Sokcho & Seoraksan NP

Nå har vi satt kursen ut mot havet igjen etter noen dager i storbyen. Det ble en tur med metroen i Seoul for å komme til Expressbuss-terminalen. Bussene her går relativt punktlig, men reisetiden er mer usikker. Vi hadde lest at denne turen kunne ta alt mellom 2,5-8,5t, så vi var ganske fornøyde da vi kom fram etter 3,5t. Bussen var i seg selv meget komfortabel. Vi satt i noe som liknet hver vår stress-less, slappa av og nøt det fine fjell-landskapet vi kjørte gjennom. I Sokcho lå hotellet vårt (et rosa eventyr-slott) rett bak stasjonen (ikke tilfeldig), så det var lett å finne fram.

Hotellet vårt i Sokcho. Kunne ikke motstå dette da vi så det på nettet :) Var bare å bestille. I tillegg ligger det rett ved stranda (som vi ikke har fått brukt på skikkelig måte) og buss-stasjonen. Vi bor i 7.etg så vi har til og med utsikt både til by og vann! Badet vårt er en annen historie... Det er relativt stort, men interiøret ser ut som om noen har kasta opp rød-rosa-orange plast som har størkna og blitt til badekar og vask. Bilder blir for sterk kost å legge ut her :)

Sokcho strand. Noen hundre meter fra hotellet vårt. Dessverre har det ikke blitt noe strandliv på oss, da været og programmet vårt ikke har samarbeida bra nok. Den var uansett fin å se og gå på.

Middag første kvelden ble en lokal bule. Føltes som vi gikk inn på et privat kjøkken. Her lager hun Kimbap til oss. Ris, div grønnsaker, omelett og crabstick (tror jeg). Sammen med dette spiste vi Kimchi (nasjonaltilbehøret i Korea) som er kål sylta i en sterk chilisaus. Smakte godt selvom det var i sterkeste laget for våre sarte norske ganer...

En av de første tingene vi så da vi kom til Seoraksan nasjonalpark, var denne sittende Buddhaen i bronse.

Litt lenger opp i løypa vi gikk var denne stammen som noen har fylt med stein. Noen har tydeligvis for lite å gjøre på tur... :) Ser kult ut for oss andre som bare går forbi :)

Ingunn på en åpen plass med utsikt opp til kammen vi er på vei til; Ulsanbawi Rock.

Området ved Heundeulbawi Rock på vei opp til Ulsanbawi Rock. Her var det mange skrift-tegn hugget inn i fjell og steiner, et tempel med en munk som sto og sang eller hummet over høyttaler så det ble som en bakgrunnslåt for stedet, og hovedattraksjonen...

...Heundeulbawi Rock. Her står jeg og rugger på den. Det er helt sant. Vi har video!

Ingunn på vei opp en av de mange, bratte trappene rett opp fjellsiden til Ulsanbawi Rock.

Her har vi kommet til toppen (875m.o.h.) og hva er da mer naturlig enn å finne en suvenirbutikk her? Tanken på at noen har drassa alle disse tinga opp alle de trappene er helt utrolig! Vi hadde nok med oss selv og det vi hadde av litt mat og drikke i sekken... Rett før vi kom opp, gikk forbi et lite skur der de muligens bodde i perioder. Litt av et liv!

Etter litt kø ble det vår tur til det obligatoriske bildet ved flagget på toppen. Armene i været og høye kraft-rop fra fotografen for å understreke "bragden" å komme opp hit. Fantastisk utsikt til alle kanter selv med litt disig vær. Det er et helt utrolig fjell-landskap her i Seoraksan NP.

Utsikt fra Ulsanbawi Rock. Kan se et litt lavere utsiktspunkt som ble vår neste stopp på vei ned.

Her står vi på det lavere utsiktspunktet og ser opp dit vi var. Vi hører fortsatt fotografen (virka som han tok bilder for alle) rope... Til venstre (og ca.875 meter nedenfor) kunne vi se Sokcho, som bare ligger 20min unna med buss fra der vi starta turen.

Slike ekorn var det mange av i Seoraksan NP. De løp rundt oss stadig vekk på de turene vi gikk der. Utrolig fine, og koselig selskap :)

Nesten nede igjen ved starten ligger Sinheungsa tempel (Vi sliter virkelig med å uttale og huske disse navna). Disse støttene sto like bortenfor. Tempelet er de bygningene som syns nedenfor.

Tradisjonen tro, sto det store voktere i tre i porten inn til tempelet.

Inni hovedtemplet satt disse 3 Buddhaene (også laget av tre).

Her har vi begitt oss ut på tur nummer to. Ingunn er på vei over en bro på vei til en grotte midt oppi en fjellvegg.

Her ser man Geumganggul-grotta midt på bratte fjellveggen. De siste 600 meterne opp dit var mer eller mindre bratte trapper...igjen.

Sjarmøretappen opp til grotta. Beina brenner etter den første turen opp 3,8km (og ned igjen like langt..), før vi gikk løs på denne turen på 3,6km hver vei med de nevnte trappene de siste 600 meterne rett opp. En tøff dag på jobben, men for en opplevelse og utsikt! :)

Inni Geumganggul-grotta var det Fullt av små papirblomster med lapper hengende i taket og et slags lite alter der folk gjorde sine religiøse ting.

Ingunn i grotta. Legg merke til forskjellen i bekledninga på Ingunn og lokalbefolkninga. De kler og utstyrer seg som om de skulle bestige Everest uansett hvor og når de skal på tur. En tur er en tur tydeligvis, enten det er i parken eller til Everest :) Legg også merke til fjellene i bakgrunnen - et fantastisk syn!

Utsikt fra Geumganggul-grotta. Hvis jeg husker rett er det ca.300-350 meter ned til elva. Det lille platået til høyre var der vi sto og tok det første bildet av grotta nedenfra.

Utsikt fra Geumganggul-grotta.

Ingunn i svingen i trappa på vei ned fra grotta. Mange bilder av disse trappene, men de var så fascinerende bratte og fint plassert på den loddrette fjellveggen at det var vanskelig å la være... :)

Vi kom oss ned igjen og la ut på dagens tredje tur. Alle turene starta fra samme området, så vi måtte alltid tilbake til start... Her er vi på vei til Biryong fossen.

Dette var ikke så mye å rope hurra for, men det var en grei avslutning på dagens turer. Det ble ca.20km i tidvis hardt terreng, så vi var vel fornøyde med dagens innsats. Beina våre lengta etter avslapping og hvile, noe de fikk på hotellet resten av kvelden :)

Ingunn ved EXPO Symbol Tower i Sokcho. Det ble noen timer rolig utforsking av byen dagen etter fjel-turene. Måtte bl.a. finne ut hvor fra og når bussen vår går videre sørover.

Cheongchoho Lake i Sokcho. Et slags havnebasseng som deler byen i nord og sør. Vi bor på sør-siden, mens disse bygningene står på nord-siden. Det var der sentrum lå.

Det var by nummer to i Sør-Korea. Vi har fått med oss at det er MERS ute og går, men lever fortsatt i beste velgående. Bare lettere støle etter noen 1000 trappetrinn opp og ned... Vi vet MERS er alvorlig, men er ikke veldig bekymra. Det sies at de som er smitta her i landet har fått smitten på sykehusene. Og det er vel uansett verst i de større byene, og aller verst i Seoul, der de har stengt i underkant av 1000 skoler pga dette. Vi fortsetter sørover til småbyer langs kysten og har troa på å overleve dette også :)