Mandalay

Turen fra Jomtien i Thailand til Myanmar gikk smertefritt til vi kom ut av flyplassen i Mandalay. Vi trengte så klart penger og skulle ta ut lokal valuta i en minibank på flyplassen som vanlig. De hadde tre minibanker, hvorav en var ute av drift. Etter ca.30min i kø fordelt på de to andre hadde vi fortsatt ingen penger. Ingen av kortene våre ble godtatt... Dette skulle ikke vært så nøye, for Airasia (flyselskapet) skulle egentlig hatt en gratis-buss inn til sentrum. Da kunne vi venta med å ta ut penger til vi kom dit. Denne bussen var tydeligvis en myte. Vi har alltid noen dollars i bakhånd, så vi brukte noen av de til å betale for transporten fra flyplassen til hotellet. Der var det ny runde med ting som ikke virka. Vet ikke helt hva som var problemet, men vi satt 50min å venta på å sjekke inn mens de leita i papirer og på pc'n for å finne bestillinga vår. Vi viste referansenummeret vi hadde, men det var feil mente de. Derfor ble ting litt vanskelig... Vi fikk som sagt nøkkelen etter 50 min. Etter en liten tur innom rommet, gikk vi ut for å utforske Mandalay. Første stopp var en minibank, og vips! så hadde vi 300000 Kyat (i 5000 & 10000-sedler), som ble en brukbar pengebunt :) Her er noe av det vi så:

Sånn ser det ut i det vi går inn for landing i Mandalay. Flatt og tørt landskap.

Damene bærer det meste på hodet her i landet. Her er tre damer i Mandalay - landets nest største by.

En brannstasjon i Mandalay. Så flere slike gamle, åpne brannbiler. Tydeligvis sånn de skal se ut her :)

Dagen vi ankom Mandalay, 4,januar, er uavhengighetsdagen til Myanmar. De ble uavhengige fra Britene i 1948. Landet var et demokrati i noen år, men etter et kupp i 1962 ble det et militært diktatur som endte i 2011. Mange av dagens ledere var tidligere ledere i militærjuntaen som styrte før 2011. Uavhengighetsdagen feires ikke på noe stort vis, men her var det fotball-kamp midt i en gate i byen. 

Telenor er store her. Reklame over alt i byen. Virker som de er den største leverandøren her. Vi er automatisk på Telenor-nettet på våre telefoner i hvert fall.

En liten krabat midt i storby'n.

Mandalay Hill rett fram. Vannet er vollgraven som går rundt Mandalay Palace (t.v.)

Her står vi på toppen av Mandalay Hill. 

Templet på toppen av Mandalay Hill.

Inni templet på Mandalay Hill.

Her som i alle andre templer var det mange munker.

Solnedgang fra Mandalay Hill. Fin første dag (etter startvanskene) i Myanmar. 

Solnedgang fra Mandalay Hill.

Mellom disse "vaktbikkjene", går en av veiene opp til Mandalay Hill. Vi tok moped-taxier opp pga dårlig tid til sola gikk ned.

Kyautawgyi Pagoda ligger rett nedenfor Mandalay Hill.

Dagen etter var vi ute å gikk igjen. Her går vi bak et par karer som er kledd i tradisjonelle longyi, som alle menn går i her. Det er en slags sarrong som knytes rundt livet på en spesiell måte. Disse karene har skjorta uttapå longyi-en, men de fleste har faktisk genseren, jakka eller skjorta dytta godt nedi, så man ser den karakteristiske knuten foran.

Dama på turistkontoret. Veldig mange damer, en del menn og mange barn har denne "malinga" i ansiktet. Noen smører den mer utover, mens andre lager mønster i form av løv-blader o.l. "Malinga" er laget av en slags fin sagflis eller "tre-mel" blanda med vann.

Litt etter besøket vårt på turist-informasjonen, møtte vi denne dama - Hasina. Vi avtalte pris og mål for dagen og ble kjørt rundt av hu og en venn resten av dagen. Utrolig hyggelig dame som viste oss alt vi ville se og en god del ekstra som vi ikke hadde planlagt å se, men var glad vi gjorde :)

Dagens første stopp med guidene våre var her i Kyauktawgyi Pagoda. Et stort kompleks med mange fine bygg. 

Kyauktawgyi Pagoda.

Inni ett av byggene satt denne 900tonn tunge og 8m høye marmor-buddhaen. Et mektig syn.

Det går en del gull-maling i templene her. Fortsatt i Kyauktawgyi Pagoda.

Dette er en modell av Kuthodaw Pagoda. Alle de hvite stupaene inneholder hver sin stein-støtte med skrift på begge sider. Tilsammen utgjør de verdens største bok. 

Ingunn ved ev av de 729 stupaene med hver sin "bok-side" inni, i Kuthodaw Pagoda.

Sånn ser steinene / bok-sidene ut.

Her bidrar Ingunn til å gjøre fotoalbumet til denne familien komplett. De snakka ikke mye engelsk, men gestikulerte og pekte nok til at vi skjønte hva de ville. Vi liker jo å ta bilder selv, så vi stiller så klart opp når andre er så ivrige etter å ta et bilde eller to av oss. Ofte ser vi andre som snik-fotograferer oss også (på seg selv kjenner man andre...), men det er alltid hyggeligere når de spør :)

Dette var ved Kuthodaw Pagoda.

Den store gull-stupaen i Kuthodaw Pagoda. 

Fler stupaer med bok-sider i Sanda Muni Pagoda. Denne pagodaen står rett ved siden av Kuthodaw Pagoda, og inneholder 1774 stupaer til med bok-sider inni.

