Easy Rider fra Nha Trang via Dalat til Hoi An

Etter at ferien var over har det vært full fart igjen. Denne gangen på ekte vietnamesisk vis - på to hjul med lett motorsykkel! Vi ble daglig spurt om vi ville være med på Easy Rider-tur når vi gikk rundt i Nha Trang, men takka alltid nei. En dag stoppa vi for å kjøpe mango av en kar på gata, og sånn kom vi i snakk med Dung. Han oversatte prisen for oss, for mango-selgeren snakka lite engelsk. Etterpå ble vi stående å lese noen omtaler han hadde fått av norske og danske kunder. Vi ble nysgjerrige og fikk etter litt pruting en (i våre øyne) god pris. Ingen avtale ble gjort, men idéen om en uke på motorsykkel stort sett borte fra masse-turismen var fristende, og den alternative bussturen på 16t til neste planlagte by virka ikke like fristende. Dung er en sprudlende kar som vi møtte nesten daglig på "kontoret" sitt på et gatehjørne vi passerte på vei til treninga og stranda. Vi følte oss trygge på at han ville ta godt vare på oss, og vi var klare for Easy Rider-tur :) Noen dager før avreise fikk jeg til og med et lynkurs på lett motorsykkel. Jeg har ikke kjørt annet enn scootere siden jeg var ca.13-14år (en kamerat hadde moped med giring og senere en lett mototsykkel), så jeg var vel litt rusten... Øvelseskjøringa bestod av noen runder fram og tilbake på en mindre trafikkert gate, og etter det fikk jeg beskjed om å kjøre meg en tur rundt i Nha Trang sentrum. Føltes litt som om jeg var fugleungen som ble dytta ut av redet, men jeg var tydeligvis klar for å fly, for alt gikk bra :) Dung mente jeg var klar for en uke på veien, og jeg var enig :) Førerkort er overflødig her tydeligvis. Tut og kjør - bokstavelig talt!

Her sitter vi klare for avreise utenfor hotellet, med bagasjen stroppa fast bakpå. Jeg kjørte aleine første dagen, og Ingunn satt på med Dung. Vi var enige om at det var best til jeg fikk litt mer tid med sykkelen. Det var en 8år gammel Honda 125cc. Kan ingen ting om sånt, så det får holde :)

Her er vi på vei ut av Nha Trang. Dung og Ingunn foran, og jeg på slep.

Vi kom ikke helt ut av Nha Trang før første stopp og besøk. Dung holder opp en klase med noe de kaller pølser. Det er kjøttdeig pakka inn i mange lag bananblader. Noen blir dampet, mens andre blir fermentert i ca.30 dager før de spises uten videre behandling. Dette var første av mange stopp der Dung dura inn med oss på slep, i noe som utenfra så ut som et privat hjem, men der de også produserte et eller annet. Han snakka med de som bodde/jobba der og viste og forklarte oss alt som var om det vi fikk se. Lærerikt og interessant!

Her har vi kommet litt ut på landsbygda og er på besøk hos en smed. På bildet øverst t.h, er essen der han varma emnene og banka de ut, før han slipte de til små ljåer som ble brukt til å kutte ris, sukker-rør o.l. med.

Tre-kunstner. Paret som bodde og jobba her, kjøpte røtter av folk som kom og leverte de her, og gjorde de om til bord, TV-reoler, stoler og annen kunst og pynt. Te-en står klar til gjester som ville ha. Normal gjestfrihet i Vietnam.

Dung var en freds-og gledesspreder. Hver gang han kjørte forbi folk og spesielt barn, var det hilsing med Peace-tegnet. Barna vinka alltid tilbake og virka som de synes dette var stas. Vi vinka selvfølgelig også :)

Vår første stopp i en landsby der det bodde etniske minoriteter. Det finnes utrolig mange forskjellige kulturer og dialekter spredd rundt i disse små landsbyene. Mange av de hadde ikke strøm før inntil nylig da myndighetene har begynt å støtte de litt så de skal få bedre levekår. 

