Inle Lake

Bagan var litt varmere igjen etter kjølige Pyin Oo Lwin. Ved Inlesjøen var det kaldt igjen. Når vi sier kaldt, snakker vi om 14-16 grader i skyggen (og inne på rommet) og 25-30 grader i sola. Store kontraster, men deilig frisk luft så lenge man har klær som passer klimaet. Vi kom hit i en vanlig, stor buss sammen med en haug andre turister. Turen tok 9t og var behagelig begivenhetsløs. Vi kjørte over fjellet igjen og hadde mye fin utsikt. Ellers er det fint å se alle de små landsbyene vi kjører gjennom på slike turer. Framme i Nyaung Shwe, som er byen nærmest Inlesjøen, ble vi møtt av en gjeng taxi-sjåfører som ville kjøre oss. Byen er ganske liten, så vi tok sekker og bag på ryggen og gikk de 500 meterne til stedet vi hadde sett oss ut å bo. Vi fikk rom der og var klare for et nytt sted.

Selgere uttafor bussen vår på en av stoppene fra Bagan til Inle Lake. De er mer underholdende å se på, enn pågående og masete som så ofte andre steder.

Denne ungen var bare hyggelig og vinka :)

Mat-stopp på samme buss-tur. 

Fin natur over fjella mellom Bagan og Inle Lake.

Her har vi ankommet Nyaung Shwe som er nærmeste byen til Inle Lake. Som nevnt over, gikk vi fra bussen til hotellet vårt. Helt grei i den kjølige lufta og relativt rolige byen.

Neste morgen var den kjølige lufta litt vel kald. Frokosten ble servert ute på terrassen på Joy Hotel der vi bodde. Eggerøre, toast med syltetøy, papaya, bananer, te og kaffe. I Myanmar er det vanlig at frokosten er inkludert på overnattingssteder. Det har vi hatt lite av ellers på turen vår i andre land.

Gata og elva rett nedenfor terrassen vi spiste frokost på var travelt opptatt med å losse og lesse tomater som kom inn med båter fra de flytende hagene på Inle Lake.

Her er båtene som tar oss turister på tur på Inle Lake. Det er en lang kanal som går fra Nyaung Shwe ut til innsjøen.

Disse fiskerne står i munningen på innsjøen og viser sine kunster med fiske-kurvene sine for turistene som kommer i båter fra Nyaung Shwe. Jeg ville ikke prøvd på det samme...

Noen båter er lessa tyngre enn andre. Denne kvalifiserer nesten som U-båt...

En annen måte å fiske på. Åra brukes som en slags stylte, støtte-bein og anker. Dermed har fiskeren full kontroll på båten mens han fisker. Det er tydeligvis viktig å stå på tuppen av båten her i Inle Lake. 

De tidligere nevnte flytende hagene på sjøen. De lager et lag av gress og jord og andre saker som flyter på vannet. Her dyrker de en del forskjellige grønnsaker til forskjellige tider på året. Vi så bare tomater i lange baner (bokstavelig talt). Huset som skimtes brukes til å spise lunsj eller ta en middgaslur i. Det står på påler gjennom hage-laget.

En skole i den flytende landsbyen på innsjøen. Det bor ca.600 mennesker i slike hus her.

På tur i "gatene" i den flytende landsbyen.

Vi stoppa en del steder for å se på forskjellige håndverk. På dette stedet smeltet de sølv og lagde smykker av det. På bildene får vi se hvordan sølvet blir smeltet og gjort om til en liten pinne klar til forming av smedene.

Her sitter smykke-makerne og lager sine spesialiteter.

Neste sted lagde de Charoots. De brukte visst nok nicotin-fri tobakk i disse cigar-lignende greiene. Det ferdige produktet ligger på kurven til høyre. Til venstre ligger husken fra en mais-kolbe som blir brukt som filter etter litt bearbeiding. De blir rulla inn i et slags papir til lange stenger som man ser på bordet mellom kurvene. Tobakken i kurven til høyre blir rulla inn i bladene som ligger i midten sammen med en bit av filter-stanga.

