynte å skrive på en ny linje på lappen. Rimelig håpløst, men komisk. Sånn er det ofte. Vi har begynt å svare folk på norsk da de bare fortsetter på kinesisk. Spiller liten rolle hva noen av oss sier :) 

 Et av våre siste bad så slik ut. Vi har stort sett vestlig do, men har hatt et par av disse "sitte på huk doene" også. Her var det så trangt at vi knapt klarte å huke oss ned. Skulle man dusje, måtte man være forsiktig så man ikke tråkka nedi hullet. Vi droppa dusjen her fordi rommet og vannet var is-kaldt. Vi har dusja i lignende forhold andre steder her i Kina.

 Det har blitt noen timer på buss og tog allerede, og Kina har fantastisk mye fin natur å by på. Spesielt landsbygda og fjellområdene. Selv om rumpa er nummen og ryggen verker pga dårlige seter, ørene er svette og hodet surrete av all kaklinga til folk og tv'n på bussen, og føttene sveller i skoa der føttene er klemt mellom sekkene vi har på gulvet mellom beina fordi vi ikke tør legge de i bagasjerommet, er det fortsatt ganske givende å kjøre buss pga utsikten langs veiene :)

Yangtze elva ved Yichang. Sola stikker gjennom den vante disen vi har hatt over oss siden vi kom fra Hong Kong. 

En vår-yr Ingunn blant blomstrende trær ved Yangtze elva i Yichang.

Vi gjorde et siste forsøk på å få noe ut av turen vår i området rundt Yangtze elva - vi dro til den store demningen som dere ser på bildet... Den heter The Three Gorges Dam og ligger en drøy time med buss fra Yichang der vi bor.  Vi har litt ulik info om denne demningen, men den påstås å være værdens lengste med sine 2,3km. Vi kan ikke si at den var et mektig syn, for vi skimta bare deler av den. Som bildet viser var det lettere tåkete - samme været som vi har hatt hittil i Kina. Det ble dette bildet og en brødskive mens vi nøt utsikten, før vi tok bussen tilbake igjen.

Sånn ser den visstnok ut :) Bildet ser ok ut på mobil, men dårlig på større skjermer. Orka ikke bruke mer tid på å finne et større. Alt i alt var det kanskje like greit at vi ikke brukte 7000kr på et cruise i tåka på Yangtze elva. Det er dyrt nok i utgangspunktet om man faktisk ser noe fra båten, men i dette været blir det veldig bortkasta. 

Det mest fornuftige vi har gjort her i Yichang har vært å hamstre litt mat og snacks til fjellturen vår som vi beveger oss mot i morra. Vi har også fått ut litt penger etter å ha prøvd 9 forskjellige minibanker her i byen før vi "vant". De siste dagene har gitt oss mange skuffelser og i overkant mye bryderi og motgang, så vi håper på en opptur på flere måter når vi skal på tur i nasjonalparken der de har de berømte "Avatar-fjellene". Kina tærer hardt på tålmodigheten og viljen, så man trenger å oppleve litt ekstra "WOW!-steder" for å heve moralen. 

Håper dere setter pris på innlegget, for det har tatt noen timers knoting på mobilen pga vi får ikke tilgang til google på pc'n i dette lukkede og sensurerte landet. Vel bekomme :)