Kyllinger, høner og griser gikk fritt rundt i alle disse landsbyene. De så ut til å ha et fint liv (så lenge det varte).

Noen av barna i denne lille landsbyen fulgte etter oss og var veldig nysgjerrige...

Et monument for å minnes ofrene etter en buss som kjørte ut her i svingen. Det var ett stort og et par små for andre som hadde kjørt ut her. Vi så flere slike på turen vår. Triste saker, men det får forhåpentlig folk som ser det til å tenke og kjøre forsiktig. Det funka for oss i hvert fall.

Enda et minnesmerke. Her var det en liten leir med folk som bygde veien vi kjørte på. En kveld ble hele leiren med 9 personer i tatt av et jordskred. Alle døde. En av arbeiderne som skulle vært der, hadde tatt seg en tur til nærmeste by, og overlevde pga det.

Utsiktspunkt langs veien. 

Man skal smake på litt spesiell mat når man er på tur. Her stoppa vi for lunsj og spiste normal ris med svinekjøtt og drakk kald te. Etterpå lurte Dung på om vi visste hva de eggene var. De så ut som normale egg, men var tydeligvis noe annet. Det var gåse-egg med en delvis utvikla kylling inni. En snack her i landet. Jeg kunne ikke la sjansen gå fra meg og bestilte ett (kosta hele 2,5kr). Først måtte jeg slurpe i meg safta som lå inni egget. Så var det bare å prøve å dele innholdet opp med skjea som man vanligvis gjør med egg. Problemet her var at det var mer motstand - dvs kjøtt, så det endte med at jeg tok hele greia og dytta inn i munnen. Kan se antydning til fjær på det ene bildet, men merka ikke noe til det. Det smakte som en blanding av meget mørt og fint kyllingkjøtt og eggeplomme. Slettes ikke verst :)

Dalat stasjon. På stasjonsbygget står det "Connecting Vietnam", men de har kun 7km med skinner som går fra denne stasjonen som ligger litt opp i høyden (ca.15-1600moh).

Dette gamle damplokomotivet sto på Dalat stasjon og var verdt et bilde syns vi.

Dalat var en veldig fin, liten by. Her er en park midt i byen. Til høyre for denne ligger en liten innsjø. Vi sov i Dalat første natta på turen vår, ca.130km fra Nha Trang.

Markedet i Dalat. Byen og provinsen er kjent for sitt mangfold av frukt, grønnsaker og blomster. Pga det noe kjøligere klimaet kan de dyrke utrolig mye forskjellig her som de ikke kan andre steder i landet. Vi så tusenvis av kvadratmeter med drivhus der de dyrka blomster på turen opp hit og senere videre ut av Dalat. Eggene på bildet nede t.h. har ikke så mye med dette å gjøre, men syns det var artig med så mange forskjellige typer og farger.

Crazy House i Dalat. Det er navnet på stedet, og det passer bra. Det var som å gå rundt i et eventyrland med rare trapper , rom og hus i et lukka område. I hovedhuset med det spisse taket bor arkitekten og familien hennes. Hun er datter av en tidligere kommunist-leder (nestleder under Ho Chi Minh og senere leder etter HCMs død) og ble utdannet i Moskva. Hun tegner stadig utvidelser og bygger tilskudd til galskapen. Temaet er "tilbake til naturen", og bygningene er laget som trær, sopper og andre skoglige ting. Det fins også rom man kan bo i her som i et "vanlig" hotell. Alle rommene har forskjellige temaer fra dyreriket og er gjennomførte og spesielle. .

Crazu House fra en annen vinkel.