Her sitter damene som ruller ca.800 Charoots hver per dag. Sjefen på bruket er han i svart genser midt i bildet. Han har tatt over etter moren sin. Helt bakerst ved vinduet sitter en dame og sorterer bladene som kommer inn i store bunter. Forskjellig kvalitet på bladene (størrelse og farge) brukes til forskjellige typer Charoots eller kastes pga missfarging.

Nytt sted og nytt produkt; Longyi-veving. Dette er den eneste mannen vi så ved en vev. Det er visst sånn at kun menn kan veve stoffet som brukes til menns longyi-er og det samme med kvinner. Vi fikk ikke noe godt svar på hvorfor da vi spurte. Sånn er det bare... Men da er det litt rart vi ikke har sett flere menn på jobb. Det er minst like mange menn som bruker dette plagget som kvinner. 

Her lages det papir som brukes til fine dagbøker og de spesielle paraplyene som selges over alt. Først blir papirmassen banket for hånd til fibrene blir most fine nok. Deretter helles denne guffa over i en form med en slags duk som ligger i et vannbad. Papirmassen blir jevnt fordelt utover denne duken og pyntet med blomsterblader eller annet etter ønske. Deretter tas forma opp til tørk. Når papiret er tørt, rives det ut av forma og kan brukes til det du vil.

Phaung Daw Oo Pagoda på Inle Lake. Her har en munk akkurat mata duene og løper unna etter å ha skremt de litt. 

Inni Phaung Daw Oo Pagoda står disse klumpene med gull som folk fortsetter å bygge på med mer blad-gull. Lappene på bordet har inneholdt et tynt blad med gull. Søppel-kulturen er den samme her på bordet som over alt ellers i landet - bare å kaste fra deg det du ikke trenger der du befinner deg. 

Hjemmelaget bambus-flåte på en side-elv fra Inle Lake.

 Inn Dein Pagodas sto fordelt på flere steder i Inn Dein landsby. Vi kjørte båt hit som en del av turen vår på Inlesjøen.

Nesten oppe på toppen vi så opp på på forrige bildet. Da sto vi på toppen som syns i bakgrunnen på dette bildet.

Stupaene på toppen. Noen som ser Ingunn?

Utsikten en vei fra stupaene på forrige bildet.

I andre enden av Inn Dein landsby står disse ruinene. Stilig hvordan naturen tar seg til rette etter noen år. 

Buddha inni en av stupaene.

 Inn Dein Pagodas.

Her har jeg klatra opp på en tredje topp og ser ned på et større felt av Inn Dein Pagodas. Noen som klarer å finne Ingunn her?

 Inn Dein Pagodas.

På vei tilbake til båten gjennom Inn Dein landsbyen.

På tur ned til innsjøen fra Inn Dein Pagodas. Bak båten ser man en slags sluse. Vi kjørte gjennom en del slike på turen opp/ned til/fra Inn Dein. Nesten så vi hoppa noen ganger begge veier på de med størst fall.

Folkevandring på elvebredden. Skole-og arbeidsdagen er over og folk skal hjem til påle-huset sitt ved Inle Lake.

Oppvaska gjøres i de mest praktiske omgivelser. Vann pumpes opp og slippes ned etter bruk. Enkel konstruksjon :)

Side-elv på Inle Lake.

Postkontor på Inle Lake.

Skulle Ingunn gått i kloster måtte det vært her i Jumping Cat Monastery på Inle Lake. Det gamle tre-klosteret på påler i vannet var fullt av katter som sikkert levde et behagelig liv.

En av kattene i Jumping Cat kloster.

Som sagt... et behagelig katteliv i kloster. Flytende hager tvers over "veien".

Noen som har med seg mat i båten på Inle Lake... Måkene lar seg ikke lure.

Klesvaska tas i elva i Nyaung Shwe. De som ikke må jobbe, står å kjeder seg...

Vi gikk en tur til noen grotter uttafor Nyaung Shwe, og møtte disse på veien.

Vi møtte disse også på en liten topp før vi kom til grottene.

