Biltur i Western Australia

Nå er vi tilbake i Perth igjen etter 19 dager og snaue 6000km. Det ble litt mer spennende enn vi hadde ventet. Da vi skulle sette fra oss bagasjen på hostellet før vi leverte bilen var var vi inne i 5 min. Da vi kom ut igjen, rygga det en taue-bil inntil bilen vår. De har visst kameraer som følger med og tydeligvis meget effektive biler som kommer ilende. Vi slapp unna med skrekken pga en veldig hyggelig sjåfør. Ellers hadde det kosta oss ca.3000kr og en del stress med å levere bilen for sent osv...

Her er vår lille Nissan Tiida pakka og klar for tur. Så vidt plass til de store bagene baki. De andre to sekkene våre ligger bak setene våre. Fant et senter med Coles og K-mart så vi fikk fylt bilen med mat og litt camping-utstyr vi trengte før vi kjørte ut av Perth. Fant ut at drikke holdt seg relativt kjølig hvis vi satt det mellom bagene og seteryggen= det ble kjøleskapet vårt :)

Lange, rette strekninger som dette var det mange av i denne delen av landet. Vegetasjonen varierte fra ørken til bush til skog (og innimellom hav på ene siden). Cruiskontrollen ble brukt flittig!

Når cruiskontrollen står innstilt på fartsgrensa, hender det man blir forbikjørt. Denne gangen av "Granny 14". Det var så kult at vi la oss på hjul for å ta bilde av skiltet. Tidenes bilskilt :) Utrolig mange som har sånne personlige bilskilt her...

Selv om det hendte vi ble forbikjørt av Granny og andre, så var det oftest vi som kjørte forbi. Det var stort sett Road Trains av forskjellige størrelser. Dette var et av de større vi så. De fleste hadde 2-3 vogner, mens dette har 4. De som har 3 vogner er ca.53 meter lange. Vil da tippe dette er rundt 70 meter langt! Man merker suget godt når man møter slike og begge kjører i 100+ km/t.

Ned Kelly er en Australsk antihelt ala Robin Hood. Her har noen laget en hyllest over et verksted i Coolgardie.

Det ble noen solnedganger på denne runden. Alltid fint å se på, men ikke alltid så fint når man kjører vestover rett inn i sola...men kan ikke klage :)

Vi merka det var en del vind på store deler av turen. Det er tydeligvis normalt, så da utnytter bøndene dette og setter opp vindmøller. Disse liker vi mye bedre enn de store, hvite som blir brukt mer kommersielt... Penere å se på, og passer bedre inn i landskapet.

Happy couple på bil-tur :)

Natt-gjest på frontruta vår. Må være en gresshoppe eller noe. Skvatt litt når denne plutselig landa på ruta mens vi satt i bilen og slappa av på kvelden.

Denne karen er hyggeligere å se :) Var spesielt mange av de i Shark Bay. Virka som om de hadde full kontroll over halv-øya der. Morsomme og rare dyr... :)

Var rart å levere bilen igjen etter såpass mange dager mer eller mindre boende i den. 6000km blir en del timer i bil, og når vi i tillegg har sovet i den 9 netter føles det litt tomt og nakent å måtte ta bussen inn til byen igjen. Men det skal bli deilig med en seng å sove i :) Merket støyet ekstra godt da vi gikk rundt i Perth sentrum i dag. Syns byen var rolig da vi kom hit første gang, men nå er vi mer vant til småbylivet og øde strekker uten gatelys og himmelen full av stjerner. Har uansett gått veldig bra å kjøre rundt her. Er noen år siden sist Ove satt bak rattet på feil side... De lange strekningene er deilige å kjøre på. Bare setter cruiskontrollen på 110 hvis man vil følge fartsgrensa, så holder man bare litt ekstra i rattet hver gang man møter et hjulgående tog på 35-70 meter og X antall tonn. De setter sine spor langs veiene også. Av en eller annen grunn endte vi opp med å telle døde kenguruer i veien og grøftene. Tallet ble 50. 36 av de lå nord for Perth. Det lå også en del annet langs veien. Blant annet noen emuer, kuer og geiter. Heldigvis slapp vi unna en slik smell med vår lille bil. Nordover kjørte alle store SUV-er med kufanger og fiskestangholdere, så de var forberedt på det meste...med god grunn. Nå blir det et par dager i Darwin, og deretter et par uker på gruppe-tur fra nord til sør tvers gjennom landet. Skal bli deilig det også. Slippe å tenke - bare være med på opplevelsene en stund :)

Monkey Mia / Shark Bay

På vei fra rasteplassen vi sov på til Denham på Shark Bay-halvøya gjorde vi en liten stopp på Shell Beach på samme halvøy. En fin og spesiell strand, men ikke en strand man legger seg på...

Shell Beach i Shark Bay. Stranda er laget av kun skjell av samme slag. Noen mer knust enn andre. Det ligger opptil 10 meter dype dyner av skjell på denne stranden.

