Pyin Oo Lwin og Bagan

Vi bestilte taxi av guiden vår i Mandalay, og hadde fått inntrykk av at bilen var bare vår. Sjåføren kom litt før tiden, og vi tenkte det var et bra tegn. Guiden vår fra dagen før møtte også opp for å se at alt gikk bra, og det var uventa service. De neste 45 minuttene kjørte vi rundt på kryss og tvers i Mandalay på noe som virka som en jakt etter flere passasjerer for å fylle opp bilen. Sjåføren snakka ikke engelsk, så det var ingen vits i å spørre. Det var bare å vente og se hva som skjedde. Til slutt hadde han finni to personer til, og vi vendte snuta øst ut av byen mot Pyin Oo Lwin som var destinasjonen for dagen. Taxi skulle ta 2t mot 2,5t hvis vi hadde tatt de lokale «pick-up-bussene» som er overfylte med folk og alskens saker. Tidsmessig endte vi vel opp likt, men bilsetene er å foretrekke mot harde tre-benker eller gulvet på lasteplanet på en pick-up-buss. Sjåføren vår snakka og hosta konstant hele turen, og måtte stadig opp med døra for å kvitte seg med overskuddet av slim. Det var tider vi frykta han skulle hoste opp en lunge eller to… Personen ved siden av oss i baksetet sendte tale-meldinger mesteparten av veien. Mulig vi henger litt etter, men vi har ikke sett eller hørt om dette før nå. Funka tydeligvis som SMS, men man snakker og lytter istedenfor. Det må ha vært billigere enn å ringe, for det hadde vært mye enklere mener nå vi. Kanskje Telenor har andre og nye tjenester her i landet? Vi kom til Pyin Oo Lwin og etter instruks fra vår guide i Mandalay, fant han et rimelig hotell til oss. Det første han ville slippe oss av på var et godt stykke uttafor "sentrum", så vi gestikulerte så godt vi kunne at vi ville til et mer sentralt sted. Andre stopp var et sted vi hadde lest om, så det ble bra. Endelig framme :)

Selv om taxi-turen bare var på 2-2,5t, måtte vi tydeligvis stoppe for litt mat og en tur på do litt før vi kom fram. På denne stoppen laget de potetgull og solgte. Dama i dampen på bildet kokte, mens andre pakka det i poser der de sto og kjølna før posene ble lukka og solgt til oss J Smakte helt greit – vanlig salt potetgull.

Vi bodde i den ene enden av Pyin Oo Lwin sentrum, og dette er utsikten fra vinduet på rommet vårt. Klokketårnet blir omtalt som Big Ben, men heter Purcell Tower og ble bygget i 1936. Vi hørte det slo hver time vi var i nærheten av det. Det var betydelig kaldere her i byen enn i Mandalay, så da vi skulle sove brukte vi flere tepper fra de ekstra sengene som sto på rommet vårt. Det funka J

Sikringsskapet i resepsjonen så ut som noe Reodor Felgen kunne ha laget, bare at han hadde konstruert det mye bedre. Strømmen gikk da vi var der, men de skrudde og ordna i "skapet" og fikk i gang aggregatet.

Byen var full av slike hestevogner. Tydeligvis et populært fremkomstmiddel for turister, selv om vi ikke så så mange turister i byen da vi var der.

Her er hovedårsaken til at vi tok turen til Pyin Oo Lwin – Anisakan Falls. Vi fikk etter litt om og men tak i et par mopeder med sjåfører ved hjelp av en som jobba på hotellet vårt. De kjørte oss nesten fram til fossen, men det siste stykket var grusvei og veldig bratt nedoverbakke (og opp igjen samme vei etterpå) som vi måtte gå. De anslo 45min ned og 1t opp, men vi holdt et normalt tempo og brukte omtrent halvparten av denne tiden. Fossen var mektig og fin, og den ser definitivt bedre ut i virkeligheten enn noe et bilde kan formidle. De små figurene som står foran fossen er oss. Vi møtte et par fra Norge her (av alle steder!), og slo følge med de opp igjen til mopedene våre. Vi har ikke møtt noen tilfeldige, reisende nordmenn siden NZ i januar i fjor, så dette var litt rart, men veldig hyggelig.

Resten av dagen i Pyin Oo Lwin gikk vi rundt og kikka litt. Vi kom innom dette markedet der geiter gikk fritt blant folk, og alt som hører hjemme på et marked på disse kanter. 

