Bangkok & River Kwai

Formen var enda ikke på topp da vi landa i Bangkok, men alt gikk så glatt at det gjorde ikke så mye. Fly, buss, MRT og en liten tur til fots så var vi framme ved hostellet vårt. Knapt noe venting ved noen av transportmidlene - helt topp! Vi gikk en lite tur ut etter en liten strekk på rommet. Jeg har vært i Bangkok et par ganger før, og har ikke det beste inntrykket av byen. Håpa det skulle forandre seg denne gangen... 

 Noe av det første vi støtte på i Bangkok var Japan Expo Thailand 2016. Det ga seg uttrykk på mange måter, men den kuleste var disse folka utkledd som Manga-figurer. Stort sett jenter, men noen gutter var det også. Bak jenta til høyre på første bildet står en gjeng med gutter utkledd som Samurai-krigere. 

Dette er toppen av Sukotai Traimit, der Golden Buddha sitter inni. 

Han ser litt merkelig ut på bildet, men han er verdt sin vekt i gull bokstavelig talt. Den er 4,8m høy, over 700år gammel, og laget av 5,5 tonn rent gull. Verdien er ca 354 mill kr.  

Det ble en tempel-dag igjen her i Bangkok. Etter Golden Buddha gikk vi til Wat Pho. Dette er på innsiden av inngangen og vi ser ut mot gata. 

Hovedattraksjonen og det mest kjente i Wat Pho er denne liggende Buddhaen. Den er 46m lang og 15m høy.

Her er flere enn den store liggende Buddhaen. Alle like gyldne og fine.

Wat Pho var fylt av mange slike stupaer. Alle dekorert med mosaikk-fliser.

En stor og gylden Buddha til i Wat Pho.

Her har vi beveget oss inn i Wat Phra Kaew i Grand Palace. Overfylt av templer, stupaer og folk. Et overdådig sted med mye gull og glitter.

Dekorasjon på det store huset midt i bildet over. Inni det huset sitter the Emerald Buddha. Det var ikke lov å ta bilder av han, så da får det bli med utsiden.

Mer gull og stilige figurer i Wat Phra Kaew.

Fortsatt i Wat Phra Kaew.

Slike figurer eller voktere var det mange av i Wat Phra Kaew.

Kameraten her sto litt i bakgrunnen for an kollega som ble tatt mange bilder av, men han strammet seg raskt opp da jeg sikta på han og skøyt :) Vakt i Grand Palace.

Wat Phra Kaew sett fra litt avstand, fortsatt inni området til Grand Palace.

Vi tok turen innom Khao San Road, som er den mest kjente "backpackergata" i Bangkok. Det er her de kule bor og fester. Vi gikk en tur i området og spiste middag her. Fikk kjøpt meg en ny singlet her også etter litt pruting med en noe grinete selger.

Avslutningen på tempel-dagen vår ble dette: Wat Arun. Selv om det var under oppussing, ser det bra ut opplyst når natten faller på over Bangkok. Hvis bildet ser litt bedre ut enn vanlig, er det fordi jeg fikk låne et stativ til kamera av en amerikaner vi møtte her. Vanligvis er det frihånd = ikke alltid like stødig over større avstander...

Neste dag var det tid for litt annen historie. Vi ble med på en gruppe-tur til den infamøse River Kwai og Death Railway. Dette er en ny utgave av Broen over Kwai, som er mest kjent fra boka og filmen med samme navn. Japanerne bygde jernbane fra Burma til Thailand under 2. verdenskrig for å frakte forsyninger til fremrykkende styrker i Burma. Jobben ble gjort av allierte krigsfanger (fra England, Nederland, Australia), og tvangsarbeidere fra Burma og Malaysia. Det anslås at rundt 100000 mennesker døde under byggingen av den 415km lange "Dødens jernbane". Det er nesten en mann for hver 4. meter med bane. 

Her kommer toget over brua mens vi står midt utpå.

Vi gikk over til andre siden. Egentlig bare for å ha gjort det, men også for utsikten.

Vi spiste lunsj her ved denne delen av elva. Etterpå ble vi slept nedover Kwai på disse bambus-flåtene av en motorbåt. Var fine omgivelser, men kunne vært mer idyllisk hvis noen hadde styrt flåta uten bruk av motorbåt.

Vi skulle egentlig møte tigre denne dagen, men de som la opp turen gjorde så det ikke ble tid til dette i tillegg til en tur med dødens jernbane. Derfor ble det den bambusflåte-turen og en tur på elefantryggen istedenfor. Greit nok, men syns synd på elefantene. Disse var relativt unge dyr i forhold til de vi møtte i Kambodsja. Elefanten vi red å var bare 25år og hadde store, fine støttenner.

Dette damplokomotivet ble brukt på dødens jernbane fra 1946-1976. Først til å frakte krigsmateriell, deretter kommersielt.

I samme område som damploket sto, var denne hulen - Sai Yok Cave. Ikke noe store greier, men fin liten sak med noen figurer inni.

Denne sto også i Sai Yok Cave.

Her kjører vi en times tur på dødens jernbane. Mye fin natur langs skinnene.

Folk hang ut av vinduet for å få fine bilder. Vi var ikke dårligere vi heller...

På veien hjem stoppa vi på Kanchanaburi krigskirkegård. Her ligger de som døde under byggingen av dødens jernbane.

Et bilde av en krigsfange som har vært med en stund. Fangene ble dårlig behandlet på alle måter. De jobbet hardt selv når de var syke av malaria, dysenteri og annet. I tillegg fikk de lite og dårlig mat. Tvangsarbeiderne fra Burma og Malaysia ble visst behandlet enda dårligere. De hadde ingen leger blant sine egne som soldatene hadde, og ingen som tok seg av de når krigen var slutt. Faren til en av de som var med på turen vår hadde vært en av de som overlevde her. Han hadde veid 80kg da han ble henta inn, og 30kg da han slapp fri. Han levde i mange år etter krigen, men døde av lungeproblemer pga behandlingen han hadde fått under arbeidet med dødens jernbane.

Over til noe litt hyggeligere. Hjelmer kan brukes til så mangt. Her er noen avlagte hjelmer brukt som blomsterkasse på en lyktestolpe langs veien i Bangkok.

Jeg må si at inntrykket mitt av Bangkok er betydelig bedre etter våre dager her denne gangen. Byen virker renere, roligere og mer attraktiv enn før. Det kan ha noe å si at det var relativt kaldt her denne gangen, så man slapp å gå rundt å renne bort uansett hva man skulle i byen. Det kan også være fordi vi ikke ble plaget av innpåslitne tuk-tuk sjåfører som skulle lure oss til alt annet den det vi ville. Uansett har vi hatt et fint opphold her, og vi har nok en gang sett og lært en god del.