Hue

Tilbake i turist-land igjen. Vi tok toget fra Danang. Hadde lest at det skulle være en utrolig fin tur, og den første timen var langs havet og bukter med hvite sandstrender. Det var fint landskap. Det som var synd, var at vinduene på toget var dekket av finmaska gitter. Dette ødela utsikten en del. Resten av de 3,5timene var mye av det vi har sett før av landsbygd og små byer. En helt ok tur. Hue er mindre enn Danang og større enn Hoi An. Gatene er som i en labyrint - umulig å finne fram (og tilbake). Kan være det bare er vi som ikke får denne byen til å stemme når det gjelder retning på gatene, men sånn er det nå for oss :) Vi har uansett klart å finne fram i og rundt byen på scooter og inni byen til fots de dagene vi har vært her. Mye fint å se. Det som har vært ganske plagsomt her, er at en tur ute tidlig på kvelden innebærer å bli tilbudt hasj av stort sett hver eneste sykkeltaxi vi kommer i nærheten av. De er ganske pågående selv etter at vi sier klart nei og fortsetter å gå. Noen av de kommer susende på moped og parkerer rett foran oss på fortauet, så vi blir nødt til å gi de en respons. De tror kanskje dette er et bra salgstriks, men det fungerer mot sin hensikt i våre øyne. Ingen andre byer har vært sånn. Heldigvis er det ikke så mye mas om dette på dagtid. Bortsett fra dette er Hue en fin og relativt rolig by som er verdt noen dager pga all historien og alle severdighetene i og rundt byen.

Tog-kupéen vår fra Danang til Hue. Det fins mange slags billetter og "klasser" å reise på. Alt fra harde seter uten A/C til myke senger i private dobbel-kupéer. Denne turen var på dagtid og skulle være 2,5-4t lang, så vi kjøpte myke seter i en kupé med A/C. Ble som nevnt over litt skuffa over gitteret på vinduene, men ellers var det ok. Siste timen streika A/C-en og det ble fort meget klamt og varmt. De prøvde å fikse det, men endte med å åpne vinduene istedenfor. Det hjalp så lenge toget var i bevegelse. Lufta ble uansett litt mindre trykkende og tett. De lokale sitter uansett mumifiserte som bildet viser, og har dekka seg til over det hele. Da har vi testa tog i Vietnam også :)

Vi fant dette stedet på et gatehjørne i Hue. Meget god Com Ga (Ris med kylling), og Saigon er bytta ut med Huda Beer i disse trakter.

Leide oss scooter igjen for en dagstur i nærområdene rundt Hue. Vi fikk prata prisen på scooter ned fra 60-30kr i løpet av en liten runde rundt i byen første dagen. Måtte uansett forhøre oss om buss videre og bestille oss cruise i Halong Bay. Her har vi stoppa nedenfor Thien Mu Pagoda og tatt bilde vestover på Perfume River - elva som deler Hue i nord og sør.

Thien Mu Pagoda.

Khai Dinh Tomb. Hue var hovedstaden i Vietnam fra 1800-1945, og hadde en rekke keisere i denne perioden. Noen av disse keiserne har etterlatt seg store gravkamre som dette etter Khai Dinh som regjerte fra 1916-1925. Han var mer som en nikkedukke under fransk styre, og meget upopulær blant sine egne. Spesielt etter at han økte skattene i landet med 30% for å bygge dette gravkammeret til seg selv. Det tok 11 år å bygge og ble ferdig i 1931 - 6 år etter hans død. Khai Dinh var flere turer i Frankrike og ble visst inspirert av arkitekturen der, så dette kammeret er en blanding av fransk og orientalsk stil sier de som har greie på sånt.

Khai Dinh Tomb.

På tur tilbake mot byen etter besøket på Khai Dinh Tomb. 

Endelig kom vi til stranda og fikk bada litt og "avkjølt" oss i det 32 grader varme vannet. Heldigvis var ølen kaldere... Thuan An Beach ligger 15km fra sentrum, så Hue er ikke direkte noen strandby. Vi var nesten alene på stranda her. Det var et par familier utenom oss der.

Etter noen timer på stranda, kjørte vi litt videre nedover kysten for å kikke litt. Kom til en liten fiskerlandsby midt i skoleslutt-rushet med mopeder, sykler og barn på alle kanter. Ellers er det rolig og fint å kjøre uttafor selve Hue by.

Hjemturen fra Thuan An Beach.

The Rockpile. Vi var med på en heldags gruppetur for å se DMZ, Vinh Moc Tunnels og andre historiske steder nord for Hue. Denne toppen kalles Rockpile og ble brukt som radiopost av amerikanerne. Her satt de 2 uker om gangen og holdt utkikk etter fienden. Det var mange militærbaser rundt i nærområdet her. Så de noe, kunne de melde fra og advare. Det var ingen vei opp på denne knausen, så forsyninger kom med helikopter. 

Dakrong Bridge og et monument som markerer starten på Ho Chi Minh Trail. Broa som står her i dag ble bygget i 1975, altså etter at Vietnam ble samlet igjen, men den har hatt mange forgjengere som ble ødelagt gang på gang under krigen. Den er i nærheten av DMZ i midten av Vietnam og veien som går mot oss på bildet, fortsetter inn i Laos bare noen mil herfra.

Khe Sanh Combat Base. Her var det et museum og ute sto det bl.a. helikoptre, fly og tankser fra krigen. I 1968 sto krigens blodigste slag her da basen ble beleiret av NVA (nordvietnamesiske hæren). NVA klarte ikke å ta basen da, men 500 amerikanere, 10000 NVA og et ukjent antall sivile døde under denne striden. USA slapp 100000 tonn bomber, napalm, fosfor granater og alt annet de hadde over området for å prøve å drive unna NVA. I ettertid ble det klart at beleiringa her var for å drive oppmerksomheten til amerikanerne vekk fra de sentrale områdene i sør der Tet-offensiven starta en uke etter at beleiringa starta.