En gutt med fuglebur på hodet i Sanda Muni Pagoda. De selger slike små fugler til folk som vil slippe de ut for hell og lykke. Det er en buddhistisk skikk som skal gi den som slipper løs fuglen /redder et liv, fortrinn i livet sitt. For meg høres det ikke så edelt ut å bidra til fanging av disse fuglene, som ofte dør i buret før de kjøpes fri. Skikken er visst en trussel mot flere fuglearter her i landet.

Enda en stor gull-stupa, her inne blant boksidene i Sanda Muni Pagoda.

Inni gull-stupaen sitter denne gyldne og glitrende Buddhaen.

All glitringa skapes av små biter av speil som limes på veggen. Ser ut som en evighetsjobb, men det er en veldig vanlig måte å dekorere templene på her.

Her bankes gull til tynne løv som selges til folk som vil klistre de på Buddha-statuer. De banka i en slags melodisk takt.

Etter ca.6t banking og bearbeiding ser gullet slik ut. Mye tynnre enn vanlig papir. En slik bit koster ca.45kr.

Etter å ha sett gullet bli banka til tynne løv-ark, dro vi for å se hvor folk her i området klistra disse gull-arkene. Her er Ingunn på uttafor Mahamuni Paya.

Inni Mahamuni Paya sitter en Buddha som har blitt fetere og fetere av gull med årene som har gått. Bildene viser veksten fra 1901 til 2010. Laget med gull som har blitt klistra på er visst ca.15cm tykt. Selve Buddhaen er ca.4m høy og påstås å være 2000år gammel. 

På det øverste bildet ser man menn som klistrer på sine gull-lapper. På det nedre bildet er et skilt som ble dårlig mottatt av halve reisefølget vårt. Kvinner ingen adgang til Buddhaen. Dette er ganske vanlig mange steder har vi senere sett. Jeg måtte også kle på meg både bukse og skjorte for å få lov å gå opp dit. Ingen kom nære Buddhaen med shorts og t-skjorte.

Her er gull-buddhaen sett fra siden. Lurer på hvor mange kg gull han har lagt på seg de siste 100 årene...

En munk går over plassen i Mahamuni Paya.

Store dukker var blant tingene til salgs i et treskjærings-utsalg

Jeg fikk låne litt effekter fra et håndverk-sted vi besøkte. De hadde alt mulig rart som kunne lages av tre, bein, stein, stoff osv. Bildet i midten er av apekatt-hodeskaller. Bildet til høyre har jeg ingen forklaring på...

Her demonstreres hvordan de små plast-ringene festes på et stort veggteppe. Når det er ferdig, glitrer det i alle mulige farger. Det gikk med noen tusen slike små ringer, og det tok litt tid selv om det gikk unna på demonstrasjonen vi fikk.

Ingunn fortsetter turen bakpå mopeden til en av guidene våre. Lastebiler som den vi møter her er et vanlig syn. Det samme gjelder bilen som er på tur til å kjøre forbi på en relativt smal vei.

Pahtodawgyi Pagoda står i Amarapura, litt uttafor Mandalay. Den er drøyt 56m høy og har stått her siden 1820.

En kjempestor liggende Buddha i Kyo Aung Sanda kloster i Amarapura.

For å sette litt perspektiv på størrelsen på Buddhaen...

Mange Buddha-figurer inni Kyo Aung Sanda kloster.

U-Bein bridge. Antatt å være verdens lengste, og kanskje eldste bru av Teak med sine 1,2km. Den sto ferdig i 1851 og står så vidt enda. Nå er det tørketid her, så da blir området under brua dyrket. I regntiden er det stort sett vann under hele.

Det var flest turister, men også en del munker som gikk over U-Bein brua.

Strå-hytte på jordet undet U-Bein brua. Så ut som bøndene bodde her deler av året når området ikke var oversvømt.

Pannekake-dame på andre siden av U-Bein brua. Smakte ikke så mye av selve kaka, men grønnsakene inni gjorde helheten bra.

Slike "trafikklys" har de mange steder i landet. Vet ikke helt hvordan de fungerer, men ser ut som du kan velge hvilken farge som gjelder for deg :)

Mandalay er en annerledes storby. Man merker ikke at det er 6,1mill mennesker som bor her når man går rundt i gater som like ofte er jord og grus som asfalterte. En sjarmerende by i våre øyne. En litt rar og artig ting i Myanmar er bilene og kjøringa her. De har høyrekjøring, men de aller fleste biler og busser har rattet på høyre side. Dermed er bom-stasjoner og alt annet tilpasset venstrekjøring. Skal man av og på bussen, skjer dette ut i veien og ikke inn mot fortauet eller veikanten. Ikke helt trygt, og det blir en mye større dødvinkel for sjåførene som sitter på feil side å kjører. Merkelig nok så vi bare en ulykke i landet på våre 19 dager (dette skrives i Thailand etter rundreisa i Myanmar pga håpløst internett i landet). Ulykken var ikke alvorlig og skyldtes ikke dødvinkelen pga rattet på feil side. Vi gikk hjemover i en av de mange trange tverrgatene den siste kvelden vår i Yangon og kom forbi noen barn som spilte fotball midt i veien. De brukte slippersene sine som mål-stolper, så de ikke trengte flytte de hver gang en bil kom kjørende tvers gjennom "fotball-banen" deres. Vi kommenterte at det var rart dette kunne gå bra, da det biler kjørte her relativt jevnt og trutt. Noen meter forbi hørte vi et dempet dunk og litt skraping på asfalten etterfulgt av skriking. En av gutta hadde løpt foran bilen (som kjørte veldig sakte) og blitt smelt i bakken. Han løp til faren sin og ble nok mer skremt enn skadet. Vi tenkte at dette skjer sikkert ofte, men det var altså den eneste ulykkes-hendelsen vi så i Myanmar.