Munken fulgte oss ned i Htat Eian grotta og ga oss lommelykter. Dette var ikke en av de turistifiserte og glorete opplyste grottene man finner så mange steder. Vi var helt alene i mørket.

En av trappene i Htat Eian Cave.

En av flere Buddhaer i Htat Eian Cave. Vi gikk gjennom mange kammere. Jo lenger inn vi kom, jo varmere og klammere ble det. 

Disse dyrene så vi også en del av da vi lyste på vegger og gulv rundt oss inni grottene.

Tilbake i hovedrommet i grottene igjen. Vi kom inn ned trappa rett fram, og gikk ut til høyre før trappa på bildet.

Dette kom vi ut til da.

På denne siden dreiv noen munker å jobba, mens denne karen slappa av med katten sin. Han satt først med katten i fanget, men da jeg spurte om et bilde satt han katten ned på bakken og ville reise seg opp av en eller annen grunn. Jeg syns det var veldig fint sånn det var, med munken i stolen og katten i fanget, sittende foran hytta si. Katten fikk sikkert hoppe opp igjen etter at vi gikk :)

En del av stien på vår lille tur i fjellsiden ved Inle Lake og Nyaung Shwe etter besøket i grottene.

Litt senere kom vi til denne demningen der disse fiskerne sto og prøvde lykken på en liten øy uti vannet.

Enkelt hus med fantastisk utsikt i fjellene ved Nyaung Shwe og Inle Lake.

Her skimter vi Inle Lake fra turen vår. Vi fikk eieren av hotellet vårt til å tegne et slags kart for oss over stiene i område vi ville gå. Dette fungerte ganske bra, men vi måtte ty til vår kjære app: maps.me noen ganger da det ble for mange valg i virkeligheten i forhold til strekene på kartet.

Nesten tilbake i Nyaung Shwe kom vi forbi dette stedet med gamle ruiner og et nytt tempel.

Gammel vokter ved inngangen til det nye templet.

Parkeringsplass i Nyaung Shwe.

Melon-utsalg på et hjørne i Nyaung Shwe.

Lastebilen nærmest er et vanligere syn enn den i bakgrunnen i Nyaung Shwe, men også mange steder ellers i Myanmar.

Nyaung Shwe med utsikt til fjellene rundt.

Nyaung Shwe var en relativt rolig by der man kunne gå rundt uten for mye mas. De hadde ett lyskryss i byen. Ellers var det en blanding av asfalt, sand og grus i gatene som går i et oversiktlig rutenett. Ikke mye å gjøre i selve byen, men innsjøen er absolutt verdt turen hit. Utenom den, er det mange som går turer i fjellene rundt over flere dager. Vi var fornøyde med den ene dagsturen vår i fjellene og dagen på selve innsjøen. 

Pyin Oo Lwin og Bagan

Vi bestilte taxi av guiden vår i Mandalay, og hadde fått inntrykk av at bilen var bare vår. Sjåføren kom litt før tiden, og vi tenkte det var et bra tegn. Guiden vår fra dagen før møtte også opp for å se at alt gikk bra, og det var uventa service. De neste 45 minuttene kjørte vi rundt på kryss og tvers i Mandalay på noe som virka som en jakt etter flere passasjerer for å fylle opp bilen. Sjåføren snakka ikke engelsk, så det var ingen vits i å spørre. Det var bare å vente og se hva som skjedde. Til slutt hadde han finni to personer til, og vi vendte snuta øst ut av byen mot Pyin Oo Lwin som var destinasjonen for dagen. Taxi skulle ta 2t mot 2,5t hvis vi hadde tatt de lokale «pick-up-bussene» som er overfylte med folk og alskens saker. Tidsmessig endte vi vel opp likt, men bilsetene er å foretrekke mot harde tre-benker eller gulvet på lasteplanet på en pick-up-buss. Sjåføren vår snakka og hosta konstant hele turen, og måtte stadig opp med døra for å kvitte seg med overskuddet av slim. Det var tider vi frykta han skulle hoste opp en lunge eller to… Personen ved siden av oss i baksetet sendte tale-meldinger mesteparten av veien. Mulig vi henger litt etter, men vi har ikke sett eller hørt om dette før nå. Funka tydeligvis som SMS, men man snakker og lytter istedenfor. Det må ha vært billigere enn å ringe, for det hadde vært mye enklere mener nå vi. Kanskje Telenor har andre og nye tjenester her i landet? Vi kom til Pyin Oo Lwin og etter instruks fra vår guide i Mandalay, fant han et rimelig hotell til oss. Det første han ville slippe oss av på var et godt stykke uttafor "sentrum", så vi gestikulerte så godt vi kunne at vi ville til et mer sentralt sted. Andre stopp var et sted vi hadde lest om, så det ble bra. Endelig framme :)

