fredag 4. mars 2016

Hong Kong

Hva skal man si om Hong Kong? Spredt by med mange mennesker (ca,7,2mill) er en ting. Hong Kong har det meste for de fleste. Skyskrapere - både nye og gamle, fine parker, øyer med mye fjell og natur, og verdens tettest befolkede område. Vi har bodd noen dager i Kowloon og merket befolkningstettheten på nært hold. Vi har også besøkt den største øya, der det er litt mindre folk og mer natur. Her er bildene våre.

Her er inngangen til hotellet vårt i Chungking Mansions. Veien foran er Nathan Road - hovedgata gjennom Kowloon. Der det er mest folk midt på bildet går vi inn og gjennom et slags senter av pengevekslingsboder og selgere av alt mulig rart. I tillegg til dette er det mest sannsynlig 100-vis (jeg overdriver ikke) av hoteller i de forskjellige byggene som er så inni hverandre at man ikke merker hvor det ene slutter og neste starter når man går rundt inni labyrinten. Det merka vi en gang vi skulle prøve å ta trappene istedenfor heisen og fant ut at vi var i feil bygg da vi kom til 14.etg der hotellet vår skulle ligge :) 

Her er grunnen til at vi prøvde oss på trappene en gang. På kvelden er det kø for å ta heisen. Det er plass til 5-6 personer i heisen, og køen blir lenger seinere på kvelden. Dette er en middels kø. Det er alltid noen som skal til 16.etg, og heisen er meget treig... Det ble fort 10-20min venting på heisen hvis man ville bruke den etter kl.18-19. Underholdninga er å se på de som står i heisen på skjermen mellom heisene. I Hong Kong er det kameraer over alt. 

Her er oversikten over hva som finnes i de forskjellige etasjene som disse heisene går til. Som man kan lese, er det 3-4 hoteller i hver etasje på denne oversikten. Bak oss er det en lignende oversikt for partall-etasjene. Dette er for blokk B, og det finnes mange blokker i dette komplekset = 100-vis av hoteller... og uendelig mange folk som skal opp og ned med heisen hele tiden.

Hong Kong er et dyrt sted på mange områder. Overnatting er en av de. Derfor må man belage seg på litt trangere fasiliteter her. Vi har 9m2 å boltre oss på. Jeg står i hjørnet ved utgangsdøra og tar bildet. Det funka egentlig helt greit. Bagasjen gikk under senga og vi bevega oss en om gangen. Dusjen er plassert rett over doen, så man lener seg litt over skåla for å vaske overkroppen og hodet :) Stativet man henger håndklene til tørk på er bak do-døra, og når det er nede og i bruk får man 20cm mindre dør-åpning. På pluss-siden har vi kjøleskap, egen do og dusj og a/c. Rett uttafor døra har vi gratis vann og mikro til matlaging. LUXUS!

En del av Hong Kongs skyline sett fra Signal Hill Park i Kowloon. Denne disen ble vi ikke kvitt de dagene vi var der.

Her har vi tatt en Star Ferry over sundet, til Hong Kong Island, og vi står i Hong Kong Park. Et ganske stort område med dammer, trær, fontener, kunstige fosser og fuglereservater. Alle dammene er fulle av karper og skilpadder.

Utsikt fra et tårn i Tai Chi Garden i Hong Kong Park. Bygget med striper på kryss og tvers (Bank of China) ser man stort sett fra alle kanter av byen. De to like "Lego-byggene" er LIPPO-byggene.

En av de mange forskjellige fuglene i Edward Youde Aviary i Hong Kong Park. Et slags stort fuglebur man kunne gå rundt inni.

Man kan nesten ikke dra til Hong Kong uten en tur opp til Victoria Peak. Der blir man belønnet med denne utsikten. I disen på andre siden av sundet ligger Kowloon der vi bodde.

Vi lot nysgjerrgheten vinne og kjøpte en søtpotet-is på Mc Donalds på Victoria Peak. Ikke det beste vi har smakt, men den gikk ned. Søtpotet-delen var lilla, mens den andre halvparten var vanlig hvit vanilje. Verdt et forsøk :)

Her sitter vi i "trikken" som kjører opp og ned mellom Hong Kong sentrum og Victoria Peak. En meget bratt tur på skinner, med tidvis fantastisk utsikt.