Ingunn på Shell Beach, Shark Bay Marine Reserve

Denham er en veldig fin, liten by (som så mange andre vi har vært innom), men vi bestemte oss for å bo på Monkey Mia Dolphin Resort ca.25km unna. Rett før vi kom til Monkey Mia, møtte vi et par nysgjerrige Emuer. Og det var flere inne i selve camp-området...og på stranda :)

Emu i veien rett før vi kom til Monkey Mia. Den var veldig nysgjerrig og kom så nære at vi måtte kjøre litt fram og tilbake for ikke å få den inn i vinduet på bilen.

Emuene er overalt her i området. Denne var nysgjerrig på hva vi hadde i teltet vårt.

Emu-familie som patruljerer campen hele dagen. Må passe på tingene våre og huske å lukke dørene på bilen... men de er morsomme å se på :)

Monkey Mia Dolphin Resort har ikke tatt navnet sitt ut av løse luften. Hvor "Monkey Mia" kommer fra vet vi ikke, men det bor ca.5000 delfiner i området, og flere av de svømmer langs stranda her hver dag. Vi ble møtt av to stykker som svømte 1 meter fra stranda første gangen vi gikk ned dit, og har sett mange fler på nært hold etter det. Hver morgen kommer de inn for å bli matet av forskerne som jobber her. De får veldig lite mat så de skal opprettholde jaktinstinktene sine og hovedsakelig klare seg selv.

Ingunn på delfin-mating. Kom 5-6 delfiner som fikk 3 fisker hver.

Delfinene ser ut til å kose seg. De må legge seg slik på siden for å kunne se oss som står på stranda.

Smilende delfin bare et par meter fra oss på stranda.

Det er ikke bare delfiner på stranda, men Emuer, Pelikaner og andre fugler vi ikke kan navnet på stikker også innom for å hilse på oss når vi bader.

Ove og en Emu på stranda. De liker visst å bade de også.

Pelikan på stranda i Monkey Mia

Ukjent fugl kom helt inntil oss da vi sto i vannet.

I tillegg til et yrende dyreliv, har de vakre solnedganger her også. Absolutt et sted vi kan anbefale!

Vi tilbragte 3 netter og 3-4 dager her. Siste dagen dro vi tilbake til Denham og gikk en tur langs stranda der. Ikke så mye mer man faktisk kan gjøre i den lille byen. Så etter kake til fruen, som hadde bursdag på søndag, men det var dårlige greier. Dro innom en saltvannslagune på vei tilbake til Monkey Mia. Tenkte vi skulle ligge der resten av dagen, men det viste seg å være kaldere der enn på stranda ved resortet. I tillegg var det visst en del Stonefish i det grunne vannet, så det medførte en viss risiko å bade der. Vinden gjorde at vi ikke så bunnen og det som eventuelt lå der, så da dro vi heller tilbake til resortet og la oss på stranda der resten av dagen. Benytta oss av kjøkkenet og dusjen der også før vi dro sørover og fant oss en rasteplass vi kunne sove på for natten. Topp helg!

Carnarvon og Coral Bay

Vi kom til Carnarvon for å skaffe litt info om Coral Bay bare, men endte med å tilbringe et døgn der. Var en veldig koselig og liten by med fin liten havn. De hadde også en "one mile jetty" (en 1,6km lang brygge) som vi ville se nærmere på.

Ingunn på havna i Carnarvon. Hovedgata går nedover fra rundkjøringa rett bak. Tok kanskje 5-7min å gå gjennom hele.

Havna i Carnarvon. Bilen vår er parkert til høyre (ved palma). Uvant å parkere gratis på et så fint sted.. Her har de ikke parkometere eller parkeringsvakter :)

Ove spiser litt is på havna i Carnarvon. En 2-liter med Cookies & Cream på deling er ikke for mye på en varm vårdag i Australia :)

Ingunn på "One Mile Jetty" i Carnarvon. Ikke helt strøken, men sjarmerende i hele sin lengde. Var "bare" snaue 1500 meter lang...

Ove leker litt med en gammel lastebil som hadde parkert ved One Mile Jetty i Carnarvon

Hadde mye gammelt i området... ikke det nyeste lokomotivet dette her...

Dette var starten av toglinja som gikk fra havna til One Mile Jetty i Cararvon en gang i tiden. Så ut som det var en stund siden sist. Linja var og er bare rundt 3km lang + de 1,5km ut på selve brygga.

Etter oppholdet i Carnarvon, sov vi en natt i bilen på vei opp til Coral Bay. Fikk vaska oss litt på en do på havna i Carnarvon, så det ble en behagelig natt i bilen og vi kom tidlig til Coral Bay. Dette er det nordligste stedet vi kjørte til på denne runden. Siden det er skoleferie her, var det temmelig fullt på de to campingplassene der, men vi fikk plass til vår lille bil og vårt lille telt :) Her var det hvit strand og azur-blått hav. Et meget greit sted å tilbringe litt tid.

Stranda i Coral Bay. Kan ikke klage. Vannet var behagelig avkjølende 22 grader.