Selv om taxi-turen bare var på 2-2,5t, måtte vi tydeligvis stoppe for litt mat og en tur på do litt før vi kom fram. På denne stoppen laget de potetgull og solgte. Dama i dampen på bildet kokte, mens andre pakka det i poser der de sto og kjølna før posene ble lukka og solgt til oss J Smakte helt greit – vanlig salt potetgull.

Vi bodde i den ene enden av Pyin Oo Lwin sentrum, og dette er utsikten fra vinduet på rommet vårt. Klokketårnet blir omtalt som Big Ben, men heter Purcell Tower og ble bygget i 1936. Vi hørte det slo hver time vi var i nærheten av det. Det var betydelig kaldere her i byen enn i Mandalay, så da vi skulle sove brukte vi flere tepper fra de ekstra sengene som sto på rommet vårt. Det funka J

Sikringsskapet i resepsjonen så ut som noe Reodor Felgen kunne ha laget, bare at han hadde konstruert det mye bedre. Strømmen gikk da vi var der, men de skrudde og ordna i "skapet" og fikk i gang aggregatet.

Byen var full av slike hestevogner. Tydeligvis et populært fremkomstmiddel for turister, selv om vi ikke så så mange turister i byen da vi var der.

Her er hovedårsaken til at vi tok turen til Pyin Oo Lwin – Anisakan Falls. Vi fikk etter litt om og men tak i et par mopeder med sjåfører ved hjelp av en som jobba på hotellet vårt. De kjørte oss nesten fram til fossen, men det siste stykket var grusvei og veldig bratt nedoverbakke (og opp igjen samme vei etterpå) som vi måtte gå. De anslo 45min ned og 1t opp, men vi holdt et normalt tempo og brukte omtrent halvparten av denne tiden. Fossen var mektig og fin, og den ser definitivt bedre ut i virkeligheten enn noe et bilde kan formidle. De små figurene som står foran fossen er oss. Vi møtte et par fra Norge her (av alle steder!), og slo følge med de opp igjen til mopedene våre. Vi har ikke møtt noen tilfeldige, reisende nordmenn siden NZ i januar i fjor, så dette var litt rart, men veldig hyggelig.

Resten av dagen i Pyin Oo Lwin gikk vi rundt og kikka litt. Vi kom innom dette markedet der geiter gikk fritt blant folk, og alt som hører hjemme på et marked på disse kanter. 

Neste morgen dro vi videre med buss til Bagan. På denne etappen ble det en behagelig minibuss som brukte 6t. Å finne transport til de steder man vil, er ikke alltid like lett. Dermed må man tilpasse ruta etter hvor det er enklest å forflytte seg fra der man er. Ellers er det enklere enn vi trodde å finne transport og steder å bo. Det er høysesong nå, og etter det vi har lest anbefales det at man booker begge deler på forhånd. Vi tror det har skjedd mye siden boka vår ble skrevet i juni 2014, for vi har ikke hatt noen problemer på hele vår tur (dette skrives i Bangkok etter endt opphold i Myanmar). Framme i Nyaung-U, som er byen der de fleste bor i Bagan, ble vi spurt hvor vi skulle bo. Vi hadde ikke booket noe sted, så vi sa vi ville ha noe billig. Personen som spurte, ringte et sted og ga meg telefonen. Etter litt fram og tilbake på haltende engelsk la jeg på og sa at vi ville dit. Grunnen til at de spurte mens vi fortsatt var i bussen, var at de skulle kjøre oss. Bra og uventa service! Stedet jeg hadde snakka med, viste seg å være det stedet vi egentlig hadde sett oss ut i Lonely Planet, så det passa oss bra. Vi pleier å sjekke litt på forhånd, men ikke bestille noe. Dermed er vi frie til å velge noe som kanskje er bedre når vi ankommer et sted. Eller vi ender opp med noe verre… Denne gangen var vi heldige J