Typisk gate i Hong Kong. Mange biler og høye hus.

Her har naturen gjort sitt beste for å klamre seg fast der den kan.

Ingunn på Mid-Levels Escalator i Hong Kong. Verdens lengste utendørs rulletrapper med tak. Litt juks i våre øyne siden de 800 meterne med rulletrapp er delt opp i mange separate rulletrapper. Men vi måtte ta turen opp - og ned måtte vi gå ved siden av rulletrappa. 

Star Ferry. Disse båtene går fram og tilbake mellom Kowloon og Central Pier i Hong Kong hele dagen. Veldig hendig og billig transport over vannet. Billett kjøpes på automat og koster snaut 3kr per pers.

Disse jordbærene (eller hva det nå er) var ikke fullt så billige. De koster 228HK$, noe som tilsvarer drøyt 250kr. FOR 12 JORDBÆR!! De er riktignok japanske, men jeg regner ikke med de er fulle av gull... Kanskje overflødig å si at vi ikke kjøpte de for å sjekke...

Det berømte lys-showet i Hong Kong. Mange av bygningene blinker i takt til musikk i 14 minutter hver kveld. Jeg har sett det før og ble mer imponert første gangen, men det er absolutt verdt tiden å se det. Det er noen tusen lyspærer i sving for å få det til.

Gate i Kowloon.

Ingunn krysser en vei langs Nathan Rd. Vi er på vei til verdens tettest befolkede sted...

...Mong Kok. Dette er et område i Kowloon der det bor 130000 menneker pr km2. Til sammenligning bor det 1427 mennesker pr km2 i Oslo og 13,5 mennesker pr km2 i Norge... 

Mong Kok. Ikke fullt så mange mennesker akkurat her.

Noe av det jeg forbinder med Hong Kong er disse reklameskiltene som henger over fortauene. Dette er også i Mong Kok.

Ingunn i Tung Choi Street (Ladie's Market) i Mong Kok.

Mong Kok har ikke bare mange folk og reklameskilt. Dette er en del av Grafitti Wall of Fame. Den strekker seg noen hundre meter på begge sider av denne trange gata. Vi gikk ikke helt gjennom, men inn et stykke fra begge sider. Midt på bodde det noen tvilsomme folk og vi var helt alene i denne smale og bortgjemte gata... Bedre å være på den sikre siden når man går rundt å tar bilder.

Dette er en Flamingo-dam i Kowloon Park. 

Her er vi på tur over til Hong Kong igjen med Star Ferry.

En dobbeldekker-tram i Hong Kongs gater. Disse skal være de siste igjen av sitt slag i verden sies det.

Times Square i Hong Kong. Ikke fullt like imponerende som i NY, men kult nok. Det var mer enn dette, men ikke plass på bildet .)

Bank of China by night.

Hong Kong skyline sett fra ferjeterminalen til Star Ferry.

Ny øy, fortsatt Hong Kong. Dette er Tai O, en fiskerlandsby på Hong Kongs største øy, Lantau. Det tok oss en båttur på ca.40min og en busstur på 55min å komme hit fra Kowloon. Vel verdt turen.  

Har ikke følelsen av at man er i Hong Kong når man går rundt her i Tai O.

Tørking av sjømat av alle slag var meget populært i Tai O. Det ga ikke akkurat noen velduftende lukt i gatene med flest utsalg, men var en del av sjarmen.

Fortsatt i Tai O.

En liten busstur fra Tai O ligger Ngong Ping, ganske høyt oppe på et fjell på Lantau. Her var det bl.a. et kloster og en stor Buddha.

Ingunn er på vei opp til Tian Tan - Verdens største sittende Buddha i bronse. Den er 34m høy og veier 250tonn. Har ikke regna ut BMI, men han er nok litt på den tunge siden...

En av 6 statuer rundt Tian Tan.

En fin spasertur fra bronsebuddhaen ligger Wisdompath. Mange halve trestammer med kinesiske visdomsord skrevet på de. Det var mange muligheter for lange turer i området, men vi var ikke skodd for disse dessverre. 

Ved klosteret kunne man som alltid kjøpe røkelse og fyre opp for hell og lykke. Forskjellen her var at disse røkelses-pinnene var gigantiske. Vi har i hvert fall ikke sett noen større. Det så ut som en røykfull skogbrann i området foran kloster-inngangen.

