Yangon

Yangon ble en stor overgang fra lille Nyaung Shwe. Vi ble henta på hotellet vårt i Nyaung Shwe i en pick-up-buss og fikk en rundtur i og rundt byen for å plukke opp resten av de som skulle med samme buss. Dermed fikk vi oppleve dette transportmiddelet også. En snau time holdt, og ga mer enn nok tre-smak i ræva J Vår første nattbuss i Myanmar ble en VIP-buss. Dette kosta oss 35kr ekstra, og ga mer plass, servering av litt bakevarer og kaffe, tannbørste og tannkrem, og en egen liten tv (som vi ikke brukte). Alt var bra utenom veiene vi kjørte på. Det rista hele veien, så søvnen ble ikke den beste. Vi ankom bussterminalen i Yangon (som ligger 45-60min unna sentrum) kl.05.10 og ble overfalt av taxi-sjåfører her også. Denne gangen var det litt langt å gå, så vi fikk pruta ned prisen til under det halve av det han først ville ha og ble med. Nok en gang var vi heldige og fikk rom der vi hadde sett oss ut. Enda bedre var det at vi fikk rommet med en gang (og til og med frokost), så vi kunne slumre litt og spise før vi gikk ut i storbyen med 4,32mill innbyggere.

Her kjøres det V.I.P.-buss. Det er vel første gang vi har kosta på noe sånt, men det kosta ikke mange kronene ekstra for de større og mykere setene som kan være gode å ha på en natt-buss. Vi fikk til og med servering i form av et par kakestykker, vann og til slutt tannbørste og tannkrem av vertinna på bussen. En annen fordel er at musikk og/eller film ikke ble spilt av på like høyt volum som den vanlige bussen. 

Vi ankom Whitehouse Hotel kl.6. Vi hadde gjort noen forsøk på å kontakte de på mail, men hadde bare fått generelle svar på at det var vanskelig å garantere et rom, så vi var gledelig overrasket da vi fikk rom og kunne sjekke inn så tidlig. Det trengtes etter en natt på buss. Vi bodde i øverste etasje, og oppå der igjen var det en liten hage-terrasse med denne utsikten til Shwedagon Pagoda. Ikke så verst.

Penthouse-rommet vårt var fordelt på tre nivåer men var ikke dermed sagt noen vanlig PH-luksus. Det var senger, madrasser og en vifte som tok opp all plassen. Utenom det var det absolutt ingen ting. Greit nok bare man passa på hodet så man ikke kalla borti taket her og der :) Bonusen var at vi betalte for et rom uten eget bad, men hadde likevel en do og vask på rommet. 

En gate i nærheten av der vi bodde. De fleste gatene i området så slik ut. Mange koloni-bygninger og trange enveiskjørte gater. Egentlig ganske sjarmerende.

Sule Pagoda. Ikke så fin som den kunne ha vært hvis den ikke hadde vært pakka inn for restaurering. Denne pagoden er en slags rundkjøring sentralt i Yangon.

Tvers overfor Sule Pagoda sitter disse munkene og spiser lunsjen sin.

Independence Monument i Mahabandoola Garden. Myanmar ble uavhengige fra Storbritannia 4.januar 1948. I bakgrunnen ser man Sule Pagoda og Yangon City Hall.

Det var en del bygninger som ikke var like fine også. Her er i tillegg et eksempel på den evige trafikk-korken som tetter gatene i sentrale Yangon. Stort sett mye raskere å gå, noe som passer oss fint. 

Yangon Circle Lie, et tog som kjører en 3-timers rundtur rundt byen. Det er et helt vanlig tog som blir brukt av de som bor langs skinnene, men har også blitt en turistattraksjon. Turen koster hele 1,4kr per pers uansett hvor lenge du sitter på. En billig og grei måte å se seg om litt utenom sentrum.

Inne på toget er det som man skjønner ikke lov å røyke, forsøple eller kysse.

Nok en dag på toget for disse damene. Setene var av hard plast og ikke veldig behagelige, men det ser ikke ut til å plage disse.

Noe av attraksjonen på dette toget er å se livet som går sin gang på toget. Her var det alle slags folk. Gutta i døra var der for å fordrive tida virka det som. De hoppa av og på toget i fart på stasjonene og var tøffere enn toget :) Toget gikk aldri mye fortere enn at man kunne jogga lett ved siden av, så det var ingen stor livsfare... Som bildet viser, var det ingen dører på dette toget.

Etter en tur på markedet fraktes varene hjem på toget. De som hadde med seg flere sekker, hadde hjelp til å kaste de på og av toget. Det sto alltid noen og venta på de på stasjonen for å rekke å få av alle sekkene og kurvene før toget gikk videre. Ingen konduktør med grønt flagg og fløyte her. Toget stoppa og gikk som det passa uten forvarsel.

Typiske hus langs skinnene. Langs mesteparten av skinnene bodde folk i enkle skur og brukte skinnene og området rundt som sin egen hage. Kan se at det ligger klær til tørk til høyre i bildet.

Litt mer "skikkelige" boliger langs skinnene. Søppel var det også nok av hele veien.

Noen steder mer enn andre. Ser ut som fyren på søppelberget graver etter "gull". Alltid noe for noen her også...

Gutt med den tradisjonelle ansikts-kremen malt på seg, kikker ut av vinduet på toget.

Litt lenger vekk fra byen, bodde folk fortsatt i skur og stråhytter, men her hadde de dyrka mark og litt bedre forhold så det ut til.

