Vietnam til Laos - Det kunne gått verre :)

Vi har som nevnt i forrige innlegg hatt våre tanker om denne grenseovergangen og en noe lengre busstur enn vanlig. Det tok et døgn lenger enn planlagt, men alt i alt kan vi ikke klage :) Vi ble henta på hotellet i Sapa og kjørt til buss-stasjonen et stykke unna (en del av pakka vi bestilte i Hanoi). Der sto det en gjeng med 6 likesinnede, som vi slang oss sammen med. Tilfeldighetene gjorde at vi holdt sammen med disse til vi kom til Luang Prabang og mens vi var der også. Det blir en slags ekstra trygghet i å reise sammen med flere når det skjer mye rart... Vi så aldri noen billett, men guiden vår fikk oss på bussen og den kjørte derfra som planlagt rundt kl.19. Så langt, alt topp!

Her sitter jeg godt plassert midt i bussen fra Sapa til Dien Bien i Vietnam. Bussen gikk ca.kl 19 og skulle være framme i Dien Bien rundt kl.05 neste morgen.

Rundt kl.02 stoppa bussen her og ble stående til 7.30. Vi sov de første timene, men lurte etter hvert på hvorfor vi sto her så lenge. Det gikk litt forskjellige rykter om årsaken, men som bildet viser står det en lastebil og sperrer veien. Noen sa at sjåføren sov, og at vi måtte vente til han våkna før vi kunne komme videre. Ellers var det pågående veiarbeid i området, så det kan også ha vært grunnen. Uansett gikk den neste bussen vår videre omtrent når vi starta herfra og hadde 2t igjen å kjøre. 

Det gikk bare en buss om dagen fra Dien Bien (Vietnam) til Luang Prabang (Laos), så vi tok inn på et gjestehus tvers overfor buss-terminalen. Dette var ikke verdens navle, så etter en tur opp og ned gata som syns i bildet, ble det en rolig dag på rommet. Egentlig deilig det også :) men skulle gjerne kommet oss videre...

Planen var å stå opp å kjøpe billetter kl 5.45 til bussen som gikk kl.7.30. Kl.05.05 ble vi vekka av de Australske søstrene vi møtte i Sapa (Hele gjengen på 8 bodde på samme gjestehus her i Dien Bien). De hadde vært over for å kjøpe billetter, men det gikk ikke noe buss i dag likevel... Plan B ble derfor å dra med en buss som gikk kl.06.00, så vi heiv oss rundt og hadde billetter med den 10min senere :) Dette bildet er tatt på vei mot grensa i Vietnam. Fjell, fjell og mer fjell i dette området. Dvs svingete, smale veier og sneilefart :)

Det er stort sett ikke populært å ta bilder ved grenseoverganger, så dette er tatt et lite stykke inn i Laos. Stemplinga ut av Vietnam gikk veldig greit. Tok 15min for gruppa vår. Etterpå fikk vi en del info om formalitetene for å komme inn i Laos. Kjørte 5km fra den Vietnamesiske grensestasjonen til Laos sin. Der var det en del luker og litt forvirring før alle fikk utdelt papirer å fylle ut før vi kunne fortsette. Disse papirene er stort sett ganske like i de fleste land. Man skriver navn, pass-detaljer, kjønn, formål med reisen osv. Men her var det i tillegg et felt der vi skulle fylle inn "Rase". Det var litt rart, og vi ble usikre på hva vi skulle skrive... Snakka litt oss i mellom i gruppa, og endte vel stort sett med å skrive "Caucation / white". Merkelig ting å skrive i 2015... Det funka i hvert fall for alle, og etter å ha betalt 36$ for visumet, 2$ i turist-skatt og 10000Kip i stemplingsgebyr (i 3 forskjellige luker), var vi klare. Noen ble dratt inn på et kontor hvor de tok tempen og krevde 5000Kip for "helsesjekken", men vi gikk stille forbi mens en annen sto der og dekka for utsikten. Denne "helsesjekken" er noe de bare finner på for litt ekstra inntekt, og har ingen betydning for å få komme inn i landet. Alt i alt gikk det meget smertefritt og relativt fort.

Her ligger bagasjen vår og venter på neste buss videre fra Oudomxay. Vi trodde vi hadde avtalt med den forrige bussen at de skulle kjøre oss hele veien til Luang Prabang, men sånn var det altså ikke. Vi ble dumpa her og venta to timer på bussen videre. 