En av hovedattraksjonene i tillegg til Tian Tan (Bronsebuddhaen), er tau-banen opp og ned. Vi tok den bare ned fra Ngong Ping. Her sitter vi i vogna vår på vei ned.

Mer utsikt fra tau-banen. Det ser ut som de bygger en lang bro over til en annen øy der nede.

Ingunn i taubane-vogna med Tung Chung i bakgrunnen. Turen var 5,7km lang og tok ca.25min. Utrolig fin utsikt hele veien. Vi så bl.a. ned på flyplassen - ikke den fineste utsikten på turen, men kult å se. Flya så veldig små ut fra der vi satt. Ellers var det fjell, dal og hav og til slutt et lite stykke gjennom byen Tung Chung.

Ikke alle i vogna vår nøt utsikten. Dama her satt å klamra seg til stolpen hele veien ned, mens sønnen hennes på ca.4år skreik av begeistring mens han snakka/skreik med faren sin - HELE veien. Skulle hatt ørepropper med oss..

Vi har trivdes ganske bra her i Hong Kong. Ankomsten var litt røff pga alle de påtrengende folka de få meterne fra bussen til heisen opp til hotellet vårt. Vi går forbi et 10-talls menn i dress hver gang vi skal ut eller inn som alle vil selge oss skreddersydde dresser, falske klokker og vesker, og ikke minst hasj. Etter å ha takka bestemt nei til alle den første dagen, har vi gått over til bare å ignorere de totalt. Det tar for mye tid å gi en høflig respons til alle sammen. Regner ikke med de forventer det heller. Ellers er det fascinerende med alle de store og kule bygningene, og alle de rare menneskene man ser over alt. Byer som Hong Kong er egentlig veldig kule å være i, men også slitsomme pga trengselen hvor enn man skal gå.  

I dag er det siste dagen vår i Hong Kong og vi har henta passene våre med visum til Kina klistra inn. Endelig i boks. Av en eller annen grunn er jeg alltid nervøs når det gjelder sånne visum-søknader. Det virker så seriøst og ofte er det mange papirer og annet tull som må være i orden. På forhånd hadde jeg lest og sjekka hva vi måtte ha med. Styra en del for å printe og kopiere det som trengtes og møtte opp vel forberedt. Det viste seg at de ikke trengte annet enn pass, bilde, en innreise-lapp vi fikk da vi ankom H.K. og en utfylt søknad som vi fikk av de. Alt jeg hadde styra med på forhånd var bortkasta... Sånn er det også ofte. Man leser og stresser og gruer seg, men alt ordner seg stort sett veldig greit. Nå er vi klare for det virkelige Kina, og i morgen går turen til Guilin.

søndag 28. februar 2016

Langkawi

Ny øy og mer avslapping. Det tok oss en dag å reise fra Lanta til Langkawi selv om vi bestilte en pakke med bil og båt fra et selskap på Ko Lanta. Det virka som om det var første uka på jobb for alle involverte, men de har mest sannsynlig holdt på sånn i mange år. Og det var utrolig mange involverte! Istedenfor å kjøre rett til ferja til Langkawi, måtte vi bytte bil 3 ganger. Dette gjorde så vi missa en båt og måtte vente 2t på den neste. Det er vel sånn det skal være her... TTT. Uheldige hendelser på sånne turer gjør som regel at man kommer i snakk med sine medpassasjerer, og det skjedde også denne gangen. Nok en gang et engelsk par. Dermed ble det en hyggelig slutt på turen og et par nye venner med samme interesser som oss :) Klokka ble kveld, så vi sjekka inn, gikk en tur ut og spiste middag og tok kvelden i hytta vår.

En av minibussene vi tok fra Lanta til Langkawi. Det ble litt trangt, men heldigvis har vi ikke de lengste beina :)

Langkawi. Vi kom inn der det er merket med en båt til Kuah (under ørnen sør-øst på øya). Det er ikke noe kollektiv-transport å snakke om her, så det ble taxi. Heldigvis var vi fem stykker som skulle i samme retning (delt skjebne på turen fra Lanta), så det ble litt billigere. Vi bor helt sør på øya, nesten nede ved båt-merket ved Tengah Beach. Det er her og oppover gjennom Cenang de fleste turistene bor og holder til. De lengste og fineste strendene og alle tax-free butikkene ligger her.