Inne på muséet var det utstilt en del utstyr som ble brukt under krigen. Øverst en del av amerikanske soldaters utstyr. Nederst er utstyret til en vietnamesisk soldat. 

Dette er en gravlund der falne vietnamesiske soldater er gravlagt. Veldig mange av gravene har teksten"Ukjent" på støtta, da ikke alle soldatene som ble funnet i ettertid var mulig å identifisere. 

Hien Luong Bridge over Ben Hai River. Denne elva er midtlinja av DMZ og delet mellom nord og sør i Vietnam. I dag er det ingen forskjell, men dette var et viktig skille som mange døde for under krigen.

Siste stopp på turen var Vinh Moc Tunnels. Disse er veldig annerledes enn Cu Chi Tunnels. Cu Chi var tunneler som ble brukt av soldater og gerilja til å drive krig, mens i Vinh Moc ble de brukt som boliger. Tunnelene her var høyere og bredere enn i Cu Chi. Det var mange side-rom der familier bodde, større møte-rom, sykestuer, lager og annet. I alt var det 4-500 mennesker som bodde her i 6 år. 17 barn ble født under jorda i disse tunnelene. Som i Cu Chi var disse tunnelene bygget i tre nivåer fra 5-24m under bakken. De hadde ventilasjons-sjakter, brønner for tilgang på vann, og tre toalett-rom (på 500 mennesker!). De som bodde her gikk ut og trakk litt frisk luft og gjorde sitt fornødne tidlig på morgenen og sent på kvelden, men det hendte de ikke fikk denne muligheten da bombingen pågikk i dager i strekk. Bildene over er tatt av de som bodde der, og henger nå i et lite museum på stedet.

Dette var inngangen vi brukte for å komme ned i tunnelene. Det var flere inn/utganger.

Her er vi nede i tunnelene i Vinh Moc.

Tidvis mørkt og litt sleipt underlag å gå på, så det var best å ta det rolig spesielt i trapper. Høyden var stort sett rundt 160cm, så det var mye enklere å gå her enn i Cu Chi. Det ble varmt nok her også, men man slapp å gå på huk, og det hjalp mye på temperaturen. Størrelsen på tunnelene gjorde også at lufta ble bedre og ikke så tett. Vi var nede i ca. 20-30 minutter.

Her er ett av toalettene. De brukte en metall-kasse som kunne bæres ut og tømmes ved behov og mulighet.

Her er en av ventilasjons-sjaktene til tunnelene. Den var selvfølgelig bedre kamuflert da de var bebodd.

Cua Tung Queen Beach. Denne stranda lå rett nedenfor Vinh Moc Tunnels. 

Tilbake i Hue og på tur over Truong Tien Bridge og Perfume River, møtte vi noen frukt-selgere og sneik oss til et bilde. Disse går rundt over alt og selger frukt.

Flagget foran hovedinngangen til Citadel (tidligere Imperial City) i Hue. Citadellet er den gamle bykjærnen i Hue. Murene er 2x2km og omringet av vollgraver som får vann fra Perfume River. Inni Citadellet ligger Imperial City (den keiserlige byen). Denne delen har også en mur rundt seg som er 2,5km lang. Inni der igjen ligger Purple Forbidden City der kun keiseren og hans nærmeste hadde tilgang. Det kan sammenlignes med Den Forbudte By i Beijing. Det var uansett et kjempestort område, og mange av bygningene har blitt ødelagt under krigene i landet.

Dette er en av portene inn til Citadellet.

Et av de keiserlige palassene i den keiserlige byen. 

Denne typen porter var det mange av i den keiserlige byen.

Hien Lam Paviljongen og de 9 urnene som er dedikerte til hver av de 9 etterfølgende keiserne i Nguyen-dynastiet.

Etter besøket i Citadellet, gikk vi en tur på den nordlige siden av Parfyme-elva. I denne gata var det en blanding av gamle tre-hus som dette og de mer vanlige mur-husene.

Bydelen på nordsiden av elva.

Vi har vel ikke nevnt noe om det før, men vietnameserne sover over alt. Når som helst, hvor som helst. Mannen i hengekøya ligger ved en klokke i gravlunden med de ukjente soldatenes graver. Han på mopeden lå rett uttafor den keiserlige byen. Damene i bunn, lå inni et av byggene i den Lilla Forbudte Byen. Spanjoler og Mexikanere har ikke monopol på siestaen... 

Siste dagen vår i Hue tok vi en runde for å se på byens utgave av Notre Dame. Først fant denne som heter Phu Cam Church.

Litt senere fant vi Notre Dame Katedralen, som egentlig ikke hadde så mye felles med den vi kjenner best fra Paris. Baksiden som vi ikke ser her, hadde litt av den samme formen som baksiden av den i Paris. Men fin var den nå likevel.

Dette var det siste vi så i Hue. Vi handla litt forsyninger til nattbussen opp til Hanoi, og slappa av resten av dagen på hotellrommet vårt. Vi valgte å betale litt ekstra for å ha et sted å oppholde oss frem til bussen går i kveld. Det er ikke behagelig å sitte 16t på en buss når man er svett og seig etter en hel dag ute i sola. Det blir det dårlig søvn av. Vi kommer til å reise en del til og fra Hanoi resten av tiden vår i Vietnam. Først blir det et cruise i Halong Bay. Deretter satser vi på noen dager i Sapa, før turen går videre fra Hanoi til Laos. Dette vil si at vi har 4 netter på buss eller tog de neste 10-12 dagene.