Her er det kaffe som gjelder. Dag to var kaffe-dagen med kaffe-plantasjer langs hele veien. Vi besøkte en av de der de produserer den eksklusive "Røyskatt-kaffen". Dvs når kaffebønnene er modne, blir de spist av Røyskatter for deretter å ta turen gjennom fordøyelsessystemet til disse og komme ut igjen. Dette gir visst kaffen en ekstra god smak. Bønnene blir selvfølgelig vaska og brent som andre kaffebønner, men beholder denne den spesielle smaken. Vi kjøpte en kopp av denne kaffen for å smake, men jeg er ingen kjenner så kan ikke uttale meg fra eller til. Skulle man kjøpe en kg av denne kaffen, måtte man ut med 1500kr. Vi betalte 24kr for en kopp. Ikke så verst i forhold til kafé-pris i Norge, men 6 ganger så dyr som man kan få en kopp for her i landet. Uansett morsomt å ha smakt :)

Silkefabrikk. Øverst t.h. er det silkelarver. Disse produserer silketråder fra spyttkjertler som blir til en kokong der larven vokser inni til den blir en puppe. Denne puppen er alt som er igjen etter at silken blir spunnet vekk ved hjelp av maskinen på bildet t.v. Kokongene blir lagt i varmt vann og silketrådene dras av og spinnes på tromler. Larve-puppene (tredje bildet ned t.h.) er da passelig kokte og kan nytes som en snack. Smakte som hvete-korn med et hint av mais.

Elephant Waterfall. 

Linh An Tu Temple i Nam Ban.

Karri-tre. Pulveret fra frøene blir brukt til å farge mat og dame-lepper :)

Utsikt langs landeveien.

Dette var utsikten på baksiden av et sted vi spiste lunsj.

Etter lunsj besøkte vi noen som tilfeldigvis slakta en høne. Tappa blodet fra høna først, dyppa den i varmt vann og dro av fjær. Enkelt og greit. Så ut som han har gjort det før...

Samme sted lagde de ris-vin. Det var vel derfor vi stoppa. Ikke helt etter boka til mattilsynet i Norge, men det funka tydeligvis veldig bra uten deres regler :) Risen ligger bløtlagt i lunka vann og gjærer i dunkene t.v. noen dager før den blir destillert i kjelen t.h. Resultatet av 100kg ris, vann og litt gjær blir en 30-liters kanne med 40-60%  ris-(brenne)vin.

Skal du ha noe smak i denne ris-vinen kan du for eksempel tilsette en kobra-slange hvis du har det liggende... Den hadde visst flere helsebringende effekter også.

Utsikt over kaffetre-landskap.

Her står transporten vår og nyter utsikten..

Kan ikke bare være sol hver dag. Måtte frem med regnklær et par ganger, men ingen sure miner for det :) Dung hadde med regntøy til alle.

Slike ble mer og mer en del av hverdagen. Såkalte Highland Tractor eller Highland Taxi. Funker til alt. Kan minne om en stor gressklipper som kan kobles til alt mulig rart. Her har den en henger som var mest vanlig, men kan også montere på utstyr å pløye med.

Mer utsikt langs veien.

Utløpet til Chua Lake, litt sør for Lien Son.

Dag to ble det mørkt før vi kom fram til hotellet vårt. Ellers var vi alltid framme før sola gikk ned.

Middag: Vietnamesiske pannekaker. Pannekakene ble stekt med små biter av svinekjøtt, små reker fra den lokale innsjøen og bønnespirer. Vi spiste de ved å rulle pannekaka i ris-papir etter å ha fylt den med div "ugress" (lokale urter) og dyppa den til slutt i en slags saus. (Du får vurdere et steike-oppsett som dama på bildet øverst, pappa. Der gikk det unna!)

Før frokost dag tre (i Lien Son), gikk vi en tur i den lille byen. Det satt en dame og stekte vafler på gata og de lukta for godt til å gå forbi. Og så var det hjerteform på de! Akkurat som hjemme i gamlelandet, bare i mindre format :) De smakte godt også. Ikke helt som hjemme, men absolutt verdt prisen på 4kr for 4 plater :)

Her tørker de ris i veien. Dette var første, men ikke siste stedet vi så denne praksisen.