Vi sjekka inn og fikk en del info om Bagan. Vi rakk også en kjapp middag før vi gikk til Buleithi Pagoda der vi så solnedgangen fra. Hotellet vårt lå mellom Nyaung-U og Old Bagan, og vi var dermed i gang-avstand til mange fine pagoder. 

Neste morgen sto vi opp tidlig for å få med oss soloppgangen også fra samme sted. På bildet ser vi rundt 20 varmlufts-ballonger som gjør seg klare til en tur over pagodene i soloppgangen. Et merkelig syn…

Her er ballongene i lufta og sola på vei opp. Et meget vakkert syn fra der vi satt på toppen av en pagoda.

Bagan har rundt 2200 pagodaer og templer. Det skal mye til å se alle, og vi var godt fornøyde med det vi fikk med oss på de to dagene vi var der. Ikke alle hadde navn på et språk vi skjønte noe av, og dette er ett av de for oss navnløse.

Tabatkya Stupa.

Enda et navnløst (for oss) tempel. 

Ananda Phaya (Tempel). Dette er ett av de større og mer kjente templene i Bagan.

Inni Ananda Templet.

Ingunn kjører El-scooter blant templene i Bagan.

Shwesandaw Pagoda. Enda et av de store og kjente i Bagan. Her var det populært å se soloppgang og solnedgang fra pga høyden og selvfølgelig utsikten rundt. Vi dro hit midt på dagen for å unngå de store folkemengdene, og så heller solnedgangene fra andre templer.

Ingunn på vei opp på Shwesandaw Pagoda. Bratte trapper og glovarme rekkverk!

Utsikt fra toppen av Shwesandaw Pagoda. Det er mye pga utsikter som dette at folk (og vi) besøker Bagan. Hvor ellers kan man se så mange kule bygninger stikke opp mellom trærne i alle retninger?

Posering på El-gliset vårt foran Myauk Guni Phaya. Det var tidvis litt vrient å manøvrere de små hjulene til scooteren når sanda på stien ble for løs og dyp, men vi klarte oss fint :) Tok det pent og rolig og brukte våre 4 støttebein.

Dhamma-yan-gyi Pahto.

Stort sett alle templene (pagodaene) var bygget på samme måte inni. Det var en eller flere ganger rundt i en firkant. Her går vi rundt i den ytre gangen i Dhamma-yan-gyi Pahto. Jo større templene er, jo flere slike ganger er det innover mot midten.

I midt-seksjonen sitter det en Buddha på hver side (dvs 4 stykker). Denne sitter i Dhamma-yan-gyi Pahto.

Her har vi en levende "Buddha" i et av vinduene i Dhamma-yan-gyi Pahto. 

Noen av templene hadde mer eller mindre tydelige veggmalerier i gangene. Sulamani Pahto er det mest kjente for sine store og relativt tydelige og fine veggmalerier. Her ser man også 2 av gangene / sidene med 2 av Buddhaene midt på hver side, så vidt synlige gjennom en åpning. De nærmeste litt mindre Buddhaene kommer i tillegg og er en del mindre.

Det var en del små landsbyer her og der blant templene. Der bodde de som dyrker marka og lever sitt normale liv i et område som for oss er en turist-destinasjon. Her møtte vi et par gjetere som driver buskapen sin med geiter og kuer fra A til B.

Utsikt fra toppen av Pya tha da Pagoda.

Trappa ned igjen fra toppen av Pya tha da Pagoda. Disse trappene er ofte veldig trange og relativt mørke. Noen var totalt svarte, så vi måtte fram med lommelykt for å se de ujevne trinnene opp og ned.