Neste morgen dro vi videre med buss til Bagan. På denne etappen ble det en behagelig minibuss som brukte 6t. Å finne transport til de steder man vil, er ikke alltid like lett. Dermed må man tilpasse ruta etter hvor det er enklest å forflytte seg fra der man er. Ellers er det enklere enn vi trodde å finne transport og steder å bo. Det er høysesong nå, og etter det vi har lest anbefales det at man booker begge deler på forhånd. Vi tror det har skjedd mye siden boka vår ble skrevet i juni 2014, for vi har ikke hatt noen problemer på hele vår tur (dette skrives i Bangkok etter endt opphold i Myanmar). Framme i Nyaung-U, som er byen der de fleste bor i Bagan, ble vi spurt hvor vi skulle bo. Vi hadde ikke booket noe sted, så vi sa vi ville ha noe billig. Personen som spurte, ringte et sted og ga meg telefonen. Etter litt fram og tilbake på haltende engelsk la jeg på og sa at vi ville dit. Grunnen til at de spurte mens vi fortsatt var i bussen, var at de skulle kjøre oss. Bra og uventa service! Stedet jeg hadde snakka med, viste seg å være det stedet vi egentlig hadde sett oss ut i Lonely Planet, så det passa oss bra. Vi pleier å sjekke litt på forhånd, men ikke bestille noe. Dermed er vi frie til å velge noe som kanskje er bedre når vi ankommer et sted. Eller vi ender opp med noe verre… Denne gangen var vi heldige J

Vi sjekka inn og fikk en del info om Bagan. Vi rakk også en kjapp middag før vi gikk til Buleithi Pagoda der vi så solnedgangen fra. Hotellet vårt lå mellom Nyaung-U og Old Bagan, og vi var dermed i gang-avstand til mange fine pagoder. 

Neste morgen sto vi opp tidlig for å få med oss soloppgangen også fra samme sted. På bildet ser vi rundt 20 varmlufts-ballonger som gjør seg klare til en tur over pagodene i soloppgangen. Et merkelig syn…

Her er ballongene i lufta og sola på vei opp. Et meget vakkert syn fra der vi satt på toppen av en pagoda.

Bagan har rundt 2200 pagodaer og templer. Det skal mye til å se alle, og vi var godt fornøyde med det vi fikk med oss på de to dagene vi var der. Ikke alle hadde navn på et språk vi skjønte noe av, og dette er ett av de for oss navnløse.

Tabatkya Stupa.

Enda et navnløst (for oss) tempel. 

Ananda Phaya (Tempel). Dette er ett av de større og mer kjente templene i Bagan.

Inni Ananda Templet.

Ingunn kjører El-scooter blant templene i Bagan.

Shwesandaw Pagoda. Enda et av de store og kjente i Bagan. Her var det populært å se soloppgang og solnedgang fra pga høyden og selvfølgelig utsikten rundt. Vi dro hit midt på dagen for å unngå de store folkemengdene, og så heller solnedgangene fra andre templer.

Ingunn på vei opp på Shwesandaw Pagoda. Bratte trapper og glovarme rekkverk!

Utsikt fra toppen av Shwesandaw Pagoda. Det er mye pga utsikter som dette at folk (og vi) besøker Bagan. Hvor ellers kan man se så mange kule bygninger stikke opp mellom trærne i alle retninger?

Posering på El-gliset vårt foran Myauk Guni Phaya. Det var tidvis litt vrient å manøvrere de små hjulene til scooteren når sanda på stien ble for løs og dyp, men vi klarte oss fint :) Tok det pent og rolig og brukte våre 4 støttebein.

Dhamma-yan-gyi Pahto.

Stort sett alle templene (pagodaene) var bygget på samme måte inni. Det var en eller flere ganger rundt i en firkant. Her går vi rundt i den ytre gangen i Dhamma-yan-gyi Pahto. Jo større templene er, jo flere slike ganger er det innover mot midten.

I midt-seksjonen sitter det en Buddha på hver side (dvs 4 stykker). Denne sitter i Dhamma-yan-gyi Pahto.

Her har vi en levende "Buddha" i et av vinduene i Dhamma-yan-gyi Pahto. 

Noen av templene hadde mer eller mindre tydelige veggmalerier i gangene. Sulamani Pahto er det mest kjente for sine store og relativt tydelige og fine veggmalerier. Her ser man også 2 av gangene / sidene med 2 av Buddhaene midt på hver side, så vidt synlige gjennom en åpning. De nærmeste litt mindre Buddhaene kommer i tillegg og er en del mindre.