Her er vi endelig i bevegelse igjen. De to jentene nærmest t.v. er Tyske. Jenta nærmest t.h er Engelsk, gutten er Skotsk. Bak Ingunn sitter to søstre fra Australia. Det var gjengen vi møtte i Sapa. Bagasjerommet på denne bussen var tydeligvis baksetene... Etter hvert kom det på flere lokale mennesker. Noen hadde med seg en høne i hånda, så da har vi kjørt en av de berømte høne-bussene også :)

Veien fra grensa og til Oudomxay var stort sett grei, men etter Oudomxay var det verre. Det var ikke mange meterne med hel asfalt på de 6,5 timene ned til Luang Prabang. Det var oftere at veien så slik ut som på bildet. Gjørmete, smale veier langs mer eller mindre bratte stup. Det ble en ganske spennende tur, men utsikten var upåklagelig! Grønt, grønt og mer grønt så langt man kunne se. Fjell og daler dekka i tett skog og ris-felt.

De fleste husene langs veien så slik ut. Veldig mange hytter laget av flettet siv. Noen hadde plankevegger og det var også noen mur-hus, men flette-husene var de vanligste.

Vi stoppa så vidt her så folk kunne gå på do og kjøpe litt frukt eller grønt. Lokal "Drive-in".

Endelig framme på buss-stasjonen i Luang Prabang. Klokka var 22.00, og vi hadde vært på farten siden kl.05.05. Siste stykket til hotellet (alle endte på samme hotell også) ble med denne tuk tuk-en. En vietnamesisk jente hadde slått seg sammen med oss på den siste bussen, så vi var 9 personer baki og bagasjen ble stabla på taket. 

Siste etappe. Det skrapa faretruende hver gang sjåføren gira, men det gikk sakte men sikkert hele veien til Liberty Guesthouse. Og det var en befrielse å komme fram til et rom med dusj og a/c etter alle timene på veien. Alt i alt ble det en god tur, mye pga vårt nye bekjentskap.

Sapa - Siste stopp i Vietnam

Vi tok natt-toget fra Hanoi til Lao Cai, som ligger på grensa mot Kina, langt nord i Vietnam. Vi delte kupé med et hyggelig par fra Madrid og snakka med de til vi gikk til sengs for natta. Toget rista og gynga som en båt i middels høy sjø, men vi sov greit de timene vi hadde. Klokka 5 banka det på døra. Det var ansatte som gikk der med traller med kaffe og te til salgs. Vi skulle ikke ha noe, så vi slumra videre til toget stoppa 05.35. Overraskende punktlig! Vi ble møtt med en lapp med navnet mitt på og frakta til hotellet Sapa by i en minibuss sammen med 9 andre som skulle på samme tur som oss. Der var det slutt på informasjonen for en stund. Vi ble sittende å vente på frokost og en eventuell guide, men da det tok sin tid og ingenting skjedde, gikk vi opp i resepsjonen og fikk sjekka inn. Etter det var frokosten klar. Vi spiste og etterlyste guiden igjen, og møtte han etter litt fram og tilbake i resepsjonen. Etter det var alt greit resten av turen. Bare å henge på slep og ta inn alle de nye inntrykkene som dette stedet har å by på. Sapa er kjent for sine risterrasser og mange forskjellige lokale stammer som lever i landsbyer spredt rundt i fjellene og dalene her.

Første dagen etter frokost og litt avslapping, gikk vi ned til Cat Cat Village, som ligger ca.3km fra sentrum av Sapa by. Det regna mer eller mindre hele denne dagen, så det var litt sleipt å gå mange steder. Vi fikk god bruk for de nye regnjakkene vi kjøpte i Ho Chi Minh City for nesten 3 måneder siden. Dette var første gangen vi brukte de :)

Besøkte flere hjem hos den lokale H'Mong-stammen i Cat Cat Village. Her er bestemor hjemme med barnebarn, mens de andre voksne er ute og arbeider på åkrene.

Cat Cat-fossen.

Dette var noe av det vi kom for å se - risterrasser.

Mer risterrasser...

Dag 2 i Sapa gikk vi fra Sapa by i øsende regnvær, men det letta og ble bedre og bedre utover dagen. Vi gikk på en del gjørmete stier, men også blant risterrassene som her på bildet.

Her ser man både risterrasser og en av de gjørmete stiene.

Dette var støtte-teamet vårt. Damer fra H'Mong-landsbyen Lao Chai gikk sammen med oss fra Sapa by til landsbyen deres der vi spiste lunsj. Vi lurte litt til å begynne med da de bare hang seg på oss. Da det ble gjørmete, insisterte de på å holde oss i hånda for å støtte oss. Vet ikke om det var så mye støtte, eller om de var mest i veien... Det ble uansett et enormt kjøpepress da vi kom fram til landsbyen deres og satt og spiste lunsj. Da måtte vi absolutt kjøpe noe av de siden de hadde "hjulpet" oss hele veien. Vi var ikke helt fornøyde med dette...