Fremtidig ris-bonde i Jun-landsbyen utenfor Lien Son.

En som var litt mer sjenert og skeptisk til besøket...

Jun Village. Vi gikk en runde i denne lille landsbyen og hilste på de som ikke var ute på åkrene å jobba. Her tørkes også ris, høy og ku-møkk i gata. Kuene som kommer gående tok seg en jafs av høyet mens de gikk nedover gata mot oss.

Dame i kanoen sin på Lak Lake

Her driver folket av M'nong-stammen i Jun-landsbyen å høster ris. De kutter den for hånd, bunter den sammen og bærer den til en slags pram som igjen blir dytta inn til veien der buntene lempes opp for å bli henta av en Highland Tractor med henger. Gutten på bildet skal egentlig passe på noen kuer som gikk på veien vi står, men var mer opptatt av andre ting...

...som å passe på at ikke Supermann stikker av med kurv-sekken til noen han kjenner :)

Grisene slapper av i skyggen i Jun-landsbyen.

Måtte bare prøve... Fikk ikke sjansen til å kjøre en, men dette får duge :)

Her forberedes lunsj. Hele familien hjelper til. Et par døtre satt ved siden av og delte opp en hvit papaya som også skulle brukes.

Tradisjonelle langhus i Lieng Village.

Her er vi på en liten ferje over en elv. Bare å kjøre på, snu sykla og kjøre av igjen på andre siden.

På tur mellom mais-åkrer.

Det fins mange hindringer på veiene her... Bare å ta tiden til hjelp, så kommer man forbi :)

Vi besøkte denne gamle damen (ingen visste hvor gammel) og familien hennes i en liten landsby.

Mer utfordringer som vi navigerte oss rundt. Fikk testa kjøreferdighetene mine denne dagen...

Typisk lunsj langs veien. Alltid god og billig mat med gratis te til drikke. Stort sett spiste vi enten ris eller nudler med svinekjøtt eller kylling og grønnsaker. Forskjellige supper fulgte alltid med.

Nudelproduksjon i bakrommet på et hjem. Rismel og vann blandes (t.v.) og deigen/røren presses gjennom maskinen øverst t.h. Så gjenstår bare tørkinga som foregår ute i sola langs Ho Chi Minh Highway i dette tilfellet.

Vimosa. En plante som lukker seg ved kontakt. Bildet t.h. er samme som t.v. etter at vi har tatt på den. Denne planten ble brukt som en sporing under krigen. Vietnameserne så at disse bladene hadde trukket seg sammen og visste da at Amerikanerne hadde gått der for ikke lenge siden. Den holder seg lukket i rundt 1t. har vi blitt fortalt. Venta ikke for å sjekke...

På vei til Draysap Waterfalls møtte vi disse som veldig gjerne ville ta noen bilder med oss, så vi benytta anledninga til å ta vårt eget også. Selv om det har skjedd noen ganger nå, så er det fortsatt ikke hverdagskost for oss :)

Over Draysap-fossen bada vi (Dung og jeg) i denne dammen. Det var en gjeng med skolegutter der også som hoppa og herja rundt oss. Deilig med en avkjøling på en varm dag. 27 grader i vannet.

Traktoren midt i elvekryssinga med hengeren full av mais. Ingenting er umulig for disse tydeligvis...

Vi stakk innom et sted som produserte kull (grill-kull). Dette ble gjort i disse mur-igloene. De fylte denne middels store igloen med 12 tonn tre og lot det ligge der og forkulle (brenne) i ca. en måned. De solgte kull herfra til bl.a. Saigon.

Minnesmerke etter revolusjons-slaget 10.mars 1975 i Buon Ma Thuot City. Vi bodde i denne byen 3.natta på turen.

I Buon Ma Thuot City spiste vi ferske vårruller. Her er ingrediensene lagt fram, så da var det bare å rulle svinekjøtt, nudler, grønnsaker, noe frukt og et hav av urter/salat inn i rispapiret og dyppe i deilig peanøtt-saus. Fantastisk godt!