Stranda i Coral Bay (andre veien). Vi gikk bort til enden av det man ser på bildet, og det tok oss 2 timer t/r. Et stykke bort på stranda var det et område der haier fikk "oppbevarte" ungene sine mens de var små. Beskyttet for de fleste farer. Vi så et par små haier da vi gikk forbi :)

Mer strandbilder fra Coral Bay... Rundt den lille byen er det vare en slags semi-ørken med lave busker og sand.

Fruen nyter også utsikten (forrige bildet)

Noen fugler letta da vi kom til området deres helt på tuppen i andre enden av stranda.

Dette var det vi hadde fra disse stedene. Noen veldig avslappende dager... Nå bærer det sørover igjen. Bare 1150km til Perth (hvis vi ikke hadde tatt omveien via Shark Bay)!

Pink Lake (2!) og Kalbarri NP

Det ble enda en natt i bil. Falt seg enklest sånn. Det er ikke flust av plasser å sove langs veien her nord for Perth, men vi fant et sted mellom et par nasjonalparker. I nasjonalparker er det visst strengt forbudt å overnatte i bil eller telt utenfor campingplasser.

Leaning Tree (River Gum Eukalyptus) noen mil sør for Geralton. Har sett dette treet i flere brosjyrer og kjørte tilfeldig forbi. Har tydeligvis gitt etter for vinden. Landskapet nordover på vestkysten er veldig flatt og det blåser en del her nå på våren.

De er flinke til å dekorere og promotere aktiviteter her. Dette stedet hadde tydeligvis ATV-kjøring...

Vi fant tilfeldigvis en ny Pink Lake på kartet da vi planla turen nord for Perth. Denne gangen var den faktisk rosa! Helt sprøtt å se en stor innsjø som er så ROSA!

Pink Lake ved Port Gregory. Endelig skikkelig rosa farge på vannet!

Litt etter kom vi til Kalbarri nasjonalpark og tok en tur langs klippene før vi kom inn til «byen». Plukka opp litt info og fant et sted å bo i en camp litt utenfor.

Ingunn ved Kalbarri Coastal Cliffs. De gikk milevis oppover kysten.

Lokal kråke. Den høres veldig klagende ut og er overalt her i vest. Fine å se på da... Denne er ved kystklippene i Kalbarri.

Her er bildet tatt innover fra kystklippene. Flatt og øde.

Dette er utover andre veien fra samme sted som forrige bilde. Nydelig, blått hav og bratte klipper.

Kystklippene i Kalbarri. Ove gikk en tur på ca.3 km langs klippene, mens Ingunn kjørte bilen til ankomsten og venta der. Var ikke mye å se annet enn noen firfisler, bratte klipper og buskelandskap. Med andre ord en veldig fin tur!

Denne campen viste seg å være litt spesiell. Området var tidligere eid av en indisk prins, og da vi kom inn på gårdsplassen sto det en gammel tanks der. Ellers var det Alpakkaer, geiter, hester og høner der. Campen lå koselig til langs en elv og hadde skikkelig kjøkken og dusjer, samt strøm og drikkevann. Heldige med den!

Murchison Station Camp. Dette stedet var tidligere eid av en Indisk prins som likte store leketøy. Derfor denne tanksen midt på gårdsplassen...

Ingunn på kjøkkenet på campen. Her var det alt vi kunne drømme om :)

Dro ganske tidlig neste morgen for å gå en 9km lang tur i en annen del av Kalbarri nasjonalpark. Måtte kjøre 14km på grusvei med tidenes verste vaskebrett hele veien. Det tok sin tid, men da vi kom fram var det verdt det. Et utrolig landskap av rød stein som lå stabla på hverandre i skiver til de utgjorde fjell på hver side av elva som rant i bunnen.

Utsikt over området vi gikk tur i. Vi kom tilbake langs stranda nede i bunnen og det var en bratt stigning opp til parkeringsplassen igjen.

Ove i "Naturens øye". En åpning i steinene/fjellet. Kalbarri nasjonalpark.

Natures Eye i Kalbarri National Park

Her er vi et godt stykke på vei på turen vår. Har gått langs toppen/ryggen av fjellene fra området over svingen i elva ca. Utrolig fin utsikt hele veien. Turen fortsatte på kanten en stund til før vi gikk ned til elva og langs en sandstrand på andre siden.

Det var ikke sand hele veien nede ved elva... Her klatrer Ingunn bortover fjellhyller for å komme videre. Kult med litt utfordringer på veien!

Denne karen møtte oss da vi nesten var tilbake ved bilen igjen.

Etter 9km i de vakre omgivelsene satt vi oss i bilen og humpa 12km i smertefulle 20-30km/t til neste sted som "måtte" ses. The Z-bend.

Z-bend. Vet ikke om vi ville humpa hele de 12km igjen, men stedet var absolutt fint :)

Etter dette flotte skuet, var det bare å feste nyrebeltene for de siste 12 km tilbake til asfaltveien. Det har blitt flere ganger 12km fordi de stedene vi var lå i hver sin ende av en T + veien inn og ut av parken. Det var uansett fantastisk å kunne dra bilen opp i 120km/t igjen da vi var ute på asfalten. Føltes som å fly. Resten av dagen bar det videre nordover til vi kom til Carnarvon. Bare noen timer på rette, flate og fine veier.