Her arbeides det på "jordet".

Syns dette bildet ble litt artig :) De satt sånn på en av tog-stasjonene.

Dette er på en annen stasjon. Barna er våkne, mens foreldra sover.

Tilbake i byen og nok en gang til fots. Kandawgyi Lake. Planke-promenaden var av tvilsom tilstand. De fleste plankene var løse i den ene enden, så de spratt opp her og der mens vi gikk bortover. Best å løfte beina godt og helst se ned. Lettere sagt enn gjort når man vil nyte utsikten samtidig. 

Det begynner å bli mange Buddhaer nå, men denne var litt spesiell pga bein-stillinga. De fleste har mye enklere bein som er "stabla" rett oppå hverandre når de ligger slik. Denne var mye finere og mer naturlig syns vi. Den ligger i Chauk Htatt Gyee og er 65m lang. Hallen den ligger i ligner mer på en fly-hangar enn et tempel, men de gjorde det tydeligvis enkelt denne gangen :)

Tvers over gata for den forrige kjempen sitter denne 15m høye Buddhaen i Nga Htatt Gyee. Kjent for størrelsen sin og de fine tre-skjæringene bak den.

Ikke bare Burmesere som tar livet med ro...

Vi leste at kjøtt ikke var av beste kvalitet her i landet, og at det var best å holde seg til grønnsaker og frukt. Det har vi stort sett gjort, og her er et godt eksempel. Høner som er dekket av fluer ute på gata er et vanlig syn. Det er ikke bare høner som ligger sånn, men alle typer kjøtt.

Trappene opp til Shwedagon Pagoda. Som vanlig fullt av butikker på begge sider og veldig pene dekorasjoner på veggene og i taket.

Inne ved Shwedagon Pagoda. Dette er det største komplekset her i byen, og inneholder mange små templer og pagoder.

Inni et av templene i Shwedagon Pagoda.

Inni et annet tempel i Shwedagon Pagoda. Et vanlig syn. Folk sover, spiser og har familiesamlinger i templene rundt i landet.

Munken på bakken var muligens litt mer seriøs (hvis han ikke satt og sov han også). Han sitter vendt mot selve Shwedagon Pagoda.

Shwedagon Pagoda i Yangon er 100m høy.  Den kantete nedre delen er dekket av blad-gull. De rundere delene over er dekket av gull-plater. Vi vet ikke hvor tykke disse er, men det blir uansett en anselig mengde gull på en så enorm gjenstand.

Toppen av Shwedagon Pagoda. Denne delen av toppen er 13 meter høy og 5 meter i diameter på det bredeste, kalles paraplyen og veier 5 tonn. Den lille kuppelen helt på toppen er 56cm høy og er dekorert med 4351 diamanter som til sammen utgjør 1800 karat. Den lille «vimpelen» som stikker ut, veier alene 419kg og er pyntet med 2000 assorterte edelstener. Totalt har «paraplyen» 83850 smykkestener og 4016 små gull-bjeller. Disse kan høres når det blåser litt. En kostbar pyntegjenstand

Etter å ha tatt et par runder rundt på området, venta vi på at sola skulle gå ned for å se stedet opplyst. Mens vi satt her, kom disse jentene og ville snakke med oss for å praktisere engelsken sin. Det var hyggelig og fikk tida til å gå. Hvis noen lurer, er de 21,19 og 17 år gamle.

Shwedagon Pagoda opplyst på kvelden.

Shwedagon Pagoda sett fra litt avstand på kvelden.

Tilbake ved Kandawgyi Lake for å se på denne: Royal Karaweik Barge. Det var litt skumlere å gå på de løse plankene i stummende mørke, men det gikk bra det også :)

St.Mary's Cathedral i Yangon. Det er ca.89% buddhister i Myanmar, 4% muslimer og 4% kristne. De siste 3% er noe annet. De kristne har uansett noen fine kirker å gå til. Flere store og imponerende bare her i byen.

Stussa litt over disse trappe-oppgangene da det ser ut som de fleste mangler rekkverk. Best å droppe den siste øl'n før du skal opp her...

Lokal dyretransport. Frisk luft hele veien hjem for hønene. Eller er det eksosmarinering?

Yangon elva. Båtene ser litt annerledes ut her enn på Inle Lake.

Marked langs gatene i Chinatown.

Sule pagoda og ellers det vanlige trafikk-kaoset. Vi bor et par kvartaler ned til høyre for denne gata, så vi har gått der en del ganger. Her går man i kø.

Gate i Yangon som går ned mot elva. Vi står på samme overgangsbroa som på forrige bilde, bare annen utsikt.

Yangon er en veldig travel by der man går i kø i de fleste sentrale gater. Man åler seg fram mellom folk, mat-boder og vogner med små plast-stoler rundt, tepper fulle av alt mulig rart til salgs, frukt og grønnsaker man ikke har sett før, valper og fugler i altfor små bur osv osv. Biler, taxier og slitne busser kjemper seg fram mellom hverandre og alle folkene som tyter ut i veiene fra overfylte fortau. Det er noe som må oppleves, men tre dager var nok for vår del. Strendene som ligger 7 timer unna med taxi og buss lokket mer enn flere dager i denne larmen og trengselen. I tillegg bodde vi vegg i vegg med en byggeplass og hadde arbeidere som banka og hamra og slepte armeringsjern rundt på betongen fra kl.7 om morran. Stranda neste!