Kjørte forbi dette Saigon-bryggeriet på vei ut av Buon Ma Thuot City. Det var fotball-turnering der, og da vi tok turen inn for å ta noen bilder, fikk vi utdelt smaksprøver på en slags mais-drikke og et par flasker vann som en bonus. På veien ut porten ville vakta absolutt at vi skulle ta bilde av han, så det gjorde vi så klart :) Merkelige folk... Saigon-ølet har vært det vanligste ølet å få tak i så langt her i landet, men nå er det i ferd med å gå over i andre merker ser det ut til... De virker patriotiske når det gjelder øl her.

Av alle ting, besøkte vi en soppfarm. Her ble sagflis (haugen på øverste bildet) fylt i poser som deretter ble dampa reine for bakterier (i ovnen nederst t.v.) slik at soppen kunne vokse uten forstyrrelser. De siste tre bildene viser vekst i forskjellige stadier. Soppen de dyrka her ble stort sett eksportert til Kina. De bodde i huset til venstre på øverste bildet.

Minnesmerke på Halam Hill i Dak Lak provinsen. Her i området var det store slag og mange som døde. Navnene på alle de som døde her og hvor de kom fra står på den svarte veggen. Slike monumenter er det i veldig mange byer langs Ho Chi Minh Highway.

Dette er et hundeslakteri. De får inn 30-50 hunder i slengen. Hunden blir hengt etter beina i ringene i det første bildet. Deretter kuttes strupen med knivene i bilde 2 så den blør ut. Skrotten blir putta i kokende vann (bilde 3) og deretter i maskinen på bilde 4 som gnur av all pelsen. Til slutt blir hodet tatt av før noen skrotter havner i frysere mens andre havner på ferskvarebordet som står ut mot gata (bilde 6). Vi stoppa her og fikk en omvisning og en kopp te og snakka med eierne som bodde i samme bygg.

Dette var et syn vi fikk flere ganger langs veien. Maiskolbene fra åkeren blir frakta hit i sekker. Her blir maiskorna skilt fra kolben med en ufattelig bråkete maskin. Alt annet enn maiskorna blir blåst ut og samlet sammen til dyrefôr. Jeg fikk prøve meg litt ved mais-skåla og det var tungt arbeide. Etter at sekkene var tømt og fylt igjen, ble de veid og vekta notert før de ble kjørt videre med Highland Tractor. 

Vi plukka et par pasjonsfrukt da vi besøkte sopp-farmen, og spiste de til dessert etter lunsj :)

Produksjon av ris-papir (en slags ris-kjeks). Den første lefsa blir dampet over kjelen på første bildet. Så blir de tørket i sola eller over bål. Til slutt stekes de mens de snus hyppig over en grill som på siste bildet. Ferdig produkt ligger i en stabel ved siden av dama på bildet.

Pepper! Denne dagen så vi mye pepper langs veiene. Det hadde en tendens til å være en eller flere nye ting som grodde langs veien hver dag. Pepper gror som man ser på bildene på en slags slyngplante, og høstes ved å dra de av rankene sine når de er modne. Pepperkornet ligger inni skallet, så dette blir separert maskinelt etter høsting.

Før vi dro fra pepper-farmen, plukka vi et par Dragefrukter og spiste. Hvem trenger butikker når det man trenger gror over alt :)

Gresskar-depot. Her kom det biler med gresskar som ble sortert og veid for videre transport til andre steder. Bl.a. til Saigon. På bildet nederst tømmes en bil. Gresskarene legges i en metall-kurv som står på en vekt. Da det var 120-130kg i denne kurven ble vekta notert og kurven ble båret et lite stykke av 3 karer og tømt utover gulvet i store hauger. 

Liten landsby vi stoppa innom. Barna her var veldig sjenerte, men samtidig nysgjerrige på oss.