Dhamma-za-ka-Zedi.

Man blir sulten av tempel-utforsking, så vi stoppa innom hos denne dama for å fylle på litt. Maten ble laget på dette gass-apparatet og smakte helt fortreffelig. Kald brus fikk vi også fra en kjøleboks fylt med is. Vanlig praksis der de ikke har strøm.  

Tayok-pyi Pagoda. 

Buddha i veggen på Tayok-pyi Pagoda.

Her var det bare å vike for de som er større enn oss... Okse-ekspressen går først :)

Pynt et stykke opp på Sin-byu-shin Complex.

Her sitter jeg og venter på solnedgangen på toppen av Pynt på Sin-byu-shin Complex. Vi var nesten alene der frem til like før sola gikk ned. Da kom det noen scootere og et par biler til, men det ble fortsatt ikke overfylt på noen måte. Vi fikk tips om dette stedet fra et par venner som hadde vært her før oss. Det skulle være et fint sted å se sola gå ned uten de store folkemengdene som samlet seg på Shwesandaw Pagoda. De hadde rett :)

Veien opp til toppen av Sin-byu-shin Complex var ikke for hvem som helst. Her skal man ikke være for stor på noen måte hvis man ikke vil bli sittende fast halvveis opp.

Litt før sola gikk ned satt vi og nøt utsikten fra Sin-byu-shin Complex.

Her er hva vi så...

På vei inn til noen av de store templene var det slike markedshaller / turistfeller. Her er vi på vei inn i Shwe-zi-gon Pagoda som ligger i Nyaung-U, der de fleste turistene bor for å se templene i Bagan.

Shwe-zi-gon Pagoda. Denne står i midten av komplekset og tar hovedoppmerksomheten fra de fleste som besøker stedet. Det fins en del mindre templer rundt også. De hadde også her en liten buddha som man kunne klistre blad-gull på hvis man ville. Ikke like imponerende som den vi så i Mandalay.

Shwe-zi-gon Pagoda.

Jeg står langt oppå Shwe-lake-too Temple for å få utsikt over området rundt (utenom da bildet ble tatt). 

Her sitter fotografen av forrige bildet og kikker opp.

Her står vi på taket på et lite kloster med Hti-lo-min-lo Temple i bakgrunn.

Vi tok en tur innom havna i Old Bagan. Hit ankommer folk og varer som tar vannveien. 

Gu-byauk-gyi. 

Vi var heldige og fikk se og møte en Long-neck lady i Old Bagan. Så flere senere på Inle Lake, og alle sitter og vever på samme måten som denne dama gjør. Ringene rundt halsen veier til sammen 6kg og de rundt beina veier til sammen 2kg. Dette er maks av hva de har her i landet. "Ringene" er en lang bit metall som surres rundt halsen. De starter med noen få runder når de er 5-7 år, og bytter de ut med lengre biter / flere runder etter hvert som de blir eldre. Halsen blir ikke lengre, men kragebeinet blir dytta litt ned, så halsen ser lengre ut. Vi spurte litt hvorfor de har eller ikke har disse ringene, men fikk ikke noe bra svar egentlig. Det virker som det er mest for å bevare en kultur. Har sett tall som sier at det skal være ca.60000 slike Long-neck damer igjen i Myanmar, men vet ikke om det stemmer.

Law-ka-nan-da Pagoda. Enda en diger klump med velformet "gull". 

Elva som renner forbi Law-ka-nan-da Pagoda, nye-og gamle Bagan og Nyaung-U.

Etter et par dager i Bagan var vi akkurat passe mette av templer, og klare for å dra videre. Bagan er fantastisk og bør stå på alles liste hvis man skal til Myanmar. Vi mener det overgår Angkor Wat i Kambodsja også, men det er så klart smak og behag. Bagan er mer urørt og mindre utviklet enn Angkor, og mange av templene gir følelsen av at man er de første som er der. Uansett hvilket tempel man klatrer opp i, kan man se utallige andre templer rundt seg i alle retninger. Det er ikke så mye annet å si enn: Reis hit og opplev stedet selv!