Stedet vi bor på (Tstar Cottage) består av to lange rekker av 4-manns boliger. Her er vår. De på bunnen har ikke a/c, men må klare seg med vifte. Et valg som går på pris og hva man tåler av varme... Tstar er et slags "grønt" sted der man betaler et minimum og alt tilleggsutstyr må betales ekstra for. F.eks myggnetting til senga som er et must, koster ekstra pr dag. Det samme gjelder kjøleskap, rengjøring, bytte av sengetøy og håndkler osv. Litt som lavpris-fly. Klarer man seg med lite, blir det billig. Vi har klart oss med å leie myggnetting bare. Uten det hadde vi ikke vært folk etter noen dager her. Det er ikke mer mygg enn andre steder, men et par mygg surrende rundt hodet på natta er to for mye hvis man skal få sove.

Det er ikke bare mygg her vi bor... Det er mange små kunstige dammer som inneholder fisk og frosker. De grønne froskene bor stort sett i dammene, mens de brune dukker opp i vindus-rillene på terrassen vår om kvelden (til fruens store fortvilelse). En kveld hoppa en av de ned og landa med et smell på bordet vårt. Jeg satt der aleine (heldigvis) og skvatt litt, men etter dette har Ingunn vært meget skeptisk til å sitte ute etter at våre små "venner" dukker opp hver kveld. Jeg syns de er litt kule. Bare se på holdninga til de brune froskene. Ser ut som de har plenty av sjel og vet hvordan de skal posere for kamera :)

I tillegg til insekter og frosker, har vi en gjeng med apekatter som holder til i området. Her har de kommet på besøk mens jeg smører frokost en morgen. De er ikke alltid like nærgående, men vi ser de hver dag. Det står skilt over alt her om at man ikke må legge fra seg noe ute pga denne nysgjerrige gjengen. Et tips det sikkert er lurt å følge...

Ingunn på Tengah Beach som ligger ca.4min gange fra oss. Her er det veldig få mennesker og masse fin sand å boltre seg på. Vannscooteren er veldig sjelden i bruk, så det er stille og rolig der. Det har vært litt deilig vind mens vi har vært her, men denne har en tendens til å bre sand over oss når vi ligger å griller. Det hører vel med på en sandstrand... :)

Dette er Cenang Beach som ligger langs øyas turist-sentrum. Den er lenger og mye tettere befolka enn Tengah Beach, og det er mye mer aktiviteter både på land og i vannet. I bakgrunnen kan man se et fly gå inn for landing på flyplassen som ligger litt bortafor.

Også her på Langkawi leide vi oss en scooter for en dag for å ta en titt rundt på øya. Vi starta med en tur hit til Skycab - en gondol som tok oss til en høyde med fin utsikt over øya og havet rundt. Det var en meget bratt stigning opp og ned igjen ved denne fjellveggen. Det beste var at gondolen tok ekstra fart ut fra stasjonen på denne toppen da vi skulle ned igjen, så man fikk litt berg-og dalbane følelse :)

Utsikt fra toppen av Skycab (gondolen). Som kartet tidligere i innlegget viser, ligger denne toppen sør-vest på øya, og dette er utsikt østover.

Skybridge ligger en liten gåtur ned fra toppen av gondolen. For oss er dette et slags landemerke for Langkawi. "Alle" drar hit og tar bilder - derfor er det dette og de hvite strendene vi forbinder med denne øya. Begge deler er verdt turen hit.

For å gå ned hit til Skybridge, måtte vi fylle ut et skjema der vi tok det fulle ansvaret for oss selv på den farlige turen på 230 meter ned til brua. Spaserturen ned var en vanlig sti og en del trapper omgitt av trær. Ingen ville tenkt på at dette kunne være farlig hvis det ikke hadde vært for dette hysteriet med skjemaet og de muntlige advarslene. Fikk litt følelsen av å være i USA... Overdreven "sikkerhet" for å ikke kunne bli saksøkt sikkert. Det var uansett ingen fare for liv og helse for vår del. Vi klarte oss fint både ned og opp igjen :)

Ingunn på Skybridge. Det var noen glas-felter her og der på brua, men de var såpass slitte at man nesten ikke så gjennom de. Ellers hadde det vært en kul effekt å se rett ned i juvet under brua.