Bodde på resort litt utenfor Pleiku den 4.natta (hytta på bildet er vår). Pleiku var hjembyen til Dung. Vi var nesten alene på resorten, og det var meget stille og rolig der. De eneste vi så, var de som jobba der, og hadde en liten samling av venner til middag.

Dag 5 starta med tett tåke på vei inn til Pleiku.

Ong Nam Temple i Pleiku. Dette er ett av de største templene i Vietnam. Det var under oppussing på flere steder, og det så ut som de hadde tenkt å bygge ut også.

Ong Nam Temple i Pleiku. Figuren til høyre sto inni pagodaen øverst til venstre. Figurene nederst til venstre var utenpå for å vokte dørene på alle fire sider.

Her er en kirke med buddhismens solkors på spirene. Vi så noen av disse, men det var stort sett reine kirker eller reine templer. Det er veldig mange katolikker i Vietnam, men også mange buddhister.

Ho Chi Minh i Pleiku.

Jeg snakker med en fisker ved Sea Lake. Denne innsjøen oppsto etter et vulkanutbrudd her for mange, mange år siden. 

Te-busker i fine rekker. Disse er av de nyere områdene med te-busker. Det var franskmennene som starta plantinga av te her i landet, men det så mye mer rotete ut. Disse er det vietnameserne som har plantet i ettertid.

Her kjører vi på små veier mellom åkrer fulle av te-busker.

Stoppa her også for å snakke med noen te-farmere. De kunne plukke de nye te-bladene hver 7.dag i perioden mai til desember. Vi fikk dessverre ikke se plukkinga. Det tror jeg hadde vært et syn fordi det sikkert går rimelig fort unna.

Disse folka spikka barken av kvistene i haugen her. Barken ble brukt til å lage lim, maling og røkelse, mens selve pinnene ble til papir. Vi ble stadig overraska over hva som faktisk brukes og lages av naturen her i landet. De sløser ikke med noe her virker det som.

Kon Tum fengsel. Eller rettere sagt et museum og minnesmerke etter det som en gang var et fransk fengsel der revolusjonære vietnamesere ble satt for å arbeide og/eller dø på 1930-tallet. Mange ble satt til å lage Ho Chi Minh Highway mellom Kon Tum og Dak Glei (der det lå et fengsel til). Rundt 200 fanger døde under byggingen av denne veistrekninga. Øverst t.v. er en "mobil" beinlås som var med ut på arbeid som foregikk et stykke unna fengselet. Her ble beina til fangene låst inn på natta så de ikke skulle stikke av. Ikke akkurat noen behagelig sovestilling. De hadde lignende beinlås på sengene sine i fengselet også. Øverst t.h. er en modell av den ene delen av fengselet slik det så ut i 1930. 

Vi var innom et barnehjem i Kon Tum også. Det var en litt koseligere opplevelse. Det virka som om barna der hadde det bra. De kom fra forskjellige bakgrunner og var fra 0-19år gamle. På bildene ser vi at de står for matlaginga, soper sammen kaffebønner som har ligget til tørk ute og sovesalen til yngre gutter. Det var mange avdelinger fordelt på alder og kjønn. De hadde både nonner og sykepleiere her og fikk støtte fra staten og internasjonale hjelpeorganisasjoner. De vi snakka med, snakka den beste engelsken vi har hørt hittil i Vietnam, så de fikk tydeligvis god undervisning også. Vi møtte en engelsklærer der. Han hadde vært tolk for amerikanerne under krigen.

Det ble litt tid til lek og herjing med de yngre barna også da vi kom tilbake en andre tur senere på kvelden. Det hadde begynt å regne, så vi hadde regntøy på oss. Det ble rimelig varmt etter kort tid med unger kravlende over og under oss... men moro var det :)

Etter besøket på barnehjemmet, besøkte vi fetteren til Dung. Der ble det grilling av småfugl. Bildene viser gangen fra død fugl via ribbing av fjær til grilling og spiseklar fugl. Spiste alt utenom nebbet. Det knaka litt da beina skulle tygges, men det gikk ned 4-5stk :) Smakte meget godt. Nederst til venstre ser vi verkstedet til fetteren, der vi grilla.