Det var en del små landsbyer her og der blant templene. Der bodde de som dyrker marka og lever sitt normale liv i et område som for oss er en turist-destinasjon. Her møtte vi et par gjetere som driver buskapen sin med geiter og kuer fra A til B.

Utsikt fra toppen av Pya tha da Pagoda.

Trappa ned igjen fra toppen av Pya tha da Pagoda. Disse trappene er ofte veldig trange og relativt mørke. Noen var totalt svarte, så vi måtte fram med lommelykt for å se de ujevne trinnene opp og ned.

Dhamma-za-ka-Zedi.

Man blir sulten av tempel-utforsking, så vi stoppa innom hos denne dama for å fylle på litt. Maten ble laget på dette gass-apparatet og smakte helt fortreffelig. Kald brus fikk vi også fra en kjøleboks fylt med is. Vanlig praksis der de ikke har strøm.  

Tayok-pyi Pagoda. 

Buddha i veggen på Tayok-pyi Pagoda.

Her var det bare å vike for de som er større enn oss... Okse-ekspressen går først :)

Pynt et stykke opp på Sin-byu-shin Complex.

Her sitter jeg og venter på solnedgangen på toppen av Pynt på Sin-byu-shin Complex. Vi var nesten alene der frem til like før sola gikk ned. Da kom det noen scootere og et par biler til, men det ble fortsatt ikke overfylt på noen måte. Vi fikk tips om dette stedet fra et par venner som hadde vært her før oss. Det skulle være et fint sted å se sola gå ned uten de store folkemengdene som samlet seg på Shwesandaw Pagoda. De hadde rett :)

Veien opp til toppen av Sin-byu-shin Complex var ikke for hvem som helst. Her skal man ikke være for stor på noen måte hvis man ikke vil bli sittende fast halvveis opp.

Litt før sola gikk ned satt vi og nøt utsikten fra Sin-byu-shin Complex.

Her er hva vi så...

På vei inn til noen av de store templene var det slike markedshaller / turistfeller. Her er vi på vei inn i Shwe-zi-gon Pagoda som ligger i Nyaung-U, der de fleste turistene bor for å se templene i Bagan.

Shwe-zi-gon Pagoda. Denne står i midten av komplekset og tar hovedoppmerksomheten fra de fleste som besøker stedet. Det fins en del mindre templer rundt også. De hadde også her en liten buddha som man kunne klistre blad-gull på hvis man ville. Ikke like imponerende som den vi så i Mandalay.

Shwe-zi-gon Pagoda.

Jeg står langt oppå Shwe-lake-too Temple for å få utsikt over området rundt (utenom da bildet ble tatt). 

Her sitter fotografen av forrige bildet og kikker opp.

Her står vi på taket på et lite kloster med Hti-lo-min-lo Temple i bakgrunn.

Vi tok en tur innom havna i Old Bagan. Hit ankommer folk og varer som tar vannveien. 

Gu-byauk-gyi. 

Vi var heldige og fikk se og møte en Long-neck lady i Old Bagan. Så flere senere på Inle Lake, og alle sitter og vever på samme måten som denne dama gjør. Ringene rundt halsen veier til sammen 6kg og de rundt beina veier til sammen 2kg. Dette er maks av hva de har her i landet. "Ringene" er en lang bit metall som surres rundt halsen. De starter med noen få runder når de er 5-7 år, og bytter de ut med lengre biter / flere runder etter hvert som de blir eldre. Halsen blir ikke lengre, men kragebeinet blir dytta litt ned, så halsen ser lengre ut. Vi spurte litt hvorfor de har eller ikke har disse ringene, men fikk ikke noe bra svar egentlig. Det virker som det er mest for å bevare en kultur. Har sett tall som sier at det skal være ca.60000 slike Long-neck damer igjen i Myanmar, men vet ikke om det stemmer.

Law-ka-nan-da Pagoda. Enda en diger klump med velformet "gull". 

Elva som renner forbi Law-ka-nan-da Pagoda, nye-og gamle Bagan og Nyaung-U.

Etter et par dager i Bagan var vi akkurat passe mette av templer, og klare for å dra videre. Bagan er fantastisk og bør stå på alles liste hvis man skal til Myanmar. Vi mener det overgår Angkor Wat i Kambodsja også, men det er så klart smak og behag. Bagan er mer urørt og mindre utviklet enn Angkor, og mange av templene gir følelsen av at man er de første som er der. Uansett hvilket tempel man klatrer opp i, kan man se utallige andre templer rundt seg i alle retninger. Det er ikke så mye annet å si enn: Reis hit og opplev stedet selv!