Tasmanian Devil Conservation Park

Vi kjørte Tasmania rundt uten å se en Tasmansk Djevel i det ville, så siden vi hadde bestemt oss for at vi uansett ville se en før vi dro derfra, ble det til at vi besøkte en park. Det er vi glade for. Tasmanian Devil Conservation Park ligger på Tasman Peninsula og har mye annet å by på enn de berømte djevlene. De hadde kenguruer, wallabyer, pademeloner, div fugler og andre dyr som har blitt levert dit pga skader eller eiere som ikke vil ha de mer. Vi tenkte vi kom til å bruke en times tid der inne, men endte med å være der 3,5t og enda kunne vi vært der lenger. Vi lar bildene (med litt tekst) tale for seg:

Eastern Quoll. Denne lille damen spiser kjøtt (fugler og insekter) og fins bare i Tasmania. Hu hadde 3-4 små unger som lå oppå hverandre i et lite hi inne i buret. Vi så en haug med pels og føtter.

Yellow-throated Honeyeater. Her har han fått en slags nektar som blir helt i skåla hver dag. Den som heller det i skåla, ringer i en bjelle, så kommer honning-spiseren og forsyner seg. Syns de gule henge-kjakene var kule :) Ingen vet hvorfor de er der, men det kan jo bare være for å se kul ut for damene ;)

Stor fugl som vi ikke vet navnet på. Den gikk rundt sammen med kenguruene og pademelonene, men fikk ikke like mye oppmerksomhet...

En slags papegøye som flakset fritt rundt i parken. Den skulle egentlig være med på fugleshowet som ble holdt hver dag, men den kom aldri dit..

Ingunn mater kenguruer med tørr-fôr pellets. Man blir fort deres beste venn så lenge man har mat i hånda :)

Ove mater en liten kenguru-unge.

En Pademelon. Vi syns de ser ut som en blanding av en wallaby og en wombat. De hopper rundt, men er ganske tette og tønne-formet i forhold til de mer smidige kenguruene og wallabyene. Søte er de uansett :)

Parkens hovedperson -Tasmansk djevel. Her har han fått en dose wallaby-kjøtt som går ned med bein og hår. Man kunne se på det som kom ut igjen (avføringa) hva han hadde spist. Noe av det så ut som hårballer bare.. Ellers kunne man se rester etter bein som ikke var helt fordøyd. Disse djevlene er ikke kresne.. De jakter ikke, men spiser bare døde dyr som de finner ute i naturen.

Her poserer han fint på toppen av en liten haug. A handsome little devil ;) Vi sto på andre siden av et meter-høyt glass-gjerde. Ingen får gå inn til de, for de kan være ganske aggressive. Vi sto uansett bare en drøy meter unna, så det var ikke noe problem.

Her er et bilde av en Tasmansk djevel veldig tidlig i livet. De blir født rett inn i pungen til moren (20-30 om gangen) og får næring gjennom morens 4 brystvorter de første 4 mnd. De fleste dør pga konkuransen om de 4 mat-kildene. Ellers er det en smittsom pest blant djevlene som har utryddet 90% av populasjonen. Derfor prøver noen organisasjoner å "produsere" rene og friske dyr for å sette ut i naturen igjen for å få opp antallet djevler igjen.

Ove hadde en mynt i hånda som denne fuglen tok, og senere leverte tilbake på ordre fra personalet i parken.

Tawny Frogmouth. Dette er en fugl i uglefamilien som finnes kun i Tasmania. Merkelig kar. Når han hørte en større fugl, rettet han seg opp og prøvde å etterligne en trestamme, noe den var veldig flink til syns vi.

Ingunn holder en Tawny Frogmouth.

Robin fra Tasmanian Devil Conservation Park foran Devil Tracker Station. Vi var heldige å få bli med han ut i skogen der de la ut mat til ville Tassie devils foran kameraer så de kunne filme de og dermed identifisere og telle antallet i området og se om de er friske. De planla og gjøre dette til en offisiell tur for turistene, men foreløpig er det bare en test. Vi var de 5. som hadde fått bli med ut å se dette. Robin kommer opprinnelig fra Tyskland, men har vært i Tasmania noen år og vet veldig mye om disse djevlene. Utrolig lærerikt og interessant å få være med han og se hva de gjorde for å kartlegge og overvåke den tasmanske djevel bestanden.

Dette var alt vi hadde herfra. Anbefaler alle som er i området å ta turen innom.