Tre-skjæring utenfor Kon Tum. Her lages det alt fra møbler til pyntegjenstander. Skjært ut for hånd alt utenom grovarbeidet som på visse ting ble gjort med motorsag. Han på bildet har starta på en skilpadde-figur. Nederst lages det deler til stoler og bord som er så solide og tunge at de så vidt kan lettes på av normale mennesker. De som holdt på med dette, hadde utdannelse fra skole og praksistid.

Typiske hus langs veien.

En vietnamesisk og en russisk tanks ved minnesmerket i Dak To etter seieren over en Amerikansk tankskolonne her i 1972. 

Her ble det litt mer jobbing på meg. Denne gangen var det høsting av Tapioka på jordet langs den gamle flystripa ved foten av Charlie Hill. Tror de lokale syns det er litt komisk å se hvordan turisten sliter med å få til noe de gjør lekende lett hele dagen :) Røttene måtte lirkes opp, ellers knakk de og det var ikke bra...

Utsikt langs veien. De fleste utsiktsbildene er tatt av Ingunn fra "baksetet" mens vi kjører. Det ble snaue 1000 bilder derfra...

Gummi-trær. Enda en ting som kom med franskmennene. De skjærer striper i barken så gummi-safta renner ut og ned i en kopp som er festa på treet. Denne gummi-melka blir senere behandla og foredla til alle mulige gummirelaterte ting.

En meget rustikk hengebro av tre og stålvaiere for å beskrive den på en pen måte. Den var solid nok til at de kjørte mopeder over den, så det var vel ingen fare med oss da vi gikk over for å komme til en liten landsby på andre siden.

Her er vi i denne lille landsbyen og deler ut kjærligheter til barna vi møter.

Følte meg litt som en julenisse der jeg gravde i posen med kjærligheter og delte ut til barn som kom løpende etter hvert som ryktet spredde seg. 

Her stoppa vi for å spise en slags frityrstekte ris-boller med saus av røde bønner inni. Var veldig gode og minna litt om en seigere type smultringer eller berlinerboller. Mannen på bildet ville absolutt bli tatt bilde av, så vi innfridde ønsket hans så klart :)

Utsikt over Tapioka-jorder i åsene. Litt av en jobb å høste og bære ned alle kiloene fra toppene der... Men det var meget pent å se på for oss :)

Ris-terrasser.

Grønt og vakkert.

Tre damer som skulle ut i naturen og plukke mais og annet de fant på veien.

Mer utdeling av kjærligheter til barna. Denne gangen i landsbyen Phuoc My. Her måtte julenissen ha på seg regntøy, fordi været krevde det...

Phuoc My. Disse fikk ikke kjærlighet, men vi holdt oss på respektfull avstand da de gikk forbi.

På tur inn mot Kham Duc, der vi skulle bo denne natta.

Demning over Bo Ko River. Denne demningen har satt en demper på gull-funnene som ble gjort i Bo Ko elva før den ble demmet opp.

Vi kjørte langs Bo Ko elva et langt stykke den siste dagen på turen vår.

Dette er Thac Nuoc Bridge på Ho Chi Minh Highway. Gjorde en liten stopp her for å nyte utsikten av den grønne naturen og en liten foss som er bak oss på bildet.

Her er fossen ved Thac Nuoc Bridge. Kanskje litt å ta i å kalle det en foss...

Ro Village. Her sitter vi i hytta til denne gamle damen. Hu satt der med pipa si som hu fyrte opp med en pinne fra bålet inni hytta, der de holdt på å koke grise-innvoller til nasjonaldagsfesten senere på kvelden.

Sånne mennesker møter man ikke når man reiser rundt på egenhånd uten guide. De snakker ikke engelsk, så hvis man vil kommunisere med de, er man nødt til å ha en tolk. I tillegg er det greit å vite hvilke landsbyer man er velkommen i eller ikke. Disse møtene med landsbyfolk var utrolig spesielle for oss og hadde ikke skjedd uten Dung.