Etter gondol-turen, gikk vi på et 3D-museum. Vet ikke hvorfor det kalles museum, men morsomt var det. I alle rom var det forskjellige bilder der man kunne posere og ta kule bilder.

Dette var mye farligere enn Skybridge :)

Panda på 3D-museet.

Stilig???


Enda en nesten-ulykke...

Etter 3D-museet satte vi kursen nordover til denne såkalte svarte stranda. Det var ikke akkurat sammenlignbart med de svarte strendene vi så på Hawaii, men et fint nok sted å ta et par bilder. 

Fra en topp til en annen. Her står vi nesten på øyas høyeste punkt -  Gunung Raya. Toppen ga ikke like bra utsikt som dette (uten å betale), så vi var der, men tok bildene langs veien ned igjen. Toppen ligger 881 m.o.h. Byen vi ser nedenfor er Kuah, der vi ankom med båt.

Dette er et annet bilde som går igjen når man søker på Langkawi. Denne ørnen står på havna i Kuah.

På vei tilbake til scooteren vår fra ørnen på havna, så vi denne Varanen svømme rundt i en dam. Det var flere av de så vi da vi gikk videre. Denne var vel rundt en meter lang. På bildet stikker tunga ganske langt og rett ut på leiting etter mat.

Her er maten vår - en kyllingburger på gata i Cenang. Den smakte fortreffelig og kosta hele 6kr. Har vært der noen ganger i løpet av oppholdet :)

Noen av de mange gaterestaurantene i Cenang. Her spiste vi stekte nudler med kylling en kveld. Ikke fullt så godt som burger'n på forrige bildet. Varierende standard på maten her, men kan vel ikke klage for mye med det prisnivået vi sikter på... Det finnes mange steder man kan bruke betydelig mer penger på mat her i byen hvis man vil. Vi spiste noe indisk mat første kvelden som var fantastisk, men for dyr for å spise der flere ganger dessverre. Vi prioriterer stort sett å bruke penger på andre ting enn dyr mat.


Siden Langkawi av en eller annen grunn er skattefri på mange områder, har vi hatt følelsen av å gjøre det meste av shoppingen på en flyplass. Det er mange butikker som er fulle av billig sprit, øl, tobakk, parfyme og sjokolade. Akkurat som på en flyplass, men mye av det er billigere. De siste månedene har snacks-inntaket gått betraktelig ned, men vi gikk på en liten ferie-smell her... Det har blitt en del sjokolade pga prisen på skikkelig sjokolade. Siden Japan har det ikke vært mulig å kjøpe skikkelig sjokolade til en folkelig pris, dermed har det blitt lite av det (ikke helt feil det heller...). Her på øya har de M&M's, Cadbury, Marabou, Ritter Sport, Lindt, Mars og det meste av større internasjonale merker (men ingen Freia). Problemet og kanskje litt redning for oss er at vi ikke har a/c eller kjøleskap. Når det ikke blir mye kaldere enn 27 grader i løpet av natta, sliter sjokoladen litt med å holde formen. Dermed kan man ikke hamstre, men må kjøpe og spise samme kveld. Vi har oppbevart en Marabou Daim-sjokolade midt i bagen vår i noen dager, og den holdt seg greit. Men når man åpner noe, må det spises i løpet av kort tid. Vi snakker minutter og ikke timer... Man må knekke/bøye bitene fra hverandre med en gang ellers går det ikke. De siste bitene er vanskelige å gripe tak i pga myk konsistens etter ca.20min. Men vi har god trening når det gjelder sjokoladespising, så vi har klart utfordringene daglig :) Øya i seg selv har avslappende lite å by på for oss. Det fins nok å gjøre for de som vil bruke mye penger, men det er også fint å slappe av på stranda eller i skyggen på terrassen, eller bare rusle rundt i byen på kvelden. Et par dager før vi skulle dra, møtte vi en kar som vi hadde snakka med da vi var i Bangkok. Han bodde tilfeldigvis på samme sted som oss her. Jeg kom hjem fra stranda og han kom humpende på krykker på vei ut til lunsj. Han hadde tryna på scooter og brekt beinet, men var ellers ok. Verden er og blir liten... Det ble en hyggelig middag med han samme kveld fordi han skulle reise hjem dagen etter. Vi blir stadig forundra over tilfeldighetene når det gjelder å møte folk flere ganger på forskjellige steder.