De bruker mye vann-bøffel i dette området. Når de ikke jobber, går de rundt og spiser i risterrasser som er ferdig høstet.

Stort sett står det noen og passser på og "gjeter" kyllinger, men her har de bare latt de gå nedi en vann-renne som de ikke kan rømme fra. Dette var i Lao Chai Village.

Vi kjøpte en veske-bag (som vi har leita etter de siste 6mndr) av denne lille H'Mong-dama i Lao Chai Village. Mye hyggeligere å handle med hu enn med de som hang rundt oss der vi spiste... Følte meg som en kjempe ved siden av henne - det er ikke ofte :)

Her står en dame og banker riskorna av aksene for tørking. Alt arbeidet her er gjort mer eller mindre manuelt. Fra såing til høsting og bearbeiding. 

Noen som koser seg i gjørma :)

Mopedene skal fram her også. På smale betong-stier midt i blant ris-marker, bøfler og turister :)

Bøfler og små kyllinger leker i samme gård. Noen er nok tryggere enn andre her i gjørma...

I Ta Van Village sto disse Dzao-damene. En annen etnisk gruppe i området. 

Her har vi kommet fram til Hoachan-familien i Ta Van Village, der vi bodde en natt. 

Alle i gruppa (12 personer) sov her i andre etasje i huset. Vi hadde madrasser med forheng rundt langs veggene. Nede ser vi en del av spise/oppholdsrommet. De hadde to gode dusjer og en fin do også, så ingen led noen nød. Et veldig fint sted med utsikt over dalen og flere risterrasser og fjelltopper (når tåka og skyene ville vike litt).

Huskatten til Hoachan-familien i Ta Van Village. Ingunn og denne ble selvfølgelig gode venner ved første møte :)

Ris-vin er tydeligvis en veldig viktig del av hverdagen til disse folka. Her heller guiden vår ris-vin i boller som ble plassert rundt på bordene så man bare kunne dyppe glasset nedi for påfyll.

Her sitter vi rundt middagsbordet. Bollen nærmest er fylt med ris-vin. Var vel 3 stykker nedover bordet. Mer enn nok når ingen liker smaken av denne drikken (utenom guiden og vertskapet).

En lokal variant ris-vin med opiums-valmuer oppi. Den skulle visst være 3 ganger så sterk som den vanlige vinen, men vi testa ikke. Opium er ikke lovlig her i landet, men plantene står visst langt oppi fjellene et sted så de skulle være trygge for politiet. De regner nok ikke med hjemmebesøk fra politiet, og følte seg tydeligvis trygge nok til å by gjester på sakene...

Vi gikk gjennom noen slike små landsbyer på vår siste dag på vandring i Sapa. Hadde fått følge av en ny, men mindre gruppe lokale damer denne dagen. Været var også bra fra morgenen av :)

Selv om været var bra, var det fortsatt en del gjørmete stier å skli rundt på...

En bambus-skog vi gikk gjennom.

Fin utsikt?

Stien til venstre gikk vi ned til bunnen av dalen. Den var gjørmete og sleip hele veien... men vi kom ned uten uhell.

Ingunn får en "hjelpende" hånd på vei ned den lange, sleipe bakken.

Fossen som endte i bunn av dalen. Her vaska vi av oss den verste gjørma under skoa. Det var en del som hadde samla seg opp der på turen ned.

Sapa kirke i byen. Gikk oss en runde her etter at vi kom tilbake fra to dagers vandring. Endelig var det oppholdsvær her også. Sapa by ligger ca.500 meter høyere og har derfor ofte regn mens det kan være fint nede i dalen.

Vi sendte noen postkort hjem fra Sapa og uttafor satt denne karen og sov. Typisk vietnamesisk siesta :)

En liten butikk i Sapa by. De gule og hvite kannene til venstre er ris-vin. De fleste lager sin egen, men denne er nok beregnet for turister som vil ha med seg litt hjem.

Sapa Lake.

Utsikt fra Sapa by. (Litt utenfor kjærnen)

Vi bodde i klynga av hus øverst i bildet. Det er en del av Sapa by, som strekker seg litt innover mot høyre. Nede i dalen ligger Cat Cat Village som vi gikk til første dagen her.

Utsikt fra hotell-rommet vårt siste natta i Sapa.

Nå sitter vi bare å venter på å reise herfra med nattbuss til Laos. Gleder oss ikke akkurat til 24t på dårlige veier, men det blir sikkert en opplevelse det også :) Sapa er et veldig fint område. Spesielt hvis man er heldig med været. Det regner mye her og skyer henger over fjellene stort sett hele tiden. Men når de løfter på sløret, kommer mer av bildet fram og det er absolutt verdt en tur hit for å se det.