Landskapet langs Ho Chi Minh Highway.

På en liten avstikker fra Ho Chi Minh Highway som kaltes Ho Chi Minh Trail, sto det mange gamle lastebiler og jeeper fra krigens dager.

Denne dama tok med seg en reserve-moped istedenfor lappesaker i tilfelle punktering (tror vi). Greit når man uansett har så god plass til det...

Gjorde en liten stopp for å smake på Pomelon. God frukt, men mye jobb å grave seg gjennom det tykke skallet og skinnet til selve fruktkjøttet.

Mer utsikt fra baksetet.

Ny landsby der de tørker ris i veien.

Elv og ferje nummer to. Litt annen patent på denne. Her kjørte man inn på tvers mens dama på øverste bildet dro båten lit og litt bortover så det ble plass til neste og neste moped. På andre siden var det samme prinsipp når vi skulle av. Hu dro og vi kjørte så fort hjulet sto retta mot brygga. Genialt!

Dung glemte igjen mobilen der vi spiste lunsj, og måtte kjøre tilbake et lite stykke. Vi venta på han i en landsby og tok oss en liten tur rundt der. Ble en liten bonus :)

Landsbygda i Vietnam.

Tempelruiner i My Son, et stykke utenfor Hoi An. Dette er en gruppe hinduistiske templer som ble bygget mellom år 300 og 1400 av kongene av Champa til ære for gudinnen Shiva.  Vi var heldige og besøkte stedet på nasjonaldagen da det var gratis inngang og lite mennesker her. Perfekt!

Dette er figurer som sto inni et par av tempelruinene i My Son.

Vi kom forbi her litt utpå ettermiddagen da det var tid for å ta inn disse aksene med sesamfrø som hadde ligget til tørking hele dagen. Før de bunta de sammen, rista de dem så de tørkede frøene datt ned på teppet og kunne samles opp. Neste dag var det samme prosedyre for å riste ut flere frø. De fikk ca.70kg frø fra et område på 500m2.

Herlig gåse-parade i gata :)

Siste ris-åker vi kjørte gjennom rett før vi kom inn i Hoi An.

Her passa det perfekt med et siste gruppebilde av oss og vår trofaste guide, Dung.

Sjarmøretappen inn til Hoi An etter 7 dager og ca.1000km på (lett) motorsykkel fra Nha Trang. 

Vel framme i Hoi An hadde Dung litt tid før han måtte ta nattbussen sørover med syklene, så han tok meg med ut for å smake hundekjøtt mens Ingunn slappa av på hotellet. Hu var ikke så gira på å smake hund... Som med andre ting var det et lite ritual med dette også. På første bildet ser man kjøttet og litt av en bolle med salat og urter. I tillegg var det en skål med stjenefrukt, bananpalme-skiver, banan-skiver og ingefær. Kjøtt, frukt og urter skulle rulles inn i de større bladene, dyppes i en saus og så var det bare å spise. Det var også noen flak med ris-kjeks og stilker med sitrongress som kunne spises til. På bildet nederst t.h. er det grilla hundebein. Disse var de beste etter min smak. Måtte bare plukke ut noen av de knuste bein-bitene før man kunne spise kjøttet med sprø svor. 

Her er ruta vi kjørte i grove trekk. Vi overnatta i Dalat, Lien Son, Ban Ma Thout, resort litt sør for Pleiku, Kon Tum, Kham Duc og endte i Hoi An. En helt fantastisk tur vi ikke ville vært foruten. Dette kan anbefales til alle som vil se en bit av det virkelige Vietnam. Håper innlegget ikke ble altfor langt... vi prøvde å gjøre det så kort som mulig. Vi har et par tusen bilder vi ikke har tatt med her også ;) Lett å fyre løs når man ser så mye fint rundt seg hele tiden...